Fastlegetimen

Vi kan føle oss ensomme mens vi er sammen med andre. Det handler ikke bare om å sitte alene på skolen, arbeidsplassen eller hjemme. Dette snakker fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge om i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. – Det er ikke enkelt å føle seg ensom. Det er faktisk farlig for helsa, men det er også vanlig. Det er viktig å snakke med noen om dette, sier fastlege Cathrine Abrahamsen. Legene snakker om at fysiologien vår trigges av langvarig, uønsket ensomhet. Dette skaper ubalanse i kroppens stressresponser. – Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver ensomhet som en global folkehelsetrussel. Dette er ikke et vestlig problem. Det handler ikke bare om at man føler seg trist og alene. Det har en direkte effekt på kroppen, på fysiologien vår, på linje med røyking, lav fysisk aktivitet eller det å ha dårlig kosthold, advarer Siri Dalsmo Berge. Hun legger til at dette bidrar til økt risiko for alvorlige tilstander som hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes, og til og med påvirker responsen på kreftbehandling. Legene understreker at det å ønske å være litt i fred er noe annet enn ensomhet. – Det å være ensom er på ingen måte det samme som å velge å være alene, sier Cathrine Abrahamsen. Legene mener følelsen av ensomhet kan oppstå også når vi ikke er alene. – Det å ha problemer i parforholdet, det er en veldig ensom ting. En av mine pasienter følte seg veldig alene i den ensomheten. Det er vanskelig å vite hvem man kan snakke om dette. Vi vet også at en del føler seg utenfor på jobb. De kjenner seg kanskje som en del av gjengen på jobb, og det får konsekvenser. De som føler seg trygge, og som jobber i et godt arbeidsmiljø, jobber mer og bedre enn den som føler seg utenfor, sier Siri Dalsmo Berge. Dette kjenner Cathrine Abrahamsen igjen. Hun ser at dette også gjelder yngre pasienter: – Ungdommer forteller meg at de føler seg ensomme på skolen eller i familien sin. Det går an å føle på ensomhet uten at dette er knyttet til for eksempel mobbing. Det hender jeg spør rett ut om de føler seg ensomme, og da blir de ofte glade for å kunne snakke om det. Det er ikke slik at alle ler av det samme som resten av familien, eller som setter pris på de samme tingene som de andre. Det er fint for foreldre å anerkjenne. Det er lurt å gjøre noe aktivt for å alliere seg med det barnet eller ungdommen som viser interesse for andre ting, sier Abrahamsen. Et nytt pilotprosjekt fra Vestlandet gir håp for de som sliter, forteller Siri Dalsmo Berge. – Hordaland Røde Kors og Høgskulen på Vestlandet samarbeider om noe de kaller «sosial resept». Det gjør at fastleger kan sende navn og telefonnummer på en ensom pasient til en koordinator. Koordinatoren en prat med den det gjelder for å høre litt hvilke interesser er du har, hva slags type er du og hva kunne du synes var ålreit. Så kan de koble sammen en pasient som trenger litt hjelp til å komme i gang med en frivillig som kanskje har de samme interessene. Målet er rett og slett å gi folk litt hjelp over «kneika» for å få på plass et nettverk igjen. Det forskes på dette prosjektet for å se om det har effekt, sier Berge.See omnystudio.com/listener for privacy information.

En 20 minutters pause i bilen mens ungene trener, en cowboystrekk på sofaen eller noen minutter på en benk i sola er undervurdert.  Det mener fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen. I denne episoden av Fastlegetimen snakker de to om hvordan vi kan hente oss inn når vi er sliten av relasjoner hjemme eller på jobb. De to legene tar opp tre ulike typer slitenhet: Konfliktslitsomhet (å stå i langvarige konflikter) Omsorgsslitenhet (når omsorgen for andre blir så altoppslukende at du ikke tar vare på deg selv) Ensomhetsslitsomhet (følelsen av å være ensom i et parforhold eller blant andre) – Det kan høres litt rart ut å føle seg ensom selv om du er sammen med andre. Det kan handle om mye forskjellig. Det hender hjernen spiller oss et puss når vi sammenligner oss med venner og familie. Når vi ser på andre, ser vi ofte den beste versjonen deres. Og når det kjennes ut som alle andre har det bedre enn oss, kan vi bli veldig slitne, sier Dalsmo Berge.  De understreker at å skrolle på skjermen ikke gir hvile.  – Nei, det er avgjørende at hjernen får skjermfri hvile i denne perioden slik at den får renset seg og du får nullstilt deg, sier Cathrine Abrahamsen.  Legene har flere gode råd i denne episoden.       See omnystudio.com/listener for privacy information.

Havner du ofte i opphetede diskusjoner med partneren, barna eller en kollega? I denne episoden av podkasten «Fastlegetimen» tar legene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen for seg et klassisk hverdagsproblem: Hvordan komme seg ut av en krangel når pulsen stiger. – Det er lettere å komme seg ut av en krangel hvis vi bare ikke lar oss rive med av adrenalinet, sier Siri Dalsmo Berge. Hun påpeker at teknikken fungerer overalt, enten det er i parforholdet, med kollegaer på jobben, eller med barna. Fastlegen mener at tre enkle spørsmål kan hjelpe neste gang det bygger seg opp til konflikt: – Når det koker som verst, kan de være fint å starte med dette spørsmålet: Hva er det viktigste hovedpoenget ditt som du vil at jeg skal forstå, sier Berge. Hun understreker at mange krangler starter med en liten detalj, mens det egentlige problemet ligger gjemt bak. – Når du stiller det spørsmålet hjelper du både deg selv og den andre. Adrenalinnivået går ned og dere kommer ut av fight-modusen, forklarer Berge. – Da kommer vi litt ut av hjernetåka egentlig, legger Cathrine Abrahamsen til. De neste to spørsmålene legene anbefaler å stille er disse: Hvorfor er det viktig for deg at jeg forstår dette? Hvordan kan jeg bidra til at dette blir en god samtale for deg? – Hva skjer når vi stiller disse spørsmålene? – Spørsmålene hindrer dere i å havne i en blindgate. Det er ikke alltid for motparten ønsker at du