Inn til kjernen med Sunniva Rose

Ida Kathrine Gravensteen er lege for de døde – overlege i rettspatologi, forsker, forfatter, formidler (av både rettsmedisin og soppsanking). Vi snakker om veien inn i faget, obduksjoner, rettsgenetikk – og hvor deilig det egentlig er at de døde ikke klager.Vi er også innom justismord, hvordan man som rettsmedisiner må skjerme seg fra medietrykk, og hva saker som Baneheia og dødsfallet til Jeffrey Epstein sier om bevis, tolkning og sannhet. Og ikke minst: den tidligere KGB-agenten Aleksander Litvinenko – det eneste kjente tilfellet av et målrettet drap med radioaktiv forgiftning.Det blir krim, sci-fi, kryonikk, evig liv, lukt på jobb, første nattevakt alene, og tanker om legeutdanningen (og NRK-serien LIS, som vi begge elsker).

Det var dagens store nyhet – og vi måtte selvfølgelig i "studio". Jonny og jeg går rett på hva dette faktisk betyr: Hvor seriøs er satsingen, hva kan Aker Solutions bidra med, hvor passer dette inn i det norske energibildet?Vi snakker også om Kjernekraftutvalgets NOU – hva den sier, hva den ikke sier, og hvor relevant den egentlig er for oss i Norsk Kjernekraft. Og ikke minst: hva innebærer konsekvensutredningen vi nå er i gang med? Hva er det faktisk vi skal utrede?

I denne epsioden har jeg besøk av Raymond Netland – sivilingeniør med over 25 års erfaring innen risikoanalyse og sikkerhetsarbeid fra olje- og gassindustrien, og i dag Principal Consultant i DNV innen risikorådgivning for energisystemer.Vi fikk kontakt etter at Raymond hørte podcasten Ness 353, der Bård Vegar Solhjell hevdet at Norge ikke har det sikkerhetsmiljøet som trengs for kjernekraft – og at kjernekraftverk må være «flystyrt-sikre».Raymond reagerte.For har vi egentlig ikke kompetansen? Eller er dette et eksempel på at “kompetanse” brukes som et litt løst argument – noe som høres riktig ut, men som ofte ikke blir konkretisert?For Raymond har selv gjort nettopp det mange mener er så vanskelig: Tatt med seg sikkerhetskompetanse fra norsk olje og gass, og jobbet med sikkerhet ved kjernekraftverk i Belgia.Vi snakker oss gjennom hvordan risikoanalyse faktisk gjøres i praksis, hva som skiller kjernekraft fra andre industrier – og hva som ikke gjør det. Hvor spesielt er egentlig sikkerhetskravene? Og hvor mye av dette handler om metode, erfaring og sikkerhetskultur?Vi er også innom moderne kjernekraftteknologi, inkludert generasjon 4-reaktorer og passive sikkerhetssystemer, og hvordan disse påvirker både risiko og hvordan man tenker sikkerhet.Hva betyr det egentlig å dimensjonere for ekstreme hendelser? Hvor komplisert er “flystyrt sikkert” i praksis? Og har vi kanskje allerede mye av det som trengs?Kapitler:00:00 Energisystemer, risiko – hva snakker vi egentlig om?03:44 Hvordan jobber man sammen om risiko?06:52 Hvor strenge er sikkerhetskravene i kjernekraft?10:02 Hva er egentlig en risikoanalyse i kjernekraft?12:11 Ulike typer risiko – hva må man ta høyde for?15:45 Aktive vs passive sikkerhetssystemer – hva er forskjellen?19:12 Brann: en av de viktigste risikoene22:31 Hvordan har sikkerheten i kjernekraft utviklet seg?25:27 Hva skjer hvis det faktisk begynner å brenne?30:45 Data, data, data – hvor viktig er det?35:58 Fukushima – hva lærte vi egentlig?39:47 Kabler, brann – detaljer som betyr mye42:57 «Defense in depth» – lag på lag med sikkerhet47:49 Når aktive systemer må inn52:38 Hvordan simulerer man brann og risiko?54:26 Hendelsestrær, feiltrær – hvordan tenker man fremover?56:40 Redundans – hvorfor man bygger dobbelt (eller trippelt)01:00:15 Risiko på tvers av industrier01:01:36 Har vi egentlig utdanningen som trengs?01:06:09 Risiko og mennesker – hvor feiler vi?01:12:03 Kultur og risiko – tenker vi forskjellig?01:18:14 Hvorfor er risiko så vanskelig å kommunisere?01:24:03 Regler, tilsyn, sikkerhetskultur01:29:01 Kan vi bygge ny kompetanse raskt nok?01:55:03 Hvordan ser dette ut internasjonalt?

Denne spesialepisoden er tatt opp under Mineralkonferansen i Førde, 10. april 2026, med Are Tomasgard, 2. nestleder i LO, og Sveinung Rotevatn, daglig leder i Bellona.Temaet er mineralutvinning og gruvedrift spesielt, og industriprosjekter mer generelt.Aller først: er Are og Sveinung i det hele tatt enige om at vi trenger mineralutvinning – og i så fall, hvordan kan det gjøres på en god måte? Må vi ofre natur for å redde klimaet, og hvor viktig er verdiskaping, arbeidsplasser og lokalsamfunn?Sveinung er tydelig mot sjødeponi, mens Are snakker om hvem det er som egentlig blir industriledere i dag – og om hvordan vi kanskje kan bli mer stolte av industrien vi faktisk har i Norge.Vi diskuterer også en konkret, rykende fersk ringvirkningsanalyse for Engebø-prosjektet:«Analysen viser at prosjektet allerede har skapt omfattende ringvirkninger, både for næringslivet i Sunnfjord og for norsk mineralnæring som helhet.» Les rapporten her: https://hubforminerals.no/store-ringverknader-fra-engebo-prosjektet-ny-analyse-viser-milliardverdiar-og-styrkt-kompetanse-i-regionen/

I denne episoden går vi inn til kjernen av kunstig intelligens i helsevesenet – sammen med Ishita Barua.Ishita er lege, AI-forsker, gründer og forfatter av to bøker, med doktorgrad i kunstig intelligens i medisin, erfaring fra Harvard og H.M. Kongens gullmedalje for forskningen sin. Til daglig jobber hun tett på hvordan AI faktisk brukes på ekte pasienter.Så hva er det AI gjør bedre enn mennesker i dag – og hva er det vi fortsatt later som at den er god på?Vi snakker om hva folk flest misforstår, hvor AI faktisk redder liv (ikke bare i boktittel), og hvor det ikke fungerer – fordi virkeligheten er for rotete, og dataene for dårlige.Samtidig handler dette om noe større. I boken Techbros beskriver Ishita et globalt kappløp der teknologi former både økonomi og maktbalanse. Hva skjer hvis Europa ikke henger med? Og er det mulig å kombinere amerikansk gjennomføringskraft med europeiske verdier – uten å ende opp med nye tekoligarker?

