Klasefaen

I denne episoden snakker jeg om livet med klasehodepine, ikke bare smerten under et anfall, men alt det som skjer rundt. Frykten for neste anfall og en kropp som aldri helt får hvile.Jeg deler også hvordan det føles å leve med en sykdom som ofte er usynlig for andre, og hvordan det påvirker livet. Dette er en ærlig episode om styrke, sårbarhet og det livet mange lever bak kulissene. For selv om verden kanskje ikke ser det, så er kampen der, hver eneste dag.

Når mørket faller våkner Klasefaen til liv.

Klasefaen fyller 1 år i dag. Et år med smerte, styrke, sinne, håp og fellesskap. Et år med å bruke stemmen sin, selv når den skjelver. Denne episoden er en refleksjon. En påminnelse. Og et lite stoppested for å puste midt i kaoset. Takk for at du lytter. Takk for at du er her🤍

Hva er klasehodepine, hva er Klasefaen – og hvorfor trengs denne podcasten? En rolig episode om sårbarhet, fakta og fellesskap.

I denne episoden snakker jeg om sårbarheten som følger med klasehodepine, om indre uro, frykten for nye anfall og skyggesmertene som river bak øyet og minner meg på at Klasefaen ligger å lurer. Dette er en ærlig og nær episode om sorg, om kroppen som går i alarm, og om hvordan store følelser kan trigge både smerte og frykt.

I denne episoden deler jeg hvordan klasehodepine har endret kroppen min, vekttap, håravfall, tap av trygghet og tap av femininitet. Som kvinne møter vi også et helsevesen som ikke tror på oss, hvor diagnosen kommer sent og behandlingen ofte ikke er laget for oss. Men midt i krigen holder jeg fast i motet, i håpet og i styrken som bor i meg, selv når kroppen min føles som en fiende.Dette er en episode om å være kvinne, om smerte, om kamp, og om å aldri gi seg.

I denne episoden deler jeg ærlig om to ord som preger livet med kronisk klasehodepine: tap og håp. Tapet av frihet, identitet og trygghet. Og håpet som likevel lever – i små pusterom, i fellesskap og i troen på at fremtiden vil gi oss en medisin som virkelig fungerer.Dette er en episode om å stå i mørket og likevel kjempe videre. Om å miste så mye, men fortsatt beholde viljen til å leve.For deg som kjenner smerten på kroppen. For deg som står ved siden av noen som slåss. For å minne oss alle på at vi aldri står alene.

Dette er en av de mest ærlige episodene jeg har laget. Jeg snakker om hvorfor klasehodepine ofte blir kalt “selvmordshodepinen” – ikke fordi man ønsker å dø, men fordi smerten er så intens at man ikke ser noen vei ut. Jeg deler hvordan sykdommen påvirker livet mitt: angsten, isolasjonen, og hvordan man mister biter av seg selv underveis. Og jeg snakker om sorgen etter å ha mistet en venn til denne sykdommen – en smerte som sitter dypt, men også minner meg på hvorfor det er så viktig å fortsette å snakke om dette. Dette er for alle som kjemper, og for alle som prøver å forstå.

Du er så sterk sier de. Du takler det så bra. Det er ingen som ser meg der inne på rommet hvor jeg kjemper mot beistet, jeg føler meg svak og liten. Jeg kjemper med nebb og klør mot noe jeg ikke en gang har sjans å vinne mot.

Jeg har tenkt mye på henne den siste tiden. Den gamle Helene. Hun som en gang var meg. Jeg savner henne. Samtidig så er jeg på en reise i meg selv med aksept, sorg, sinne og kjærlighet.

Jeg prater litt om nervesystemet vårt og hvilke kosttilskudd jeg bruker for å hjelpe kroppen min til å ha det best mulig.

Husk at du er bra nok akkurat som du er

Å miste seg selv og hvordan finne en ny versjon av den man er nå? Jeg prater helt ufiltrert og åpent, deler tankene mine med dere.

Dette er kanskje den mest sårbare episoden jeg har spilt inn. Jeg prater om følelser, ensomhet, skam og sorg, men også håp❤️‍🩹 Hvis du trenger noen å prate med så finner du meg på Instagram: heleneelenah

Prater litt om det å bære en maske for å beskytte seg selv og de rundt en. Litt om følelsene jeg sitter med i dag og tanker generelt.

Deler mine tanker og følelser rundt sorg. Når livet ikke blir som man har sett for seg, forverring i anfall og følelser.

Hva er skyggesmerter? Jeg får så mange spørsmål fra andre med klase som ikke vet hva dette er. Jeg tar for meg teamet skyggesmerter i denne episoden.

Hvordan akseptere at man har blitt kronisk syk? Når livet brått en dag bare blir snudd på hodet. Jeg deler mine tanker med dere.

Ensomme smerteskrik, sosial angst og utenforskap.

Klasehodepine er så mye mer enn bare brutale smerter.

Er jeg noen gang redd for at anfallene er noe annet enn anfall? Jeg lufter tankene mine med dere om redsel og håp. Du kan kontakte meg på Instagram: heleneelenah

Jeg håper at denne podcasten skal nå ut til deg med klasehodepine. Denne første episoden er egentlig bare en prøve episode for å se om dette kan bli noe bra. Jeg håper du vil stille meg noen spørsmål i innboksen min på Instagram: heleneelenah