skal «fikse» problemet. Ofte vil de bare bli lyttet til, mener Berge. Legene mener det krever litt mot å bruke disse spørsmålene, og at det er viktig å ha tålmodighet med hverandre i starten. Hvis du vil høre mer om hvordan spørsmålene kan brukes til å løse opp i en vanskelig situasjon, går legene i dybden i denne 13 minutter lange episoden av FastlegetimenSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Fastlege og forsker Cathrine Abrahamsen er aktuell med en ny bok som skal gi håp til hverdagsmennesker med langvarige helseplager. Hun har et tydelig budskap: Smertene er reelle, de er fysiske, og det er en vei ut av dem. I podkasten «Fastlegetimen» deler Abrahamsen, sammen med kollega Siri Dalsmo Berge, ærlige innsikter og gode råd for livsmestring. Nå har Abrahamsens forskning og erfaringer resultert i boka «Diagnose ukjent», en bok som handler om forståelse, smertelindring og veien til et bedre liv.– Målet mitt var å skrive en bok som kunne hjelpe folk til en bedre forståelse av hva som skjer i kroppen når livet setter seg i kroppen, forteller Abrahamsen. Oppgjøret med skyldfølelsen og skammen  Boka, som har modnet over fem år gjennom forfatterens egne erfaringer med sykdom, tar et viktig oppgjør med skyldfølelsen mange pasienter sitter med. Abrahamsen understreker sterkt at langvarige symptomer ikke er noe man velger selv. – Det er ikke deres skyld, det er fysiske ting som skjer i kroppen, forklarer hun. Boka bygger på ny nevrovitenskap og oppdatert medisinsk kunnskap om hvordan vi i dag forstår helse. Den er fylt med konkrete verktøy, blant annet en oppskrift på hvordan man kan bruke en "problemliste" for å rydde i hverdagen. I tillegg inneholder boka flere omskrevede, inspirerende pasienthistorier som viser at det er mulig å bli bedre, noe forfatteren selv savnet da hun var syk. Når kjærlighetsspråket blir en bjørnetjeneste Et av de mest tankevekkende budskapene i boka retter seg direkte mot de pårørende. Når noen vi er glade i har vondt, er den naturlige ryggmargsrefleksen å beskytte dem. Vi sier gjerne ting som: «Nei, ikke gjør det, da blir du så sliten», eller «Du må ikke løfte, du som har så vondt i ryggen».Selv om dette gjøres i aller beste mening og blir et slags omsorgsfullt kjærlighetsspråk, viser ferske studier at denne overbeskyttelsen faktisk kan holde pasienten tilbake fra å bli frisk. Pårørende trenger derfor kunnskap for å kunne motivere og støtte pasienten til å utfordre det de har begynt å unngå – enten det gjelder sosial omgang, fysisk aktivitet eller det å fungere i jobb. Spill fastlegen din god Forfatteren har lagt stor vekt på at den relativt korte boka skal være visuelt og språklig tilgjengelig, med stor tekst og klare bilder, slik at innholdet er begripelig for folk flest. Samtidig er den solid dokumentert med en fyldig referanseliste for de som vil fordype seg i forskningen. Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsene av uforklarlige eller langvarige plager, har legeduoen et oppløftende budskap: Mellom 40 og 50 prosent av alle landets fastleger har nå vært på kurs for å lære om akkurat denne nye tilnærmingen. – Sannsynligheten er ganske stor for at akkurat din fastlege også kan en del om dette, sier Abrahamsen. Ved å fortelle legen din at du har lest boka, eller kjenner deg igjen i tematikken, kan terskelen bli mye lavere for å be om hjelp. På den måten kan du faktisk spille fastlegen din god, og sammen kan dere få til en skikkelig god og konstruktiv helsepratSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Debatten «Leder før lege» har fått mange til å reagere. Men i denne ukens episode av Fastlegetimen, slår Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge et slag for at vi skal gå til sjefen før legen når du tror du trenger sykmelding. – Arbeid er stort sett bra for helsen, og arbeidsgiver har ofte mange flere muligheter for tilrettelegging enn det den ansatte er klar over. Å gå til lederen først viser også et genuint ønske om å prøve å være i jobb, sier Abrahamsen.  Legene mener det er en misforståelse at man må være fullt restituert for å gå på jobb, og er opptatt av at arbeidsmiljøer bør ha aksept for at ingen er på topp hele tiden. – Selv en tilstedeværelse på 20 % er enormt verdifullt for arbeidsplassen, fordi den faste ansatte kjenner rutinene, gir struktur og kan veilede vikarer. Litt er bedre enn ingenting, sier de.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I ukens episode av «Fastlegetimen» oppfordrer legene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen oss til å tørre å være den brysomme nabokjerringa. – Jeg har jo jobbet på legevakt mange ganger hvor det kommer inn skader, eller litt akutt uro, hvor jeg kanskje har hatt en mistanke om at her er det noe som er litt rart. Så har jeg kanskje ikke turt å spørre helt, eller så har partneren vært med inn på legekontoret, sier kollega Cathrine Abrahamsen. Siri Dalsmo Berge er med i et prosjekt som skal avdekke vold i nære relasjoner. Det er et tema som engasjerer de to fastlegene, og som kanskje er vanligere enn vi skulle ønske. Begge legene har opplevd å ha pasienter i flere år, uten å koble at noe var galt før det kom for en dag lang tid senere. – Da kjente jeg på: Hvordan kunne jeg overse det? Hvorfor så jeg det ikke før, spør Siri Dalsmo Berge. Handler om makt og kontroll Hva er egentlig vold i nære relasjoner? Det er lett å tenke at det handler om slag, spark og blåveiser. – Hovedpoenget er at det handler om makt og kontroll. Det kan utspille seg på forskjellige måter, forklarer Siri. Hun trekker frem at den psykiske volden kanskje er nesten enda vanligere enn den fysiske. Det handler om begrensning av bevegelsesfrihet, nedverdigende kommentarer, trusler og isolasjon. – Jeg husker jeg hadde en pasient en gang som hadde vært utsatt for psykisk vold over lang tid. Til slutt hadde hun ingen tro på seg selv. Det hadde blitt hennes sannhet, forteller Siri. Ikke bare kvinner Det er fort gjort å tenke at det kun er damer som blir utsatt for partnervold, men legene understreker at dette går begge veier.