Hva får en tidligere Bellona-topp og uttalt kjernekraftmotstander til å snu – og til og med starte et thorium-selskap?I denne episoden møter du Baard Bergfald, som i mange år har vært tett på norsk energi- og miljødebatt. Vi snakker om reisen fra skepsis til entusiasme for kjernekraft, og en historie de færreste kjenner: Da Statkraft ville satse på kjernekraft i Norge – og ble stoppet politisk av olje- og energiminister Åslaug Haga.Og til slutt: Hva tenker han egentlig om kjernekraftutvalget i dag?

Kjernekraftutvalget legger frem rapporten sin om få dager, og vi måtte bare ta en prat:I denne ekstra-episoden prøver vi å komme litt i forkant av debatten: Hva betyr kjernekraft egentlig for det norske kraftsystemet? Hvordan påvirker det strømpriser, stabilitet og fremtidig kraftbehov? Og hvor realistisk er det å få dette til – både politisk, økonomisk og praktisk?Vi er også ærlige på hva vi faktisk bryr oss om i rapporten. Hva utvalget mener om kostnader er helt irrelevant for oss som privat selskap. Det som virkelig betyr noe, er de regulatoriske rammene, så her er vi spente. Samtidig ville det vært oppsiktsvekkende om utvalget konkluderer med noe annet enn det fagmiljøene allerede vet: at kjernekraft er trygt, bærekraftig, og at det finnes gode løsninger for håndtering av avfall.Vi er innom alt fra DNV-rapporter og kostnadsdiskusjoner til datasentre, private initiativ og hvordan kraftsystemet faktisk henger sammen. Vi snakker også om sikkerhet, avfall, kompetanse, og ikke minst hvordan kjernekraft ofte diskuteres i offentligheten.Dette er en aktualitetspod: Litt mer direkte, litt mindre filtrert . En slags oppladning før rapporten lander.---Kapitler00:00Påskesnø og norske tradisjoner02:04Skepsis til kjernekraft i valgkampen04:54DNVs rolle og kostnader ved kjernekraft08:09Kjernekraftens plass i det norske energisystemet11:03Debatt om fremtidige strømpriser og volatilitet14:11Hva forskningen sier om kjernekraftens påvirkning17:08Private vs. statlige kjernekraftinitiativer19:49Datasentre og lokal kraftproduksjon23:01Forskning på strømpriser26:00Kompleksiteten i det norske kraftsystemet31:05Kjernekraft i Norge: forventninger og utfordringer34:31Sikkerhet og regulering i kjernekraft38:11Avfallshåndtering og resirkulering41:50Kompetanse og kunnskap innen kjernekraft47:03Politisk retorikk og offentlig oppfatning av kjernekraft55:03Fremtiden for kjernekraft: muligheter og trusler---Lenker vi snakker om i episoden:https://www.nordnorskdebatt.no/hoyre-krever-tydelige-svar-fra-kjernekraftutvalget/o/5-124-422556https://radio.nrk.no/podkast/politisk_kvarter/l_9bf408bd-59c3-422b-b408-bd59c3022be8https://www.nettavisen.no/okonomi/ntnu-rapport-om-kjernekraft-og-strompris/s/5-95-2958627

I denne episoden møter kjernefysikeren partikkelfysikeren: Jeg har endelig fått besøk av Inga Strümke – partikkelfysiker, AI-forsker og forfatter av Maskiner som tenker.Vi har prøvd å få til denne praten i omtrent ett år (!), så det var på tide at planetene endelig sto riktig.Hva er egentlig forskjellen på partikkelfysikk og kjernefysikk? Og hvordan ender man opp med å gå fra universets minste byggesteiner til kunstig intelligens?Blant annet via en litt uortodoks start: Inga forteller hvordan hun skrev og publiserte sin aller første AI-artikkel litt bak ryggen på veilederen under doktorgraden.Det blir en skikkelig nerdesamtale om fysikk, AI og akademia – og vi rekker til og med innom det evige spørsmålet: Oppdager vi matematikk, eller finner vi den opp?

I denne aktualitetsepisoden tok Jonny initiativ til en rask innspilling:Vi snakker om NRKs pågående gravearbeid i kjernekraftsaken, og går gjennom flere av temaene de har vært opptatt av: Hva sier forskningen egentlig om avfall fra SMR? Hva er greia med grunnleggerhonorar? Og hvordan ser egentlig forretningsmodellen vår ut?Vi er også innom et viktig skille: forskjellen på en nasjonal satsing på kjernekraft – og det vi faktisk driver med, som er et privat initiativ. Det er ikke nødvendigvis de samme spørsmålene, eller de samme svarene.I andre del snakker vi om FrPs nye representantforslag om kjernekraft. Vi forklarer hva det går ut på, hvorfor vi mener det er solid – og stiller samtidig et litt ubehagelig spørsmål: Kommer partier som i prinsippet er for kjernekraft til å stemme det ned likevel?Vi håper vi tar feil. Men vi er ikke helt sikre.

Hvordan ender en naturelsker med doktorgrad i arktisk biologi opp i kjernekraft?Det spørsmålet stilte jeg Øyvind Aas-Hansen.Øyvind er arktisk biolog med doktorgrad fra Universitetet i Tromsø. Han har forsket på blant annet reinsdyr, arktisk røye og fiskevelferd – inkludert et ganske grunnleggende spørsmål: føler fisk smerte, og hva er smerte? Oppveksten på Justøya med speider, fiske og friluftsliv førte ham nordover, til forskning i noen av de mest sårbare økosystemene vi har.Senere jobbet han nesten ti år i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) med atomberedskap i nordområdene: risiko for radioaktiv forurensning i arktiske havområder, samarbeid mellom arktiske land og håndtering av atomdrevne fartøy. Han har også kurset beredskapspersonell om radioaktivitet og stråling – og erfart at selv folk som ellers ikke er redde for noen ting, kan ha en ganske spesiell respekt for akkurat dette temaet. Ofte viser det seg at frykten handler mer om misforståelser enn om faktisk risikoen.I dag jobber Øyvind i Norsk Kjernekraft.I denne episoden snakker vi om veien fra arktisk biologi til atomberedskap – og videre til kjernekraft. Vi snakker også om hva smerte egentlig er, om torsk kan føle den, og om hvorfor radioaktivitet fortsatt er et tema som vekker både sterke følelser og mange misforståelser.

