Tre hjemløse menn og et milliardkonsern

Hva om det viktigste du har gjort aldri vil stå på en CV - ville du turt å stole på det? Det er et ubehagelig spørsmål for mange. Vi er opplært til å dokumentere, bevise og presentere. og alt det som ikke lar seg sette inn i en rubrikk, det teller liksom ikke. Men jeg tror det er omvendt. Jeg satt nylig i en bil med to unge gründere på vei til et møte. Vi snakket om livet og selskapet deres og hva som drev dem. og så sa en av dem noe i forbifarten om en periode han hadde bodd på gata. Nesten som en bisetning. Da sa mannen i baksetet, like rolig: "Ja, jeg også." og jeg satt der og tenkte: jeg også. Vi tre hadde alle, på hvert vårt vis og av helt ulike grunner, opplevd å ikke ha noe. Ingen plan, ingen penger, ingen fasit. og det hadde gitt oss alle noe jeg vil prøve å sette ord på: vi hadde lært at vi tålte mer enn vi trodde. og at når alt er borte, finner man ut hva som faktisk er viktig. CV er fint. Men disse gründerne vekter noe annet høyere - livserfaring, motgang, folk som har kjent på noe ekte. "Har du ikke gått på skole? Pluss i boka. Har du levd på gata? Du er inn." Det er ikke anti-utdanning. Det er en dyp tro på at det som former deg mest sjelden er det som ser best ut på papiret. Tre ting å reflektere over i dag: 1. Hva er din livserfaring som du undervurderer verdien av? Ikke det som ser bra ut på en CV - men det som faktisk har formet deg. 2. Hvem ser den erfaringen i deg - og hvem ser den ikke? 3. Hva ville du gjort annerledes hvis du stolte fullt og helt på at det du har vært gjennom faktisk er en kvalifikasjon? Og du, i morra skriver jeg om travlhet - og hvorfor det ikke er det tegnet på suksess vi tror det er. Hjertelig hilsen, Peter P.S. Den 8. april setter vi fart - for deg som er klar til å stole på det du har. Du er hjertelig velkommen: https://petersvenning.no/kickoff