– Vi vet fra undersøkelser at litt over 9 prosent av kvinnene og i underkant av 2 prosent av mennene oppgir at de har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, sier Siri. Cathrine Abrahamsen husker spesielt godt en mannlig pasient: – Han hadde ikke telefon. Kona mente at de kunne klare seg med én mobiltelefon, og den hadde hun. Hun hadde fratatt ham muligheten til å kommunisere fritt, sier Cathrine. Økonomisk og digital vold Økonomisk vold handler om at partneren din styrer pengene og at du ikke har frihet til å bruke dem som du vil – Man blir nærmest behandlet som et barn og får utdelt lommepenger, forklarer legene. Den digitale volden har kommet med teknologien. Det kan være overvåkning, sjekking av meldinger eller sporing via telefon og bil. – Mange tør heller ikke ringe krisesenter eller hjelpetelefon fordi de vet at partneren sjekker telefonen, påpeker Siri. Slik spør du Hvis man mistenker at en venn, nabo eller pasient er utsatt for vold, nytter det sjelden å spørre på en svevende måte, mener legene. – Det er ikke nok å bare spørre «er du utsatt for vold?» Da vil veldig mange svare nei, fordi de har blitt så vant til situasjonen, sier Siri. Hennes råd er å være veldig konkret: Har du blitt slått av partneren din? Har du blitt tatt kvelertak på? Har du egne penger du kan styre over selv? Bestemmer partneren din hvem du kan møte? – Spør konkret, ikke vær redd for det, sier Cathrine. Vær ei «nabokjerring» Legene er tydelige på at vi som medmennesker har et ansvar hvis vi får en dårlig magefølelse. – Jeg tenker at det viktigste er å tørre å spørre og si noe om det du ser. Gjør det på en varm måte, uten å dømme, råder Siri. Selv om den andre kanskje benekter det der og da, kan spørsmålet være et frø som gjør at de tør å be om hjelp senere. Og er det fare for liv og helse, må man ringe politiet på 112. – Vær ei god nabokjerring. Hører du mye rart, er det spetakkel eller noe som ikke stemmer – ring. Det er bedre med en telefon for mye enn en for lite, avslutter Cathrine.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Det er så mange jeg møter som går rundt og sier at de er slitne hele tiden, sier Siri Dalsmo Berge i denne episoden av podkasten «Fastlegetimen». Sammen med fastlegekollega Cathrine Abrahamsen tar hun denne uken et oppgjør med det som ser ut til å ha blitt en folkesykdom. For det er ikke bare en følelse – det er en diagnosekode i helsevesenet. Den brukes hyppigere enn noen gang. – I tredje kvartal 2024 var det faktisk 18.700 sykmeldte med denne diagnosen. Den sto for 4,8 prosent av alt sykefravær. Det er ekstremt mye, sier Abrahamsen. Tallene viser en eksplosiv vekst. I 2017 gikk 700.000 dagsverk tapt til slitenhet. I 2022 hadde dette nesten doblet seg til 1,3 millioner dagsverk. Ordet som betyr alt og ingenting Fastlegene mener problemet ikke nødvendigvis er at vi jobber for hardt fysisk, men at begrepet «sliten» har fått inflasjon. Det brukes nå som en samlebetegnelse for alt fra fysisk utmattelse til sorg og kjedsomhet. – Slitenhet er et ord for tre forskjellige ting. Vi bruker det for veldig mange forskjellige følelser og årsaker som man trenger forskjellige ting for å løse, forklarer Dalsmo Berge. Legekollega Cathrine Abrahamsen mener ordet «slitenhet» kan deles opp i tre kategorier for å rydde opp i begrepsforvirringen: 1. Den fysiske slitenheten. Dette er den klassiske formen, der du har brukt kroppen. Denne typen slitenhet er den eneste hvor kuren faktisk er hvile. – Hvis jeg har vært på beina en hel dag, syklet til jobben eller gått opp et bratt fjell, da er jeg fysisk sliten. Det er egentlig det jeg har vokst opp med å tenke på som sliten. Jeg elsker å være fysisk sliten, for da er det så godt å hvile. 2. Avmakt og manglende mestring. Dette er slitenheten som treffer når kravene overstiger ressursene, eller det motsatte - når man kjeder seg og mangler utfordringer. – Det kan gi en følelse av å ikke orke. Her tenker jeg vi finner ganske mange av de vi sykmelder. Løsningen her er sjelden hvile, men endring. Kanskje man trenger mer opplæring på jobb, en prat med lederen, eller rett og slett bytte jobb eller gjøre noe nytt på fritiden. 3. Den emosjonelle slitenheten Den tredje kategorien er kanskje den mest misforståtte: Når «sliten» egentlig betyr at man er lei seg. – Kanskje har man blitt skuffet eller såret. For mange unge kan det handle om å føle av de ikke strekker til når de hele tiden måler sin egen hverdag mot det de ser i sosiale medier. Hvis du er lei deg, så trenger du trøst og støtte. Da trenger du en kopp kakao og at noen bryr seg om deg, ikke en sykmelding. Ordet «sliten» har blitt et skjold Legene advarer mot den automatiske responsen vi ofte gir når noen sier de er slitne: «Gå og legg deg, hvil deg litt». – Det er jo det man ofte tenker. At er du sliten, da må du hvile. Men hvis slitenheten skyldes at man er lei seg eller har en avmaktsfølelse, er det ikke det man trenger. Da trenger man det motsatte, påpeker Abrahamsen. Ordet «sliten» fungerer ofte som et skjold. Det er uangripelig, og fører ofte til at folk trekker seg unna for å gi vedkommende fred. – Derfor har jeg tenkt å være ganske streng, både på jobb og hjemme. Jeg skal ikke la folk være i fred hvis de sier det. Jeg skal finne ut hva de mener. Når du sier at du bare er sliten, så vet jeg ikke hva jeg kan gjøre for deg. Er du lei deg, vil jeg gjerne trøste deg. Kjenner du på en avmakt eller kjedsomhet, kan vi kanskje snakke om det, sier Cathrine Abrahamsen. Oppfordringen fra fastlegene er klar: Vi må tørre å grave litt dypere. Vi må slutte å godta «sliten» som et svar, både fra pasienter, barn og partnere. – Kanskje vi skal øve oss på å finne andre ord enn «sliten» for å sortere hva det egentlig handler om. Og ikke vær redd for å spørre: «Hvilken type sliten er du i dag», avslutter Dalsmo Berge.See omnystudio.com/listener for privacy information.