I denne episoden er det endelig tid for Thorium del 2 – og denne gangen er det Sunniva som får forelese for Jonny.Men først: en liten Jonny-update. Selv om det bare er noen uker siden sist vi snakket sammen, har det faktisk skjedd noe ganske stort!Vi snakker også om en ny vitenskapelig artikkel som har fått oppmerksomhet fordi den ser på kreftforekomst rundt amerikanske kjernekraftverk. Viser den egentlig at det er farlig å bo nær et kjernekraftverk? Kort svar: nei. Litt lengre svar får du ved å lytte til episoden ;) (Da hører du også at Jonny er mer «konspiratorisk», mens Sunniva er litt mer «godtroende»…)Deretter kommer vi til hovedtemaet: thorium.Hvorfor snakker så mange om thorium som et mulig alternativ til uran? Hva betyr egentlig at et stoff er fertilt og ikke fissilt? Og hvorfor sammenligner Sunniva thorium med våt ved, mens uran er mer som tørr ved?Vi snakker også om utfordringene med thorium – og om hvorfor akkurat disse utfordringene kanskje kan bli en mulighet for Norge.Vil du høre Thorium del 1, finner du den her: https://www.youtube.com/watch?v=8Nn_Hi1DQSQ

I denne episoden snakker jeg med Carina – biolog, medieanalytiker og lillesøster – om kjønn og energipolitikk.Hvorfor oppleves energi som et mannsdominert felt? Er det interesse, språk, kultur – eller måten vi snakker om strøm og kraft på?I andre del av episoden tar vi det helt grunnleggende: Hva er energi? Hva er strøm? Og hvorfor blir dette så fort komplisert?Spoiler alert: Når det kommer til dette grunnleggende, surrer mange – også menn. Det er stadig de som tror at “kilowatt” er en litt kjekk og grei måte å si “kilowattime” på - det er det IKKE, og i episoden klarer vi opp i blant annet dette.Kanskje er problemet ikke hvem som bryr seg – men hvordan vi snakker…

I denne episoden bytter samfunnsøkonom Øystein Sjølie og kjernefysiker Sunniva Rose plass.Øystein har nemlig lest Sunnivas nyeste bok, «Inn til kjernen – er kjernekraft løsningen for en fossilfri fremtid?», og denne gangen er det han som stiller spørsmålene. Du får en grundig og ærlig anmeldelse av boka – og svar på det Øystein lurte på underveis i lesingen.Helt til slutt stiller han også et større og mer ubehagelig spørsmål:Handler motstand mot kjernekraft egentlig også om motstand mot velstand?

Billig og stabil energi er ikke bare en fordel – det er selve forutsetningen for velstand.I denne episoden er samfunnsøkonom, samfunnsdebattant og forfatter av Oljeboka, Øystein Sjølie, gjest. Vi snakker om den sterke – og ofte undervurderte – korrelasjonen mellom energitilgang og økonomisk utvikling, og hva som skjer når denne sammenhengen forsvinner i energidebatten.Hvor mye koster det egentlig å kutte CO₂? Hva betyr samfunnsøkonomi i praksis? Og hvilke misforståelser preger diskusjonen om hva som er «billig», «lønnsomt» og «bærekraftig»?Dette er en episode om energi, kostnader, prioriteringer – og hva som faktisk driver moderne samfunn.

I denne episoden snakker jeg med Henrik Horne, ekspert på atomsikkerhet og ikke-spredning. Henrik har bakgrunn fra Forsvaret, har jobbet med atomrelaterte problemstillinger i Washington D.C., vært tre år i IAEA, og senere hatt ansvar for tilsyn og regelverksutvikling i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). I dag jobber han i privat sektor, fulltid utleid til IFE, samtidig som han er internasjonal fagekspert for IAEA og doktorgradsstipendiat ved NMBU/NNRC.Dette er en episode om hvilket ansvar, hvilken risiko og hvilket sikkerhetsarbeid som faktisk følger med kjernekraft. Vi snakker om hva som må beskyttes, hvilke trusler som finnes, og hvordan stater forsøker å håndtere alt fra ulykker og sabotasje til tyveri av nukleært materiale og spredning av atomvåpen.Vi kommer blant annet inn på forskjellen mellom safety, security og safeguards – de tre pilarene i internasjonal kjernekraftforvaltning – og hva de betyr i praksis.Videre snakker vi om:- hvordan atomsikkerhetsfeltet har utviklet seg siden 1950-tallet- Norges internasjonale forpliktelser, blant annet under ikke-spredningsavtalen (NPT)- det norske regelverket for sikring, beredskap og tilsyn- reelle trusler: sabotasje, innsideproblematikk og radiologisk terrorisme- hva som må være på plass dersom Norge skal etablere kjernekraftUnderveis kommer vi også inn på FFI-rapporten «Sikkerhetsaspekter ved kjernekraft i Norge», skrevet av Halvor Kippe. Jeg legger ved lenke til rapporten her for de som vil lese mer: https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/sikkerhetsaspekter-ved-kjernekraft-i-norge

Er kjernekraft i Norge i ferd med å gå fra idé til faktisk prosjekt?Jonny Hesthammer er tilbake i studio for å gi en etterlengtet status på hva som skjer i Norsk Kjernekraft – og hvorfor utviklingen nå går raskere enn mange tror. Kan vi starte med konsekvensutredning og konsesjonssøknad for Norges første kjernekraftverk, eller er vi fortsatt i teoriland?Allerede tidlig i samtalen blir Sunniva tatt litt på senga når Jonny spør ikke bare hva tungtvann er, men også hva vektforskjellen faktisk er mellom vanlig vann (lettvann) og tungtvann – noe som ender med hoderegning på direkten 😅. Derfra går vi videre inn i forretningsmodellen, prosjektøkonomi og hva Trondheimsleia Kjernekraft egentlig er for noe.

