Sensur i musikk

Musikken er følelsenes språk, og kan oppfordre oss mennesker til handling. Dette er kanskje én av grunnene til at sensur av takt og tone med tilhørende tekst fortsatt er utbredt innenfor alle kulturer. Så hvor går grensen mellom kunstnerisk frihet, ytringsfrihet og krenkelser? Skal musikere bedrive selvsensur for å skåne andre? Jan Sverre Knudsen Kjersti og Anniken har lenge lengtet etter en lengre prat om musikk, og fikk endelig professor i musikkvitenskap og musikkpedagogikk ved HiOA, Jan Sverre Knudsen, på besøk. Knudsen er i disse dager aktuell som medredaktør for antologien»Researching Music Censorship«. Boka er resultat av et nordisk forskernettverk støttet av Nordforsk. Jan Sverre har vært koordinator for den norske avdelingen av nettverket. Vi får servert eksempler på låter som har blitt fjernet fra offentligheten i både inn- og utland – akkopagnert av tankevekkende historier: I 1977 ble Arne Domnérus’ jazzversjon av Norges nasjonalsang stanset, i 2011 ble Rami Essam fengslet for sin protestlåt mot Mubarak og i 2012 fikk søstrene Vahdat de Iranske myndighetene på nakken grunnet sang i det offentlige rom. Og vi spør oss selv: Hvorfor blir musikk sensurert, hvem gjør det, hvor skjer det og hvordan skiller dette seg fra annen type sensur? Fight the power: Arne Domnérus – Ja Vi Älskar (YouTube). Rami Essams protestsang på Tahrirplassen (YouTube). Torbjørn Egner – Vesle Hoa (YouTube). Pussy Riot – Punk Prayer «Virgin Mary, Put Putin Away» (YouTube). D12 – Purple Pills (YouTube). Mahsa Vahdat & Marjan Vahdat – Twinklings of hope (YouTube). Inger Lise Rypdal – Fru Johnsen (YouTube). Hkeem og Temur – Fy faen (YouTube). Intervju med Moddi om forbudte låter (Lindmo, NRK). Researching Music Censorship – http://www.cambridgescholars.com/researching-music-censorship De andre redaktørene er Annemette Kirkegård (Københavns Universitet), Helmi Järviluoma Mäkele (University of Eastern Finland) og Jonas Otterbeck (Lunds Universitet).