En 19 år gammel kvinne har sterke smerter i forbindelse med menstruasjonen. Hun har sendt inn et spørsmål til fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge: «Hvordan kan jeg få legen min til å ta menstruasjonsmerter seriøst. Jeg har slitt meg dette siden jeg fikk mensen og lurer på om det kan være endometriose. Hver gang dette blir tatt opp, får jeg bare beskjed om å prøve nye piller. Jeg prøvde også en gynekolog for noen år siden, men da ble det samme svar.» De to legene snakker om denne typen smerter i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. – Slike plager ofte er arvelige, så det kan være fint å snakke med mor eller andre kvinner i familien for å høre om dette er noe flere har opplevd. Det finnes flere praktiske tiltak. Alt fra varmeflaske og fysiske aktivitet til reseptfrie medisiner som Paracet, Ibux og Naproxen, forklarer legene. De understreker at hormonell behandling som p-piller, p-stav eller spiral er et effektivt verktøy for å bedre livskvaliteten, selv for svært unge jenter. – Det hender vi forklarer foreldre at det kan være fint å gi en 12-åring p-piller, ikke som prevensjon, men som en måte å dempe smertene i forbindelse med menstruasjon. Mange ganger opplever vi også at de har pratet sammen om akkurat dette før de kommer til meg på legekontoret, sier Siri Dalsmo Berge. Fastlegene snakker også om endometriose, en tilstand der livmorslimhinne vokser utenfor livmoren og skaper kraftige smerter. –Ved mistanke om denne diagnosen anbefales det å starte med medisiner før man eventuelt vurderer en kikkhullsoperasjon dersom ingenting annet hjelper, sier legene.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fysiske endringer, sykdom og medisiner kan påvirke samlivet. Likevel: – Sex er en sentral del av livskvaliteten hele livet, mener fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge.  Tips for et godt sexliv i pensjonisttilværelsen er tema for denne episoden. Legene kommer inn på hygiene og utseende og hvordan bevare mystikken i forholdet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I vår holdt fastlege Cathrine Abramsen avslutningstalen for tiendeklassingene på skolen der hun selv hadde en avgangselev. (Det var ikke særlig populært hjemme, men talen ble superbra!) I talen lærte hun bort effekten av placebo og nocebo - positive og negative forventninger. Har du positive forventninger til ting du står foran, vil du allerede ha en kjempefordel.  - Negative forventninger er en utrolig sterk kraft, og kan bidra til at vi ikke klarer det vi ønsker å oppnå, sier hun. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ukens episode av podkasten Fastlegetimen er viet et spørsmål fra en av lytterne: «Hei, jeg er en kvinne. er på 55 år som i et års tid har gått på laveste dose med Cipralex mot depresjon. Virkningen av den har forandret livet mitt. Dessverre har jeg mistet hele min seksualitet eller sexlyst som en bivirkning og jeg savner den så veldig. Jeg har alltid vært seksuelt aktiv også selv om jeg har bodd alene i mange år. Da er jeg bare meg selv og lekene mine. Men nå har det blitt sånn at ikke jeg gidder og heller legge meg til å sove. Jeg har faktisk ikke lyst til at det skal være slik. Men hva pokker skal jeg gjøre? Jeg har så lyst til å kjenne på lyst og ikke kunne motstå den. Hva er deres råd? Hilsen den ufrivillige aseksuelle» – Tap av sexlyst er en vanlig og kjent bivirkning av antidepressive medisiner. For mange er medisiner som Cipralex med på å endre livet til noe bedre. Men de kan samtidig fjerne seksualiteten, sier Cathrine Abrahamsen. Fastlege og samlivsterapeut Siri Dalsmo Berge forklarer hva som skjer i kroppen. – Mekanismen bak bivirkningene er knyttet til signalstoffene i hjernen. De fleste antidepressiva øker nivået av serotonin, som er et stoff som bidrar til å bremse den seksuelle responsen. Samtidig er dopamin en viktig faktor som stimulerer lyst. Dersom en person allerede har redusert lyst på grunn av depresjonen, og deretter tar en medisin som øker bremsen (serotonin), oppstår det en «dobbelbrems» på seksualiteten, sier Berge. Selv om det er mulig å ha et fint liv uten sex, understreker legene at dersom pasienten savner lysten, er det viktig å gjøre tiltak. I ukens episode kommer fastlegene med mange gode råd og løsninger. See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Trygghet handler om mer enn HMS. Trygghet er ikke bare riktig utstyr eller god ergonomi, men at ansatte føler seg trygge både i møte med kolleger og med tanke på sine egne arbeidsoppgaver. Ingen skal for eksempel måtte oppleve at oppgavene du får ligger over din egen mestringsevne, sier fastlege Cathrine Abrahamsen. Sammen med fastlege Siri Dalsmo Berge understreker hun viktigheten av psykisk beredskap på arbeidsplassen i denne ukens episode av podkasten Fastlegetimen. Psykisk beredskap på arbeidsplassen handler om å skape et miljø preget av trygghet, trivsel og mestring. Dette er fastlegens tre viktigste tips for et bedre arbeidsmiljø: Vær åpen og del: Det kan være fint å dele med kollegene dine dersom du har det vanskelig en dag eller i en periode. Det trenger ikke være lange og dyptgående samtaler. Bare det å si fra at man har en tøff periode kan virke normaliserende og skape økt trygghet. Ledere kan gå foran som et godt eksempel ved å tørre å by litt på seg selv og vise sårbarhet, men det må være reelt og ekte. Bekreft det du ser: Å bekrefte hverandre er et grunnleggende psykologisk prinsipp. Slik bekreftelse trenger ikke være stor eller «tullete» skryt, men å anerkjenne små, ekte observasjoner. For eksempel: «Jeg ser du er så flink til å rydde opp etter deg på kjøkkenet» eller «Du er den eneste som husker å kildesortere makrellboksen». Dette gjør at den andre føler seg sett. Ikke si dette: Den største fallgruven kan oppstå når en kollega er sykmeldt. Cathrine Abrahamsen forteller om en episode hvor hun fikk høre: «Her går det så fint, vi klarer oss så fint uten deg, så nå skal du bare være hjemme til du blir bra.» Dette opplevde hun som sårende, selv om det var sagt i beste mening. – En bedre tilbakemelding kan være: «Vi savner deg og det går ikke bra her når du ikke er her, men bli bra du, og kom tilbake så fort du kan.» Dette bekrefter kollegaens verdi for arbeidsmiljøet, sier Abrahamsen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mange som sliter med kronisk utmattelse opplever at trening gjør dem mer slitne. Ukens episode av podkasten Fastlegetimen handler om nettopp dette. Utgangspunktet er et spørsmål fra en trebarnsfar: Jeg har dessverre jeg fått en kronisk sykdom som påvirker meg mye. I alle kanaler anbefales trening, men jeg blir så sliten. Kan det være fatigue? Jeg er gift og har tre barn - to av dem på barneskolen og jeg vil gjerne orke å være sammen med dem. Jeg vet jo at trening er bra for meg. Har dere noen tanker om dette dilemma? – Jeg synes ikke det er noe rart at du føler at dette ikke gjør deg noe godt. Dette er frustrerende, det er lett å forstå, mener fastlege Cathrine Abrahamsen. Hun forteller at dette er vanlig. – Pasienter som lider av utmattelse trenger hjelp. Vi har forskning som viser at disse pasientene kan bli enda mer utmattet bare ved å se på bilder av folk som bærer tunge bæreposer. Det hjelper ikke så prøve å snakke hardt til seg selv, sier Abrahamsen. – Nei, dette er ikke viljestyrt, bekrefter Siri Dalsmo Berge. Ifølge fastlegene fungerer hjernen som en god meteorolog som «spår» at du blir sliten av å bære tungt eller gå en tur – og derfor blir du det. – Det er sårt når vi ønsker å gjøre noe sammen med ungene våre, og du ikke orker. Løsningen er å gjøre mikroendringer - bitte små endringer, som kan endre hjernens forventninger. Begynn forsiktig: I stedet for å bære fire tunge bæreposer, bær én, og erfart at det «ikke gikk så aller verst». Fortsett til tross for slit: Selv om du er sliten, gå den lille turen du planla. Dette tvinger hjernen til å registrere at aktiviteten gikk bedre enn forventet. Endre sporet: Når du fortsetter å gjøre det du hadde tenkt, får du trent opp et nytt spor i hjernen som sier at «dette går fint». Over tid vil hjernen justere «spådommene» sine, redusere kroppens stressrespons, og dermed gi mindre utmattelse.See omnystudio.com/listener for privacy information.

