Pedagogisk snakkis

I denne episoden deler David Sagen og Synniva Larsen fra BI erfaringer fra prosjektet «Innovasjon mot isolasjon». De arbeider langs tre spor: framtidens undervisning, strukturerte studiegrupper og nye sosiale soner i bygningene. Episoden gir inspirasjon og innsikter til alle som arbeider for å få studentene tilbake til campus.

Hva trengs for å skape en kultur der flere våger å eksperimentere med vurdering i KI-æraen? Sander Sværi er rektor ved Oslo Nye Høyskole. Her forteller han om hvordan de der jobber systematisk med fleksible eksamener, juridisk forankring, støtte fra lærings- og teknologimiljøer, og reell studentmedvirkning. Episoden gir ideer til ledere, undervisere og støtteenheter som vil utvikle vurderingsformer uten å miste verken kvalitet, reliabilitet eller fleksibilitet.

Mobilfrie, analoge dyplesningsseminarer med faste rammer og fellesskap hjelper studenter tilbake til lesegleden. Vi snakker med sosialantropolog Ståle Wig om hvorfor færre valg kan være frigjørende, hva forskningen viser om analog vs. digital lesing, og hvordan du kan designe fellesskap og rom som bygger fokus.

Kunstig intelligens endrer mange rammevilkår i akademia. Hva tenker mannen som leder regjeringens utvalg om kunstig intelligens i høyere utdanning? Vi har fått første praten med Anders Malthe-Sørenssen etter at utvalget leverte sitt første notat, der de har sett på hva som er god bruk av KI i læring og vurdering. I denne episoden deler han noen av anbefalingene og tankene bak dem.

Utfordringen var et tungt innføringsemne med store kull, mye frafall og høy strykprosent. Løsningen ble en læringsplattform basert på pedagogisk forskning, læringsdata, studentmedvirkning og elementer fra dataspill. Læringsplattformen Universet vant Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning i 2025. Omid Mirmotahari fra teamet bak Universet forteller om utviklingsarbeidet og de flotte resultatene de har oppnådd. Han forteller også om veien videre og inviterer til samarbeid.

Studentene scroller mer og leser mindre, hører vi. Hva sier forskningen om studenters lesevaner og -ferdigheter? Og hvordan kan vi støtte dem i å mestre lesing i høyere utdanning? Marte Pupe Støyva er doktorgradsstipendiat ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger. Hun svarer på disse spørsmålene og flere til.

Hvordan kan funn fra forskning innenfor nevrovitenskap og kognitiv psykologi gjøre undervisning og læring bedre? Dagens gjest er Olav Schewe. Han har skrevet bøker om dette, og de er oversatt til 23 språk. Han har også en fersk doktorgrad fra Oxford om å lære å lære.

Kan studentenes eksamensform være å lage en video? Du får høre om planlegging og gjennomføring av en slik eksamen. Og ikke minst deler vi erfaringer fra både undervisere og studenter. Vi har snakket med høgskolelektor Ann-Margret Hasselgård og studieleder Camilla Finsand, som har prøvd ut video som eksamen på et nyutviklet studieemne i helsepedagogikk ved Lovisenberg diakonale høgskole.

Vi har snakket med Merete Morken Andersen om hvordan kunstig intelligens rammer både studenter og undervisere på et eksistensielt nivå. Hun forteller også om noen grep hun tar i undervisningen sin for å bevare rike relasjoner og motvirke det hun kaller virkelighetssvinn.

Høyere utdanning blir stadig mer fleksibel og digital. Noen ganger er vi adskilt fra studentene våre av både tid og rom. Vi er representert gjennom kamera og skjerm. Vi risikerer at dette går ut over engasjementet til studentene og kvaliteten på læringsomgivelsene. Merete Morken Andersen er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun bruker verkstedmetodikk i Canvas og Zoom for å engasjere studentene til å være mer autentisk til stede i disse kanalene.

Escape room kan være en engasjerende læringsaktivitet. Den kan tilpasses til ulike fag og profesjoner og inneholde for eksempel case, simulering, quiz og trening i samarbeid og kommunikasjon. Elisabeth da Silva Øvregard og Siri Vestby Bøe er høgskolelektorer og underviser på bachelor i sykepleie på Lovisenberg diakonale høgskole. Vi diskuterer planlegging og gjennomføring og får høre om erfaringene til studenter og undervisere. De gir også råd til den som har lyst til å prøve escape room i egen undervisning.

Læring i vurdering er arbeidsgruppen ved Høgkolen Kristiania som vant Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning høsten 2024. De driver systematisk utforskning av vurderingsformer i samarbeid med både støtteenheter, fagmiljø, studenter og arbeidsliv. Vi snakker med to av prisvinnerne: Hilde Skjerve, prodekan for utdanning ved School of Health og Emil Hasle-Hoff som er pedagogisk rådgiver. De forteller hvordan de arbeider, gir eksempler på prosjekter og resultater og gir konkrete råd for å lykkes med slike endringer.