I denne episoden snakker jeg med Kaja Fjærtoft, marinbiolog og seniorrådgiver i WWF, der hun leder det norske – og globale – arbeidet mot gruvedrift på havbunnen.Havbunnsmineraler har på kort tid blitt et hett tema i norsk politikk, ofte begrunnet med behovet for metaller til det grønne skiftet. Kaja står fast på at akkurat havbunnsmineraler ikke er nødvendige, og at risikoen ved å åpne for utvinning er for stor.I samtalen er vi innom det helt grunnleggende spørsmålet: Hva legger vi egentlig i begrepet «miljø»? Og hva gjør vi når naturhensyn og klimahensyn kan stå i direkte konflikt med hverandre – må vi velge det ene over det andre?Vi snakker om livet på dyphavet, hvor lite vi faktisk vet om havbunnen, og om fenomener som «dark oxygen» – oksygen som (antageligvis) produseres i totalt mørke, og som utfordrer mye av det vi trodde vi visste om liv på jorda. Nettopp denne mangelen på kunnskap er en av hovedgrunnene til at WWF sier nei.Jeg prøver å forstå hva Kaja konkret er bekymret for dersom vi åpner for havbunnsgruvedrift: Hva kan gå galt, hva er irreversibelt – og hvordan veier hun risikoen ved å gjøre noe opp mot konsekvensene av å ikke gjøre noe, i en verden med økende behov for metaller?Vi diskuterer også alternativene: gjenvinning, mer gruvedrift på land, globale verdikjeder kontrollert av Kina, og utvinning i blant annet Kongo og Indonesia. Flytter vi bare belastningen – eller finnes det faktisk bedre løsninger?I samtalen viser jeg også til tidligere episoder som gir nyttig bakgrunn og flere perspektiver på temaet:Havbunnsgruvedrift – grønt håp eller miljøkatastrofe?, med Lars-Kristian Trellevik (Adepth):https://www.youtube.com/watch?v=LV4bU-jGDJYThorium (del 1) – fra tordenguden til Fensfeltet, med Jonny Hesthammer:https://www.youtube.com/watch?v=8Nn_Hi1DQSQ

Hva skjer når en maskiningeniør som har vært med å bygge opp norsk havvind stopper opp og spør: Funker dette egentlig?Og hvorfor er det neste, helt naturlige steget – ifølge ham – å bruke alt vi har lært til å bygge kjernekraft i Norge?I denne episoden er Martin B. Flyvholm gjest. Han er maskiningeniør, har jobbet over ti år med fornybar i Equinor (og i olja før det), vært med på å bygge opp havvind-satsingen, og jobber i dag med strategi. Med den erfaringen i bagasjen har han også valgt å gå offentlig ut mot sin egen bransje – blant annet i kronikken «Dyr og feilslått satsing».Vi snakker om historien om havvind – fra en leken pionérfase med stort rom for læring, til en industri der kritiske spørsmål etterhvert ble møtt med at «det bare MÅ funke».Videre snakker vi om hvordan idealisme, klimaangst og karriereambisjoner kan påvirke vurderingsevnen, hvorfor maskiningeniører (og ingeniører generelt) må tørre å si ifra – spesielt når konsekvensene er store – og forskjellen på å gjøre noe spennende og å gjøre noe riktig.Vi er også innom hvorfor kjernekraft egentlig er ganske… kjedelig (og nettopp derfor bra), myten om at «vi ikke har kompetanse» til å bygge kjernekraft i Norge, og parallellen mellom stadig større vindturbiner og små, modulære kjernekraftverk: er det egentlig ny teknologi?Underveis snakker vi også om ingeniørers kjærlighet til grafer (selv de stygge), om ansvar («vi må gjøre ting riktig, ellers dør folk»), og om hvorfor Martin, som både maskiningeniør og aktiv Ap-mann, mener at kjernekraft rett og slett er arbeidernes kraftkilde.***Kronikken Martin viser til: https://www.dn.no/innlegg/havvind/barekraft/energi/dyr-og-feilslatt-satsing/2-1-1748496Hør også relaterte episoder:Inn til kjernen med Torbjørn Kjus: https://www.youtube.com/watch?v=bG_y_-WtfKM Inn til kjernen med Øystein Heggdal: https://www.youtube.com/watch?v=osq8vK4rb6w&t=22s

Halden har hatt en atomreaktor midt i byen i over 60 år – og det bor faktisk folk rett over den. Hva gjør det med et lokalsamfunn? Og hvordan påvirker det synet på kjernekraft i dag?I denne episoden har jeg besøk av Halden-ordfører Fredrik Holm (H). Vi snakker om hvordan Haldenreaktoren preget byen, hvilke ringvirkninger forskningsmiljøet ga, og hvorfor Halden allerede i 2020 ønsket å være med i prosessen rundt et permanent lager (deponi) for radioaktivt avfall. Og ja – Fredrik lærer meg også å si att-omen på ordentlig haldensisk.Vi går innom hvordan Norge bygde opp nukleær kompetanse på 50- og 60-tallet, brukte den til å bli verdensledende innen olje og gass, og nå kanskje står foran en situasjon der mye av den samme kompetansen kan «sirkulere tilbake» til kjernekraft igjen. Holm mener dette kan bli en stor mulighet – både for næringslivet og for lokalsamfunn som Halden.En del av praten dreier seg naturlig nok om kjernekraftutvalget, som legger frem sin innstilling 8. april. Holm deler hva han forventer, hvorfor han ikke oppfatter utvalget som «fiendtlig», og hva som faktisk står på spill for kommunene. Ikke minst snakker vi om hvilke prosesser som må settes i gang etter 8. april dersom Norge skal ta kjernekraft videre i praksis – og ikke bare i debatten.Vi snakker også om: • hvordan en kommune med trang økonomi kan se både kjernekraft og et deponi som store muligheter, ikke problemer • stemningen i Norske Kjernekraftkommuner • det myteomspunne «eksotiske avfallet» – hva det egentlig er (og ikke er) • hvordan det faktisk er å arrangere folkemøter om kjernekraftverk og deponi i lokalsamfunnet: blir folk sinte og redde, eller går det helt fint?Og midt i alt det tekniske oppdager vi at vi deler det samme første store verdensminnet: Berlinmurens fall.

I denne episoden får du den store teknologigjennomgangen av moderne kjernekraft – sammen med Steffen Oliver Sæle, sivilingeniør i brann- og risikoanalyse og CTO/sjefsingeniør i Norsk Kjernekraft. Steffen har vært med helt siden oppstarten av selskapet, og kombinerer teknologiforståelse, sikkerhetstenkning og et skarpt ingeniørblikk på hva som faktisk fungerer.Vi rydder grundig i begrepene og går gjennom de forskjellige kjernekraftteknologiene. Finnes virkelig «ikke» SMR? Er det egentlig ny teknologi? Og hvordan sammenlignes skalering i kjernekraft med andre energiteknologier som havvind – der vi bygger stadig større turbiner uten å kalle det ny teknologi, mens kjernekraft går motsatt vei og bygger mindre reaktorer som mange likevel insisterer på å omtale som «nye»?Vi snakker også om sikkerhet i et bredere (ingeniør)perspektiv: hvordan fagfolk jobber med risiko, hvilke prinsipper som går igjen på tvers av bransjer, og hvordan barriereprinsippet fungerer som et generelt sikkerhetsverktøy – også i, men ikke bare i, kjernekraft.Deretter tar vi for oss de viktigste teknologiske inndelingene:Reaktorstørrelser: mikro, SMR og store konvensjonelle verkReaktorgenerasjonerKjølemidler: vann, gass, smeltet metall og smeltet saltBrensel: uran, plutonium og thorium – og hva valgene betyr i praksisDet blir altså en real ingeniørprat – grundig, teknisk og (forhåpentligvis) oppklarende 🙂

...