LYTTERSPØRSMÅL: Jeg er alenemor med to tenåringer. Gjennom TikTok og Instagram blir de utsatt for mye press. Det handler om kostholdsråd, treningstips, kalde bad, badstuebesøk og matoppskrifter. Men også om et voldsomt materialistisk press, som gjør at de mener at de hele tiden trenger flere ting. Mer klær. Mer kosmetikk. Og med Gud veit hvor mange kjemiske stoffer. Hva gjør dette her med ungdommene våre? Hvordan i all verden kan vi veilede dem gjennom denne informasjons-jungelen?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen mener det gjelder å finne balansen mellom å følge med – og å beskytte seg mot overveldende inntrykk. – Det føles jo av og til som den ene verdenskrisen avløser den andre, sier fastlege Siri Dalsmo Berg. Sammen med kollega Cathrine Abrahamsen reflekterer hun over hvordan vi kan bevare roen når alt rundt oss virker usikkert. De ser at både pasienter og barn uttrykker uro for verdenssituasjonen – og at mange føler seg maktesløse. Noen opplever at bekymringen er konstant. – Jeg hadde faktisk en pasienten som bare klarte å slappe av «når Trump sov». Da handler det kanskje om å finne ut hva som trigger deg, og å begrense eksponeringen for nyheter, sier Abrahamsen. – Ikke les på kvelden, ikke ha nyhetsvarsler på mobilen, og ikke la TV-kanalene stå på hele tiden. Begge legene understreker at det ikke handler om å snu ryggen til verden, men om å dosere nyhetsstrømmen slik at den ikke tapper livsgleden. For barn og unge handler det dessuten om å hjelpe dem å sortere hva som er viktig, og hva som ikke er verdt å bruke energi på. – Det går an å bruke bekymringen konstruktivt, sier Dalsmo Berge. – Gjør noe lite, som å leve mer bærekraftig, ikke kaste mat eller sykle mer. Det gir en følelse av handlekraft, mener hun. Legene mener også at det å være litt forberedt – for eksempel ha et lite beredskapslager hjemme – kan gi trygghet. Samtidig minner de om betydningen av det helt enkle livet. – Begrens nyhetsforbruket, hold på hverdagsrutinene, og sørg for å ha gode mennesker rundt deg. Det høres traust ut, men det er faktisk det som gjør oss mest robuste, sier Abrahamsen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Et kjedelig A4-liv kan være oppskriften på en tipp topp hverdag, mener fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge. De siste årene har sosiale medier (og helt ordinære medier) flommet over av historier om helsebringende greier som infrarødt lys-terapi, cryoterapi, biohacking, mikrodosering, isbading, rapid pusting og andre avanserte og tidkrevende øvelser. Men skal vi lytte til Abrahamsen og Berge, kan vi slippe unna med minimal innsats - og likevel få en bedre mental helse. – Det er mange råd om yoga og pusteteknikker i podkaster og selvhjelpsbøker. Jeg sier ikke at det ikke er lurt, men det er ikke nødvendig for å ha det bra. Noen blir veldig stressa av alt de tror de burde gjort. En vanlig hverdag med nok søvn, et variert kosthold og litt turgåing er egentlig den beste medisinen, sier fastlege Cathrine Abrahamsen fra Nøtterøy. 10. oktober er det verdensdagen for psykisk helse. I podkasten Fastlegetimen snakker Abrahamsen og fastlegekollega Siri Dalsmo Berge om de enkle hverdagsknepene som gjør at vi kan bygge det vi kaller «psykisk beredskap». – Det er fint å være rustet når vi møter kriser i eget liv, for det gjør vi alle en eller flere ganger i løpet av livet. Da trenger vi litt god psykisk beredskap, sier de. Episoden er stappfull av enkle hverdagstips. Skal vi kalle det «anti-råd» på lavt nivå? – Alle møter motstand, men det er ofte denne motstanden som gir oss styrke. En passe mengde motstand gjør oss robuste. Det er bra, både for den fysiske og den mentale helsa vår.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Trebarnsmoren er utbrent: – Jeg er helt pudding etter 18 år med bekymringer og utfordringer  Kvinnen er sykmeldt med utbrenthet, og har vært det siden før jul. – Det har vært mange krevende år etter vi fikk vårt første barn for 18 år siden. Vi har tre barn, og det har vært både bekymringer og utfordringer med tre barn. Nå går det bedre med barna, men jeg sitter igjen som en pudding. Jeg er omsorgstrett og kjenner på en livssorg. Nervesystemet mitt er veldig dysregulert, sier hun. Hun blir bedre av å hvile meg på dagtid når barna er på skolen. Nå har hun spurt legene i Tønsbergs Blads podkast Fastlegetimen om råd. Kvinnenes egen fastlege har vist henne Cathrine Abrahamsens forklaringsmodell for langvarige fysiske symptomer. – Jeg har skrevet opp alle bekymringene jeg har og de store hendelsene som har satt spor i livet. Jeg jobber meg gjennom utfordringene, men jeg er utålmodig. Hva mer skal jeg gjøre, spør hun fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge. Fastlegene er imponert over alt kvinnen selv har tatt tak i. – Det er så bra at hun har tatt kontakt med fastlegen sin og vært så åpen. At hun har skrevet ned bekymringene sine, selv om det er så mange, er veldig nyttig. Jeg vil også si at det er bra å være utålmodig. I det ligger håpet, sier Cathrine Abrahamsen. I ukens episode kan du høre hele samtalen de to legene har om kvinnens utfordringer og hvilke råd de kommer med.See omnystudio.com/listener for privacy information.