Alle har tatt eksamen og husker hvor stressende det kan være. Men hva er egentlig stress, og hva bidrar til studenters stress? Hvordan kan vi gi studentene nyttige perspektiver på stressende situasjoner og være forbilder som modellerer stressmestring for dem? Vi snakker med Camilla Finsand, som er høgskolelektor på Lovisenberg diakonale høgskole. Hun er intensivsykepleier og har både akademisk kunnskap og personlig erfaring med stress.

Studenter trenger KI-ferdigheter for fremtidige jobber, og utdanningsinstitusjoners må bruke KI smart for å overleve. Vi snakker med professor John Domingue fra Open University UK om potensialet KI har for endring i sektoren vår. Han hevder at AI vil være like transformativ som den industrielle revolusjon og internett. Men hva vi må tenke på som ledere, administratorer og undervisere for at utdanningskvaliteten er i sentrum når denne teknologien endrer prosesser og kanskje hele institusjoner? Samtalen er på engelsk.

Klart språk er et eget forskningsfelt. Vi snakker med professor Johan Tønnesson, som har vunnet Universitetet i Oslos utdanningspris for arbeidet med studieprogrammet Klart språk. Hvis du ikke har tid til en hel bachelorgrad, kan du lytte her og høre oss snakke sammen om hva det er viktig å tenke på når man skal skrive slik at språket er klart. Vi kommer inn på klart språk og demokrati, og du får høre råd til akademikere om hvordan vi kan bevare presisjonsnivået og likevel uttrykke oss klart og begripelig.

Undervisere i høyere utdanning har mye taus kunnskap som studentene trenger, ikke bare i studiene, men i arbeidslivet. Det dreier seg for eksempel om å stille gode spørsmål, vite hvordan de kan besvares og reflektere kritisk over ny kunnskap. Men dette skjer ikke av seg selv. Stefan Fisher-Høyrem, førstebibliotekar ved Universitetet i Agder, har skrevet boka “Studieferdigheter. Hvordan bli en fagperson”. Han forteller hva du kan gjøre for å støtte studentene dine så de lykkes i høyere utdanning og blir nettopp fagpersoner.

Mange som arbeider med undervisning og undervisningsstøtte trenger påfyll, men har dårlig tid. I denne episoden diskuterer to pedagoger hvordan de lærer i små porsjoner når de kan. Du får tips til lærerike, håndplukkede kanaler.

Hva kreves for vellykket gjennomføring av digital internasjonalisering, hvilke gevinster gir det og hva sitter studenter og undervisere igjen med? COIL står for collaborative online international learning, og er et pedagogisk rammeverk for digital internasjonalisering. Vi har snakket med førstelektor i sykepleie og ansvarlig for internasjonale relasjoner ved Lovisenberg diakonale høgskole, Unni Jensen og avdelingsleder for læringsstøktteeneheten og pedagog Hilde Sundfær. De forteller hvordan de har samarbeidet med Ohio State University om COIL for norske bachelorstudenter og amerikanske masterstudenter.

Siden starten har internett gitt nye muligheter for utdanningssektoren. Hva er viktige suksessfaktorer vi kan ta med oss fra utviklingen på feltet? Og hva vil prege framtiden på feltet? Morten Flate Paulsen var Norges første professor i e-læring og har drevet online undervisning siden 1987. Nå har han gitt ut den første av fire bøker om opplevelsene og erfaringene fra denne tiden. Vi snakker sammen om hva han har lært gjennom årene og av å skrive bøkene.

Det er knapt noen som underviser i høyere utdanning som ikke bruker digitale medier og kontaktflater enten de lager og deler filmer og podkaster eller utvikler fleksible studietilbud. Derfor er det fint at Fleksibel utdanning Norge sin veiledning for kvalitet i fleksibel undervisning og opplæring har kommet i ny utgave. Gjester i denne episoden er Kari Olstad i Fleksibel utdanning Norge og Irene Lona fra OsloMets kompetansemiljø for digital innovasjon.

Stillasbygging er en pedagogisk teori som gir deg konkrete strategier for å hjelpe studentene til mestring. Anders Mørch er professor i pedagogikk på universitetet i Oslo. Han forteller hva stillasbygging er og gir eksempler som viser hvorfor det er nyttig for deg og studentene dine. Samtalen kommer også inn på stillasbygging i store studentgrupper, i teknologirike omgivelser og til og med kunstig intelligens.

Hva kjennetegner fleksible studietilbud, hvem er den typiske studentene på disse studiene og hva trenger de? Lene Korseberg forsker på fleksible studietilbud ved NIFU. I denne episoden forteller hun om åtte dimensjoner av fleksibilitet. Vi kommer også inn på samfunnets behov, arbeidslivets ønsker og politiske føringer.

Kunstig intelligens brukes allerede i helsesektoren og mange muligheter er i ferd med å åpne seg. Vi har snakket med professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder, som forsker på dette feltet. Han kommer med eksempler på slik teknologi og forteller hva sykepleiere trenger å kunne for å bruke den på godt og trygt vis.