...

...

I del 2 (av 5) av Chernobyl-spesialen tar kjernefysikerne Gry Tveten og Sunniva Rose for seg episoden Please remain calm – her blir det dramatikk, doseenheter og seiglivete myter (og noen sannheter).Vi ser nærmere på Ulana som tørker radioaktivt støv av vinduet sitt i Minsk, målinger i blyskjermede avlukker, og sykehusscenene med brannskader, “kontaminerte” klær og sykepleieren som blir rød på hånden. Hva stemmer, og hva er egentlig ganske usannsynlig?Så kommer vi til den svært dramatiske setningen: “Det er ikke 3 røntgen, det er 15 000.” Denne gangen går vi grundig gjennom hva røntgen betyr opp mot dagens mest brukte enhet sievert – og hvorfor 15 000 røntgen definitivt er dødelig. Etter litt enhetsrot i første episode blir det endelig orden i måleenhets-sysakene!I tillegg snakker vi om svensk strålingsdeteksjon, eksplosiv vanndamp (er det virkelig sammenlignbart med en hydrogenbombe?!), og ikke minst: historien om de tre arbeiderne som gikk ned under reaktoren på det som ble omtalt som et selvmordsoppdrag. Hvordan var dette egentlig?For den som vil dypdykke videre i temaet anbefales boken “Stråling og helse”, gratis tilgjengelig via MatNat UiO her: https://www.mn.uio.no/fysikk/tjenester/kunnskap/straling/

I denne spesialserien tar kjernefysikerne Gry Tveten og Sunniva Rose for seg den mørke – og sjukt gode – HBO-serien Chernobyl (2019). Målet er ikke å “drepe” serien, men å snakke om hva som stemmer, hva som kanskje ikke gjør det, og hvorfor. (For ordens skyld: Begge liker serien veldig godt.)I denne episoden av Inn til kjernen dykker de ned i den første av fem episoder, 1:23:45. Her blir det blant annet prat om det mystiske blå lyset over den ødelagte reaktoren, hva som faktisk skjer når mennesker får de ekstreme stråledosene vi ser i serien, den ikoniske kommentaren “not great, not terrible”, og ikke minst: Hva var greia egentlig med den beryktede “dødsbroen”, der innbyggerne i Pripyat sto og pustet inn radioaktivt støv natten etter eksplosjonen?En liten spoiler: det går litt i surr med omregning fra strålingsenheten Røntgen til Sievert, men dette blir ryddet skikkelig opp i i neste episode :)For alle som vil lese mer om stråling og helse anbefales boken “Stråling og helse” som ligger gratis tilgjengelig på MatNat UiO sine nettsider HER.

Biolog (og søster) Carina Rose er tilbake – denne gangen med “Rus og dus”. Vi snakker om psykedelisk sopp og hva som faktisk skjer i hjernen, ketamin brukt i terapi, og hvorfor sentralstimulerende stoffer som kokain og amfetamin er så avhengighetsskapende. Vi går også inn i hva alkohol egentlig er – inkludert metanol, som du virkelig vil styre unna.I tillegg får vi endelig svar på hvorfor noen giftige sopper er mer radioaktive enn matsopp (en slags cliffhanger fra forrige gang Carina var på besøk), vi er innom rød fluesopp og andre farlige sopper, dyr som ruser seg, et lytterspørsmål fra forrige episode – og hvordan mennesker i det hele tatt begynte å eksperimentere med sopp i naturen (“hmm, dennen smakte kjempegodt, oi - nå smelter verden, ooops hun døde en smertefull død”).Det blir altså biologi, kjemi, rusmidler, evolusjon og en god dose sopp.

I denne episoden møter vi Morten Sognnes — ordfører i Austrheim kommune (H). Etter tre tiår i politikken — og et langt yrkesliv som brannmann — gir han oss et ekte og folkelig blikk på energi, industri og framtida til lokalsamfunnet.Med industrikomplekset Mongstad — ofte omtalt som Norges største punktutslipp — like i nærheten, snakker vi om planene for Fensfjorden Kjernekraft AS. Kan kjernekraft gi regionen stabil, utslippsfri strøm — og skape varige verdier for framtidige generasjoner?Hvorfor kjernekraft — og hvorfor nå? Hva betyr det for folk som bor her? For Morten handler det om å forstå industrien og verdiskapingen fra innsiden. Han mener departementene — de som bestemmer — selv må komme «der ute» for å se hva som faktisk skjer. Etter 30 år i lokalpolitikken og med en jordnær og ærlig tilnærming, viser han hvorfor Austrheim tror kjernekraft kan være en del av framtida.Til slutt deler Morten sin visjon — han håper, og tror, at det første kjernekraftverket i Norge kan stå klart så tidlig som 2035. Klarer vi å balansere industri, natur og lokal identitet — og samtidig møte klimautfordringene?