«Når er det for mye alkohol? Hva er faresignalene? Mange jeg kjenner drikker mer når de er midt i livet, og barna klarer seg mer selv. Hvordan skiller dette fra alkoholavhengighet? Og hva er et problematisk forbruk av alkohol?» Dette lytterspørsmålet er utgangspunkt for ukens episode av Fastlegetimen, der fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge svarer. – Det er et veldig godt spørsmål. Hva er «for mye» alkohol? På fastlegekontoret spør jeg innimellom pasientene mine om alkoholvanene deres. Det som er litt interessant er at hvis jeg spør om vedkommende drikker mye eller lite, vil nesten alle si lite eller moderat. Men hvis jeg spør om hvor mye de drikker på en dag, en uke eller en måned, er det ingen sammenheng mellom om de kaller det moderat eller lite, og hvor mange enheter vi snakker om, sier Dalsmo Berge – Du kanskje skal være litt obs hvis du drikker mer, eller oftere enn du hadde tenkt. Og hvis du bruker alkohol for å håndtere følelser og stress og søvn, er det i hvert fall greit å se på dette, mener Abrahamsen De to legene deler praktiske tips for å få kontroll på drikkingen, fra å bruke bilturer som «naturlig bremsekloss» til å velge mindre flasker for å lure seg selv. I episoden snakker de to også om hvorfor helsemyndighetene nå har snudd helt på alkoholrådene. Der man tidligere anbefalte opptil sju enheter i uken for kvinner, er budskapet nå krystallklart: Null alkohol er tryggest. – Det har vært en misoppfattelse i mange år om at det er sunt med litt alkohol, forteller Dalsmo Berge. Fastlegene forklarer forskjellen på alkoholavhengighet og problematisk forbruk, og gir konkrete faresignaler å være obs på – som å bruke alkohol for å håndtere stress eller søvnproblemer. Du får alle de praktiske rådene og triksene legene bruker med sine egne pasienter.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Når fastlege Siri Dalsmo Berge møter pasienter med akutte ryggsmerter, ser hun det med en gang på venterommet. Noen må til og med ta konsultasjonen stående fordi det gjør for vondt å sette seg. Men det er en annen gruppe pasienter som bekymrer henne mer: De med langvarige ryggsmerter som har gått i månedsvis eller år. – Det viktigste rådet er faktisk å holde seg i bevegelse, sier Dalsmo Berge. – Forskningen viser at det er den helt overlegent beste behandlingen. Det kommer fram i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. Fastlege Cathrine Abrahamsen forstår de pasientene som lurer når de får denne beskjeden. – Det kan være litt provoserende. Du kommer til legen og kan nesten ikke gå, og så får du beskjed om at nå skal du ut og gå, sier Abrahamsen. Men hun forklarer at vi står oppreist takket være et nettverk av små muskler som binder ryggsøylen sammen, ikke bare på grunn av skjelettet. – Det handler om å overstyre smertealarmen og tenke at du vet hva som egentlig er best for kroppen. Så lenge legen din har utelukket alvorlig sykdom, er det bare å kjøre på, sier Cathrine Abrahamsen. Mange pasienter ønsker MR-undersøkelse for å finne årsaken til smertene. Men legene advarer mot at bildene kan skape mer frykt enn nytte. – Vi har rynker innvendig, på samme måte som vi får rynker i huden. Det kan være vanskelig å forklare alle rynkene på MR, sier Dalsmo Berge. Abrahamsen legger til at mange får prolaps uten å merke det, og at MR-funn ikke alltid har sammenheng med smertene.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Den nye abortloven som trådte i kraft 1. juni i år har ikke bare utvidet retten til selvbestemt abort fra 12 til 18 uker. Den har også innført en viktig rettighet som mange kanskje ikke kjenner til: Kvinner har nå rett til to gratis samtaler hos fastlegen etter en provosert abort. Det forklarer fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. De har flere gode råd til kvinner som velger å ta abort. Denne episoden gir også god støtte til deg som allerede har tatt en abort. Legene har en huskeliste til deg som trenger denne kunnskapen:  Be om at epikrise sendes til fastlegenhvis du ønsker det Ta kontakt med fastlegen for oppfølgingssamtaler Vit at du har rett til to gratis samtaler om aborten. Får du regning, kan de henvise til de nye reglene See omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne ukens episode er et lytterspørsmål: «Hvorfor er leger så negative til å se på fibromyalgi?  Nå viser forskning at det muligens er en autoimmun sykdom. Pasienter må gjennom utallige undersøkelser som ikke gir svar før noen få vil se på fibromyalgi. Det tærer på kreftene.» Dette spørsmålet blir fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge veldig glad for. Hør her hva de mener om dette spørsmålet og hvilke råd de gir til kvinnen som har sendt inn spørsmålet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sommerferien er over. Fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge møtes igjen. I denne episoden snakker de om alt det gode med sommeren de vil ta med seg inn i høsten.  – Noen av de små vanene vi har om sommeren kan være fine å holde på. Det er så lett at de forsvinner når vi kler på oss og går tilbake til hverdagslivet.  Hva skjer om vi fortsetter å drikke kaffen på senga, eller går en morgentur, eller tar et bad i sjøen også når september står for tur?  Mye fint, både for familielivet og for helsa, skal vi tro legene.    See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fastlegene har laget en episode om menns vanligste seksuelle problemer og én om kvinners. Her kommer en tredje episode i serien. Den handler om de problemene som kan oppstå i ulike livsfaser - enten du er i et nytt forhold, i ferd med å lage et barn, oppdra dette barnet, i ferd med å bli et par med borteboende barn - eller kanskje du er i overgangsalder eller i alderdommen.  Det finnes løsninger for alt, mener Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen.  Episoden er produsert av Marie Olaussen. Ansvarlig redaktør er Sigmund Kydland.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Svaret avhenger av hvilken type jobb du har. For noen yrker, som bussjåfør eller butikkansatt, er det naturlig å jobbe 50 prosent av den vanlige arbeidstiden. Men i andre jobber, for eksempel kontorarbeid eller prosjektarbeid, kan det være mer hensiktsmessig å levere 50 prosent av arbeidsoppgavene, selv om du er til stede på jobb hele dagen – men med redusert tempo og færre oppgaver, sier fastlege Cathrine Abrahamsen. I ukens episode av podkasten Fastlegetimen snakker hun og legekollega Siri Dalsmo Berge om gradert sykmelding. – For noen kan det være godt å ha et roligere tempo, og være fritatt for halvparten av oppgavene, sier Abrahamsen. Legene anbefaler å tenke gjennom på forhånd hva du kan gjøre på jobb, og gjerne ta en prat med sjefen før du går til legen. – Ofte kan det finnes løsninger uten at det er behov for sykmelding. For noen kan en såkalt avventende sykmelding være nyttig, hvor legen beskriver hva slags tilrettelegging som trengs, sier Siri Dalsmo Berge.   Fastlegetimen er produsert av Marie Olaussen/Tønsbergs Blad. Ansvarlig redaktør er Sigmund Kydland. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I ukens episode av podkasten Fastlegetimen er menns seksualitet tema. – Hva er det menn tar opp på legekontoret når det kommer til sexlivet? Det er spesielt fire ting menn rapporterer som problematisk i senga, i følge fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen.  – Jeg opplever at det er spesielt fire temaer som går igjen, sier Siri, som er både parterapeut og fastlege. Hun lister opp: Manglende seksuell interesse: Mange menn rapporterer om redusert lyst på sex, ofte knyttet til både fysiske og psykiske faktorer. Manglende orgasme: Noen opplever vansker med å oppnå orgasme, noe som kan påvirke den seksuelle tilfredsstillelsen. For tidlig orgasme: Problemet med for tidlig utløsning er noe som oftest rapporteres, særlig hos yngre menn. Ereksjonsproblemer: Vansker med å oppnå eller opprettholde ereksjon, som kan skyldes både fysiske forhold (som diabetes, hjerte- og karsykdommer) og psykologiske faktorer (prestasjonsangst). Hun forteller at dårlig stemning i parforholdet kan påvirke sexlysten, og oppfordrer til å ta vare på parforholdet. – Det er viktig for et godt sexliv, sier hun. Fastlegene kommer i denne episoden inn på de ulike utfordringene og hvordan problemene kan løses. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden diskuterer fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen de vanligste problemene kvinner opplever i sexlivet. (Det kommer en episode om menn også!). I løpet av denne episoden får du også gode løsninger på problemene. Manglende seksuell interesse: Mange kvinner opplever at lysten på sex forsvinner, noe som kan ha ulike årsaker, blant annet fysiologiske, psykologiske eller knyttet til livssituasjonen. Manglende orgasme: En betydelig andel kvinner forteller at de har problemer med å oppnå orgasme gjennom tradisjonelt samleie. Tørre slimhinner: Spesielt ved overgangsalder, etter fødsel eller med visse prevensjonsmidler kan kvinnens slimhinner bli tørrere, noe som kan gi ubehag eller smerte ved samleie. Manglende opphisselse: Kvinner kan oppleve at de ikke blir tilstrekkelig opphisset, noe som påvirker både lysten og nytelsen av seksuelle aktiviteter. Manglende nytelse: Enkelte kvinner beskriver at de ikke opplever samme grad av nytelse under sex, noe som kan knyttes til både fysiske og psykiske forhold. Seksuell engstelse: Noen kvinner forteller om engstelse i seksuelle situasjoner, noe som kan hemme både lysten og den seksuelle responsen. For tidlig orgasme: Selv om det er de færreste som opplever dette, nevnes også at noen kvinner er plaget med at orgasmen inntreffer for tidlig. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Dagens episode er basert på et lytterspørsmål. Det er todelt og handler om kolesterol.  «Hei, jeg har vært opptatt av å sjekke kolesterolverdiene mine og har forstått at man må skille mellom total-kolesterol, LDL og HDL. Jeg lurer på hvordan man med kosthold og trening best kan påvirke disse tallene. Hvis noen av verdiene skulle være litt høyere enn ønsket, hva vil dere anbefale å prioritere – hvilke livsstilstiltak fungerer best, og hva bør man starte med for å senke risikoen for hjerte- og karsykdom?» Hør legenes beste tips for et godt kolesterolnivå, og hvordan du gjennom trening og kosthold kan få nivået på best mulig kolesterol-helse. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen tar opp tråden med Siris plan om å trene mer.  Men en av Siris pasienter har allerede tatt grep om fastlegens helse. For hva skjer med fastlegen når pasienten begynner å stille spørsmål ved legens helse og kosthold?  Hvordan vi bygger en ny helsebringende vane er tema for ukens episode av Fastlegetimen. Fastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad. Den er produsert av Marie Olaussen. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør. See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Hjernen er som en utrolig god meteorolog, sier fastlege Cathrine Abrahamsen – Den gjetter hele tiden hva som skal skje, basert på tidligere erfaringer. Dette gjelder ikke bare ytre hendelser, men også hvordan kroppen opplever smerte og symptomer, forklarer hun. I denne ukens episode av podkasten Fastlegetimen forklarer fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen hvordan hjernens forventninger kan forme både kroppens reaksjoner og vår opplevelse av verden. Et eksempel fra episoden viser hvor kraftig hjernen kan påvirke smerteopplevelsen: – En bygningsarbeider trodde han hadde fått en spiker gjennom foten. Smerten var intens, men da skoen ble fjernet, viste det seg at spikeren bare hadde gått mellom tærne – uten å skade foten. Det var ikke innbilning, understreker Abrahamsen. – Hjernen opplevde det som reelt. Fastlegene diskuterer også hvordan vi kan justere hjernens forventninger for å redusere langvarige plager. – Hvis du sakte men sikkert utfordrer deg selv, kan du gi hjernen nye erfaringer som justerer forventningene, forklarer Abrahamsen. For helsepersonell har dette også stor betydning. – Forskning viser at hva vi sier til pasientene har stor betydning. Vi må være bevisste på hvordan vi kommuniserer med pasientene våre, sier Abrahamsen. – Positive forventninger kan faktisk bidra til bedre helse.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I den nyeste episoden av Fastlegestimen dykker fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen ned i et tema som er avgjørende for et godt og trygt forhold: tillit. Hva skjer når tilliten svikter, og hvordan kan man bygge den opp igjen? Tillit er en av de viktigste bærebjelkene i et forhold, og mangel på tillit kan føre til utrygghet og problemer. I podkasten diskuterer legene ulike former for tillitsbrudd, fra utroskap til små, gjentatte hendelser i hverdagen. Det kan være økonomisk rot, hemmeligholdelse av viktige ting som arbeidsledighet eller helseproblemer, eller manglende støtte i vanskelige perioder. – Utroskap er det første man tenker på, men det er så mye annet som kan bidra til at tilliten forsvinner, sier Siri Dalsmo Berge. I denne episoden kan du høre: Hva fastlegene ser i sine konsultasjoner rundt tillitsproblemer. Konkrete eksempler på hvordan tillit kan brytes ned i hverdagen. Råd om hvordan man kan forebygge tillitsbrudd og styrke forholdet. Viktigheten av åpenhet og ærlighet i kommunikasjonen. Hvorfor partneren ofte er den «nye flokken» i voksenlivet. Et praktisk tips fra podkasten: Sjekk inn med partneren din og spør om energinivået (0-100%). Er begge slitne, må lista legges lavere. Er den ene full av energi, kan vedkommende ta et større ansvar.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen får ofte spørsmål fra foreldre som trenger sykmelding fordi ungene er syke eller sliter med skolevegring. De lurer på bruken av bruken av sykemelding, sykt barn-dager og egenmelding. Flere foreldre ønsker en sykmelding selv for å kunne være der for barna. – Fravær som er årsaket av andre enn deg selv, dekkes ikke av sykmeldingen. Vi kan ikke skrive ut sykmelding når ikke det er du som er syk, sier Cathrine Abrahamsen. Legene opplever oftere enn før at dette er et problem. – Jeg pleier ofte å anbefale å være ærlig med arbeidsgiver. Du kan si at vi har en litt vanskelig situasjon her hjemme. «Vi sliter med en som ikke vil på skolen. Hvordan kan jeg få tilpasset arbeidsoppgavene mine, slik at jeg klarer å oppfylle kontrakten», sier Cathrine Abrahamsen. I denne ukens episode av Fastlegetimen tar også for seg muligheten for velferdspermisjon, utvidet sykt-barn-dager ved kronisk sykdom, og pleiepenger i alvorlige tilfeller. Hovedbudskapet er å søke råd hos fastlegen og ha en åpen dialog med arbeidsgiver for å finne gode løsninger. Hele samtalen, med flere gode tips hører du her.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvilke tips trenger du i parforholdet hvis kjæresten din oppfører seg som om hun er mora di? Eller faren din, da.   – Noen parforhold får en sånn skjev relasjon. At den ene er voksen og den andre er som et barn, som venter at «den voksne» skal fikse ting, sier parterapeut og fastlege Siri Dalsmo Berge.  I dag snakker fastlegene om hvordan vi kan innføre noen mikrovaner som kan få et skakkjørt parforhold på rett kjøl igjen.  I studio sitter Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge.  Marie Olaussen er produsent. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør i Tønsbergs Blad. See omnystudio.com/listener for privacy information.