Kunstig intelligens blir viktig i framtidens helsesektor. Professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder forsker på dette feltet. Her forteller han hvordan denne teknologien vil endre helsetjenestene og hva du som er sykepleierstudent trenger å vite.

Hvordan kan kan du som underviser i høyere utdanning legge til rette for at studentene sitter igjen med læring og forståelse? Ett svar er å tenke læringsdesign i stedet for undervisningsplanlegging. Marianne Hagelia er førsteamanuensis på Institutt for pedagogikk, IKT og læring på Høgskolen i Østfold. I denne episoden forteller hun hva læringsdesign er, hvorfor det er nyttig og hvordan du lykkes.

Kunstig intelligens er nyttig i studiene og viktig på arbeidsplassen. Hva kan denne teknologien brukes til, hva må du vite for å bruke den godt og hvor går grensen for fusk? Vi snakker med Leonora Onarheim Bergsjø, ekspert på digital dømmekraft og kunstig intelligens.

Kunstig intelligens, og særlig samtaleroboter, er nå verktøy for mange av studentene våre. I yrkeslivet de skal ut i, vil denne teknologien bli mer og mer utbredt. Vi snakker om kunstig intelligens og kritisk tenkning med Leonora Onarheim Bergsjø ved Høgskolen i Østfold. Digital dømmekraft, algoritmer og kunstig intelligens er blant hennes forskningsområder. Hun er også leder i Norsk råd for digital etikk.

I tett samarbeid med Ungt Entreprenørskap og Vålerengahjemmet utviklet Lovisenberg diakonale høgskole emnet “Innnovasjon i sykepleie”. Emnet tar en praktisk tilnærming til innovasjonsarbeid. Med utgangspunkt i metodikken design thinking får studentene førstehånds erfaring i å drive innovasjonsarbeid i tett samarbeid med praksisfeltet. Emneansvarlig Gerd Sylvi Sellevold deler erfaringer fra planlegging, samarbeid og gjennomføring, og vi får også høre hvordan studentene evaluerte emnet.

Hvordan spiller pedagogikk og teknologi på lag for å få til god læring? I denne samtalen snakker tre lærere i pedagogisk basiskompetanse om muligheter de ser, erfaringer de har gjort og noen modeller for læringsdesign med teknologi.

TOPP-N er en forskningsbasert app for veiledning og vurdering av praksis i sykepleierstudiet. Den gir blant annet trygghet og innsikt til studentene, bedre kommunikasjon for veilederne og oversikt for lærerne. Den kan også bidra til å løse et viktig samfunnsproblem, og i fjor vant den Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning.

Akademisk dannelse handler om å formidle verdier og den tause kunnskapen som trengs for å utøve akademisk håndverk. Gjest i denne episoden er dekan Tor-Erik Hanssen ved Forsvarets høgskole. Han forteller om hvordan de arbeider med dannelse der og hvordan dette kan relateres til andre profesjoner.

Hvilke valg står høyere utdanningssektor foran i møte med kunstig intelligens (KI)? Professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder forsker på KI. Vi tok en prat om fusk og ChatGPT, og spurte ham om hvilke utfordringer og muligheter KI byr på for sektoren vår. Hvordan må undervisning og akademisk dannelse endres for å ruste studenter og ansatte for den nye KI-baserte teknologien?

LDH har i samarbeid med Helse Vest utviklet et fleksibelt læringsdesign i masterprogrammet i avansert klinisk nyfødtsyekepleie. I denne episoden deler de to prosjektlederne Irene Rød (LDH) og Hege Grundt (Helse Vest) sine erfaringer med utviklingen av studiet. De forteller også om hvordan de har fått til et godt og fruktbart samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning.

I denne samtalen med Hanne Maria Bingen gir hun råd basert på sin doktorgradsavhandling fra 2021. Der utforsket hun aktiv læring og bruk av digitale verktøy i læringsaktiviteter i sykepleieutdanning. Bingen er didaktiker ved LDH.

For å skape refleksjon og læring hos den man veileder, er trygg og tydelig kommunikasjon essensielt. Høgskolelektorene Hege Hovd Faye-Schøll og Siri Vestby Bøe deler erfaringer og snakker om hvordan du kan jobbe for å oppnå dette.

Superformidler og NRK-kjendis Jo Røislien, som er professor ved UiS, forteller om faktatårn, appelsiner i statistikkundervisningen og mer. 

Uetisk praksis. Det er tema for denne samtalen Per Nortvedt, anestesisykepleier og professor emeritus ved senter for medisinsk etikk ved UiO og på LDH.

Vi snakker med professor og tidligere instituttleder Edith Roth Gjevjon og prosjektleder og høgskolelektor Hanne Camilla Heer. De startet med blanke ark og jobbet med baklengs planlegging i ny studieplan for å oppnå samstemt undervisning gjennom hele bachelorstudiet i sykepleie.