I denne episoden møter jeg Torbjørn Kjus, sjefsøkonom i Aker BP, for en ærlig – og ganske lite romantisert – prat om energitransisjonen/energiovergnagen/det grønne skftet. Hvorfor er det så enormt vanskelig å fase ut olje og gass, selv når vi vil?Torbjørn forklarer hvorfor olje har så mange unike egenskaper som gjør den vanskelig å erstatte, og hva som skjer når politikere og kommentatorer undervurderer energikompleksitet. Vi snakker om forskjellen på energi og elektrisitet, og hvorfor installert kapasitet alene ikke sier noe om hvor mye energi vi faktisk får ut – spesielt ikke for væravhengige energikilder. (For deg som vil høre mer om nettopp det elektriske systemet: Jeg anbefaler også episoden med Jonas K. Nøland om hvordan strømnettet fungerer: https://youtu.be/5D_HoY2Suek?si=oMhx5ltU18lMp012)Vi går inn i alt fra kunstgjødsel («når du spiser en banan, spiser du naturgass») til hva som skjer når man prøver å fase ut en helt sentral innsatsfaktor over natta. Sri Lanka er et godt (og brutalt) eksempel: Da landet i 2021 innførte et totalforbud mot syntetisk gjødsel for å bli “100 % økologisk”, kollapset avlingene, matvareprisene eksploderte og den økonomiske krisen bidro til at presidenten måtte flykte. Det illustrerer hvor galt det kan gå når man ikke tar systemkostnader og realiteter inn i beslutningene...Vi diskuterer også hvorfor batterier og hydrogen ikke er noen enkel mirakelløsning. Teknologien er viktig, men langt fra nok til å balansere et helt energisystem som skal fungere hver time, hele året.Torbjørn trekker også en treffende vaksineanalog: Når vi vurderer vaksiner, ser vi både på virkning og bivirkning. Med olje gjør vi det motsatte – vi snakker nesten bare om bivirkningen (klima), og glemmer å vurdere virkningen. Skal vi lykkes med energitransisjonen, må vi ta begge deler med i regnestykket.Og så kommer noe som kanskje kan kalles en hjertesak for både Torbjørn og meg: LCOE. Vi raser oss gjennom hvorfor Levelized Cost of Energy (LCOE) ikke er et mål på hva et energisystem faktisk koster. LCOE ser kun på prisen på én kilowattime fra én teknologi, uten å inkludere balansebehov, overkapasitet, lagring, nettutbygging eller backup. Det blir rett og slett epler og pærer – og helt misvisende. Skal vi ha en realistisk energidebatt, må fokuset flyttes til LFSCOE – Levelized Full System Cost of Electricity/Energy, som faktisk beskriver totalen. (Hvis du vil dykke dypere i kostnader ved kjernekraft: Hør gjerne episoden med Vala M. Valsdottir om hva det egentlig koster å bygge kjernekraft: https://youtu.be/uL73YYwkRNo?si=vfvlT5PK3MTzLQLf)Vi spør selvsagt også om sol og vind er den perfekte kombinasjonen. Det kan nemlig se sånn ut – men bare når du glatter ut kurvene og ser på gjennomsnitt. I den virkelige verden, minutt for minutt, sekund for sekund fungerer det dessverre langt dårligere…

Jonas K Nøland, professor ved institutt for elektrisk energi ved NTNU og nyvalgt medlem av Akademiet for yngre forskere, er tilbake i Inn til kjernen.Vi åpner med Jonas’ favorittema – og kanskje den mest kontroversielle setningen du kan si i norsk energidebatt:Historisk sett har kjernekraft vært den raskeste måten å kutte CO₂-utslipp på.Derfra går vi inn i spørsmålet som egentlig styrer alt: Hva skal til for at Norge både når klimamålene, beholder velferden og kanskje til og med dobler kraftproduksjonen? Nye analyser fra blant annet BCG (Boston Consulting Group) viser at sol, vind og vann kanskje kan gi inntil 70 TWh – langt unna behovet på minst 150 nye TWh innen 2050. Basert på historiske utbyggingstall diskuterer vi hvilke teknologier som faktisk kan levere i tide.Deretter tar vi turen til Danmark, hvor Jonas akkurat nå står midt i en opphetet forskningsdisputt. Åtte danske forskere hevdet at kjernekraft må bli 75 % billigere for å være konkurransedyktig – en studie Jonas og kollegaene hans nå mener å ha dokumentert alvorlige feil i. Når forfatterne først erkjente feilene og lovet å rette dem, men nå sier offentlig at det aldri var noen feil… ja, da handler dette plutselig om noe større enn kjernekraft. Det handler om integritet i forskning.Til slutt snakker vi om akademisk ytringsfrihet:  Er Jonas forsker? Aktivist? Begge deler? Og er det egentlig greit å kalle vindkraft «hippienergi»?

Journalist, agronom og tidligere kornbonde Øystein Heggdal er lei av fryktretorikk forkledd som folkeopplysning. I denne episoden går han løs på det han kaller strålefobien – den irrasjonelle frykten for alt som heter radioaktivitet.Vi snakker om medias dekning av kjernekraft og Fukushima, om hvorfor WHO og IAEA sier noe helt annet enn dommedagsoppslagene, og om hvordan «radioaktivt vann» og «atomskrekk» har blitt klikkvennlige overskrifter – mens fakta havner i skyggen.Heggdal fyrer også løs mot mytene rundt GMO, økologisk landbruk og plantevernmidler – og hvorfor vanlige bordsalt faktisk er giftigere enn glyfosat.Dette er en energisk og ufiltrert rant fra en agronom med NMBU-bakgrunn og en svært god evne til å skille mellom fakta, frykt og fanatisme.Les mer av Øystein her: – Statsfinansiert aktivisme mot kjernekraft (Minerva)– Jon blir aktivist (NRK Ytring)– Vanlig bordsalt er giftigere enn glyfosat (Nationen)

Hvordan kan man brenne for klima, natur og miljø – og samtidig jobbe for gruvedrift på havbunnen?Lars-Kristian Trellevik er Chief Sustainability and Operations Officer i Adepth Minerals, og har en doktorgrad i systemdynamikk fra Universitetet i Bergen – med dypvannsmineraler som spesialfelt. Han mener at metaller fra havbunnen kan være en del av løsningen på det grønne skiftet – og ikke starten på en ny miljøskandale.Vi snakker om liberale demokratier, forskeres underdrivelser (visste du at “dette var underlig” kan bety “er du helt på jordet?”), geopolitikk og sårbare forsyningskjeder – og om forskjellen mellom å være grønn og å være naiv.Er dyphavsmineraler en strategisk ressurs for klima og nasjonal sikkerhet – eller en trussel mot naturen vi prøver å redde?

Molekylærbiologen Sigrid Bratlie er tilbake i Inn til kjernen, og vi starter der den forrige episoden slapp – med hvordan det har gått etter boken hennes (Mysteriet i Wuhan - jakten på covid-pandemiens opphav), og debatten rundt covid. (👉 Du kan lese kronikken vi snakker om her: «Faglig uenighet om pandemien bør ikke håndteres med skremsel og hersketeknikker» – Aftenposten)Derfra går vi rett inn i kreftens verden: Hva er egentlig kreft, og hvorfor sprer den seg? Hvorfor er noen typer så mye vanskeligere å behandle enn andre? Vi snakker om cellegift (som ikke bare er én ting), overbehandling, og hvorfor noen velger å takke nei til behandling. Sigrid forklarer hvordan medisinsk forskning faktisk foregår, hvorfor RCT-er ikke alltid er mulig, og hvordan tall som “overlevelse” og “risiko” kan misforstås. Vi er også innom immunterapi, genterapi, stråleterapi – og myter om mat og kreft.

Når (kjerne)fysikeren møter geologen, blir det nerdete!Sunniva Rose og Jonny Hesthammer dykker ned i grunnstoffet thorium – Norges eget nasjonalgrunnstoff.Hva er egentlig thorium? Hvor finner vi det? Hvordan ble det dannet?De snakker om hvordan thorium ble oppdaget i Norge av en svenske, hvorfor det fikk navn etter tordenguden Thor, hvordan det skiller seg fra uran – sett fra et geologisk perspektiv – og hva som gjør Fensfeltet i Telemark spesielt.Underveis forklarer de også hvordan både thorium og uran er opphav til den radioaktive gassen radon, som mange kjenner som et usynlig problem i norske kjellere.Dette er en reise inn i selve stoffet – før de i del to går løs på den store oppfølgeren: Hvordan thorium faktisk kan brukes som brensel i kjernekraftverk (for hvordan skiller thorium seg fra uran - sett fra et kjernefysisk perspektiv?).Har du spørsmål du vil vi skal ta opp i neste del? Legg dem gjerne igjen i kommentarfeltet (eller send en mail eller en melding på IG eller FB)!

Hvorfor vil en Arbeiderparti-ordfører ha kjernekraft i kommunen sin? Hva sa Jonas Gahr Støre da hun ringte og spurte om det var greit å fronte kjernekraft på Debatten? Og er norske lokalpolitikere egentlig naive – lures de bare av glossy PowerPoints fra “selgerne” i Norsk Kjernekraft?Hanne-Berit Brekken er ordfører i Aure kommune for Arbeiderpartiet, og sto i januar 2023 fram som den første ordføreren i Norge som var positiv til kjernekraft. Siden da har hun blitt et kjent ansikt i energidebatten – og et symbol på at kjernekraft ikke er en tapersak: I lokalvalget høsten 2023 fikk Ap i Aure rent flertall med over 50 prosent av stemmene, for første gang siden 1960-tallet.I denne episoden snakker vi om hva som fikk henne til å si ja til kjernekraft, hvordan det har vært å stå midt i en nasjonal energidebatt fra et lokalt ståsted – og hvorfor hun mener kjernekraft er en naturlig del av framtidas industri-Norge. Vi er innom vindkraftmotstand, åpenhet i politikken, kommunedød – og spør rett ut: Er kjernekraft i ferd med å bli et grasrotopprør? Og vil vi faktisk få kjernekraft i Norge – og i Aure?PS: Hanne-Berit satt i programkomiteen som utformet Arbeiderpartiets partiprogram for denne stortingsperioden, og var med på å kjempe inn ordet «produksjon» i setningen «Ap vil utrede fremtidig produksjon av kjernekraft i Norge». Hva betyr egentlig det – i praksis?NB: Den første meldingen med (forslag til) konsekvensutredningsprogram ble levert til Energidepartementet (da: OED) den 2. november 2023, og kan leses her: https://www.norskkjernekraft.com/startskuddet-gar-for-det-som-kan-bli-norges-forste-kjernekraftverk/ I episoden tuller vi med årstall og får det liksom ikke til å stemme at det skjedde allerede i 2023, av to grunner:at det faktisk gikk så fort fra kjernekraft var på Debatten, og vi i Norsk Kjernekraft hadde de første samtalene med kommuner, ogat det har gått så lang tid fra vi leverte meldingen til departementet uten at det har skjedd sååå mye…

Biolog Carina Rose – og lillesøster til Sunniva – er tilbake! Denne gangen er det soppspesial, komplett med soppvin i glasset.Vi er innom zombiesopp og Last of Us (for kan dette faktisk skje med mennesker…?!), sopp i kropp (inkludert vaginal sopp), muggsopp og penicillin, gjærsopp og hvordan man kan lage vin eller cider med bare sukker, væske og gjær. Carina byr også på en aldri så liten bombe: radiotrof sopp (eller, som Carinja kaster ut til alle mykologene der uten: radiosyntetiserende sopp) – sopper som kan leve på stråling! Og Sunniva hiver seg på med den norske, radioaktive rimsoppen.Underveis tar vi noen detours: til toxoplasmose og katter, til hvordan evolusjonen faktisk går fortere når temperaturen stiger, og til Carinas tanker som biolog om vindmøller.Episoden er spilt inn i følge av “soppvinen” ISASSY, anbefalt av Ingvild Tenfjord – og vi kan avsløre: den passer helt perfekt til en prat om alt fra penicillin til zombier.

Andreas Edenberg er oberstløytnant, overlege og PhD-stipendiat i kunstig intelligens, med bakgrunn fra kirurgi, traumekirurgi og fedmekirurgi. Andreas er rett og slett en ekte medisinsk nerd med stor interesse for stråling og CBRN (Chemical, Biological, Radiological og Nuclear - det vi tidligere har kalt for ABC-våpen, som er de såkalte masseødeleggelsesvåpnene)Dette er en nerdeepisode om stråledoser, der vi blant annet tar utgangspunkt i Andreas’ tekst “Hangarskip, CBRN og Tsjernobyl” (https://www.stratagem.no/hangarskip-cbrn-og-tsjernobyl/). Vi er innom alt fra det amerikanske hangarskipet Gerald Ford og kjernekraftverkene Tsjernobyl og Three Mile Island, til polonium-drapet på KGB-avhopperen Alexander Litvinenko – det eneste kjente tilfellet av radioaktiv forgiftning (brukt som drapsmetode).Hva er dødelig dose av stråling, og hvordan avhenger denne av hva slags medisinsk behandling man får?Hvorfor er magen og tarmsystemet vårt mer utsatt for en stråledose enn et organ som hjernen?Hva er egentlig akutt strålingssyndrom/ARS?Har det egentlig vært mye ekstra krefttilfeller etter Tsjernobyl?Kan vi stole på det vi er helt sikre på at vi husker?I episoden lover jeg dessuten å dele følgende linker:LNT-modellen (Linear No Threshold) - https://www.mn.uio.no/fysikk/tjenester/kunnskap/straling/Radium-jentene - https://en.wikipedia.org/wiki/Radium_Girls

Sanna er finne, feminist, forfatter, First Price frognerfrue, lærer, nå journalist i Minerva, og i disse dager aktuell som Den Finske Fjellgeita og  Princess i 71 grader nord.I episoden snakker vi blant annet om hvordan er det å være lærer i Norge, fordommer når man har stukket ut hodet sitt (slår det for eksempel ut i jobb-intervjuer?), Cava kontra Prosecco, og nyervervet kunnskap om hvordan alle bobleflasker enklest og mest elegant åpnes.Vi snakker om falske øyevipper som ser ut som gardiner, botox, sminke og kosmetiske inngrep i et klasseperspektiv.Det blir forhold, eksmenn, og ikke minst er den NORSKE konservative mannen er toppen av sivilisasjon (Sanna er jo kjent for å fortelle oss alt Finland gjør bedre enn Norge, så jeg prøver meg på å være diplomatisk og ymte om at den NORDISKE mannen må være  det beste som finnes, men blir tydelig satt på plass med at den NORSKE mannen er best - så én ting er vi i alle fall bedre enn Finland på, og det er konservative menn).Er finner mer pragmatiske enn nordmenn, og skal Sanna flytte tilbake dit hun kom i fra?

Jonny og Sunniva møttes i Oslo under årets Pareto-konferanse og tar en fot i bakken: Hvordan er stemningen for kjernekraft i finansmiljøet nå, sammenliknet med i fjor? Og hva med årets valg – stemmer det virkelig at det er et klart flertall for kjernekraft på Stortinget nå?Samtidig har noe historisk skjedd: de tre direktoratene DSA, DSB og NVE har levert sitt forslag til utredningsprogram for kjernekraft i Norge. Men betyr det bare jubel og enighet – eller skjuler det seg også utfordringer?…og til slutt: Hvor raskt kan egentlig Aker Solutions være klare til å bygge kjernekraft her i landet?

Mathias Meyer er leder for Klimavenner for Kjernekraft og student i samfunnsøkonomi. Han har gått en spennende vei – fra klassisk naturverner og aktiv i Natur og Ungdom, og ganske negativ til kjernekraft, til å lede en miljøorganisasjon som jobber FOR kjernekraft.I denne episoden forteller Mathias om nettopp denne personlige “reisen”, om turen til Ukraina i januar 2025 – der han blant annet besøkte Tsjernobyl og skjønte at Tsjernobylkraftverket fortsatte å produsere strøm i mange år etter ulykken i 1986 – og om inntrykkene fra klimatoppmøtet COP28 i Dubai. Vi deler også opplevelsen av å besøke det enorme Barakah-kjernekraftverket midt ute i ørkenen i UAE.Til slutt får Mathias et litt mer "spisst" spørsmål: Er kjernekraft bare for "nuclear bros utdannet ved Wolfgang Wee University"? (som enkelte hevder at det er…)Les mer om Klimavenner for kjernekraft her: https://klimavenner.no/

Formuesskatten er kanskje den skatten som tydeligst splitter høyre- og venstresiden i norsk politikk. For noen er den helt avgjørende for rettferdig fordeling, for andre er den en trussel mot gründerskap og norsk eierskap.Men hva er egentlig greia med formueskatt - er den problematisk, eller er det bare sutring?I denne episoden ber jeg Finanscogründer Eirik Furuseth gjøre en skikkelig ELI5-gjennomgang av formuesskatten sammen . Hvorfor opplever gründere at de må betale skatt av verdier de ikke kan ta ut? Og hvordan havner vi i situasjoner der folk må låne privat eller selge eierandeler for å betale skatten?Vi snakker om forskjellen mellom børsnoterte og unoterte selskaper, om hvorfor boliger og aksjer verdsettes ulikt i skattemeldingen, og om de ideologiske skillelinjene som gjør at denne skatten vekker så sterke følelser.Målet er at du – uansett politisk ståsted – skal sitte igjen med en grunnleggende forståelse av hva formuesskatten er, hvordan den fungerer, og hvorfor den er så omstridt.

Den såkalte bakgrunnsstrålingen, som er stråling du blir utsatt for bare ved å oppholde deg på et gitt sted, varierer rundt omkring i verden. I Norge er strålenivået litt høyere enn verdenssnittet, mens enkelte steder er det MYE høyere enn det vi har i Norge igjen. Ramsar i Iran er et slikt sted - et ekstra strålende sted, med andre ord :)I denne sommerspesialen prøver jeg å forklare grunnleggende konsepter i kjernefysikk og kjernekraft.

Visste du at når du flyr får du en ekstra stråledose? …og at de som jobber på fly er definert som “yrkeseksponerte for stråling”?I denne sommerspesialen prøver jeg å forklare grunnleggende konsepter i kjernefysikk og kjernekraft.

Hva er egentlig anriket uran?I denne sommerspesialen prøver jeg å forklare grunnleggende konsepter i kjernefysikk og kjernekraft.

I denne sommerspeisalen svarer jeg på følgende spørsmål: "Finnes det en fysiker i rommet? Hvis USAs bomber har ødelagt anlegg hvor de anriker uran i Iran, kan det være fare for at radioaktivt stoff/avfall forurenser nærområdet? "

Hvor farlig er egentlig plutonium, og hvordan går det om du (ved et uhell) kommer til å spise det?I denne sommerspesialen prøver jeg å forklare grunnleggende konsepter i kjernefysikk og kjernekraft.

Hva er radioaktivt avfall, hvordan blir det laget og hva kan vi gjøre med det?I denne sommerspesialen prøver jeg å forklare grunnleggende konsepter i kjernefysikk og kjernekraft.

Hvordan fungerer sikkerhet ved kjernekraftverk, og hvor sikkert er kjernekraft sammenliknet med feks vannkraft?I denne sommerspesialen prøver jeg å forklare grunnleggende konsepter i kjernefysikk og kjernekraft.

Hva er fisjon og hvordan fungerer egentlig et kjernekraftverk?I denne sommerspesialen prøver jeg å forklare grunnleggende konsepter i kjernefysikk og kjernekraft.

En ny rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt setter fokus på risikoen ved kjernekraft i Norge. Men hva sier den egentlig – og hva sier den ikke?I denne episoden diskuterer jeg rapporten med kollega Håvard Kristiansen:Hvilke sikkerhetsutfordringer finnes faktisk i kjernekraft?Overser vi andre former for risiko – som væravhengighet, geopolitisk avhengighet og manglende kraftberedskap? Er det farlig å bygge kjernekraft – eller farlig å la være?Energi er sikkerhet. Så hva skjer når vi bare vurderer én side av risikoen?

Hva skjer når jeg får æren av å ønske Ole Asbjørn Ness velkommen – i hans eget podcaststudio?Ole Asbjørn er mest kjent som podcaster og forfatter, strategisk rådgiver og en av (energi)debattens mest kompromissløse stemmer. Han har stor tro på markedet, liten tro på norsk konsensuskultur, og mener at uten kjernekraft, fortsetter vi på fossile brennstoff – punktum.I denne episoden snakker vi blant annet om: • Hvorfor han tror markedet må lede energiomstillingen • Hvorfor han mener kjernekraft er det eneste reelle alternativet til fossilt • Fornybar Norge og kommunikasjonsstrategier • Russisk påvirkning og norsk naivitet • Hvorfor han ikke synes han er for hard i debatt • Og hva som skjedde da vi i Norsk Kjernekraft kom til Arendalsuka og – i følge Ole Asbjørn – “ødela festen”