«Du kan ikke forvente at partneren din er en tankeleser,» sier fastlege og parterapeut Siri Dalsmo Berge.  I dagens episode av Fastlegetimen snakker Siri og programlederkollega Cathrine Abrahamsen om å kjenne på ensomhet, selv om man er i et parforhold.  Partneren kan ikke alltid vite hvordan du har det, så i dag kommer fastlegene med gode råd til hvordan du kan snakke med partneren om dette. Og om hva du og dere kan gjøre sammen for å få det bedre.  Denne episoden er laget av Marie Olaussen. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fastlege Siri Dalsmo Berge var på vakt da alarmen gikk. – Vi fikk melding om en mann med akutte og alvorlige brystsmerter. To ambulanser og legebilen kjørte ut, Vi fryktet et stort hjerteinfarkt, forteller hun. Da de kom hjem til pasienten, begynte de umiddelbart å koble til utstyr og ta målinger, samtidig som de snakket med mannen. – Smertene begynte å avta i det øyeblikket hjelpen ankom. Ambulansearbeiderne tok målinger, og alle verdier var fine. Da de viste meg resultatene, konkluderte jeg med at mannen ikke hadde hjerteinfarkt. Vi fant heller ingen andre alvorlige sykdommer, forteller Berge. Etter å ha pratet en stund med mannen, konkluderte hun for med at det handlet om ensomhet. – Så ensomhet, det kan vi faktisk få så sterke smerter av, at vi ringer ambulanse? – Ja. Man kan det altså. Fastlegekollega Cathrine Abrahamsen bekrefter at ensomhet er helsefarlig. – Det å føle seg ensom er faktisk farlig. Det er en risiko for depresjon, for angst og andre helseplager og symptomer. Man kan jo faktisk få hjerteinfarkt av det, forklarer Abrahamsen. I denne episoden snakker fastlegene om hvor helsefarlig ensomhet er, og hva vi kan gjøre med ensomhetsfølelsen.    Fastlegetimen er produsert av Marie Olaussen i Tønsbergs Blad. Vår ansvarlige redaktør er Sigmund Kydland.    Har du spørsmål til fastlegene våre? Send en epost til [email protected] omnystudio.com/listener for privacy information.

Å være ensom er ikke det samme som å være alene. Vi kan være alene uten å ha føle oss ensomme. Og vi kan være ensomme selv når vi ikke er alene.  Ensomhet er tema for denne ukens episode av Fastlegetimen.  – Nå skal jeg være litt brutal. Det er egentlig ens eget ansvar å ta initiativ for å sørge for at den ensomhetsfølelsen blir mindre. Hvis man ikke er et barn, da, sier Cathrine Abrahamsen. – Ja, det er litt tøft å høre. Men i denne episoden skal vi komme til konkrete eksempler på hvordan du kan komme ut av dette, sier Siri Dalsmo Berge.  Cathrine har et godt tips: – Hvis du vil ha kontakt med folk, må du se på dem. Du må møte blikket, det hjelper ikke å se ned i telefonen. Da opplever de at du har meldt deg ut og ikke er tilgjengelig.  Fastlegetimen produseres av Marie Olaussen. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er en stadig økning av barn som har mange symptomer uten at legene finner noe galt med dem. Det opplever fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge. De har barn og ungdommer på kontoret som er svimle, kvalme og utmattede. De opplever ofte også magesmerter.  – Denne uka snakker vi om barn og ungdom som er syke og har betydelig funksjonsfall, som vi kaller det. Det er rett og slett mye som ikke funker. Og likevel finner vi ikke noe galt når vi undersøker, sier Siri Dalsmo Berge.  Episoden er produsert av Marie Olaussen. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør for Fastlegetimen.    Barn og ungdom Usynlig sykdom Funksjonsfall Kapasitetsbøtta Stress hos barn Fastlege Taushetsplikt Familie og kommunikasjon Symptomer hos barn Hverdagsmestring Foreldrerådgivning Psykisk helse for barn See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen fortsetter sin miniserie om stress. Både det gode stresset og det som ikke er så bra for oss.  I denne episoden får du håndfaste råd du kan bruke hvis du kjenner at stresset tar overhånd i hverdagen:  Gå en tur: Siri mener at den som ønsker å komme igang med trening, kan starte i det små med en gåtur. Planlegger du turen med en venninne eller nabo, er det enklere å holde seg til planen.  Rydde skohylla: En av Cathrines pasienter blir overveldet av alt rotet hjemme. Når hun rydder skohylla i gangen, kommer hun hjem til et lite område som faktisk er ryddig. Det får henne til å føle seg bedre.  Erstatte potetgull med noe annet: En annen av Cathrines pasienter fant en god løsning da han skulle slutte å spise potetgull på kvelden. Han fant en erstatning for å unngå å falle tilbake til gamle vaner. Flere gode eksempler får du i ukens podkast. Marie Olaussen har produsert denne episoden. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør. See omnystudio.com/listener for privacy information.

SESONGPREMIERE: Velkommen tilbake til podkasten Fastlegetimen. Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen er klare med mange gode samtaler utover vinteren og våren. I denne episoden handler det om det gode stresset. Stress aktiverer kroppens «fight or flight-respons», som frigjør hormoner som adrenalin og kortisol. Dette kan føre til økt årvåkenhet og fokus. Stress kan motivere oss til å handle og fullføre oppgaver som ellers kunne blitt utsatt.  Fastlegetimen er produsert av Marie Olaussen, Tønsbergs Blad.  Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Å sette seg selv først er ikke egoistisk, men nødvendig for å fungere optimalt i hverdagen. Dette er budskapet fra fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. De understreker viktigheten av å kjenne seg selv og sine behov for å kunne ta vare på egen helse og velvære. – Det er veldig mange som kommer til meg på fastlegekontoret, som føler at alle andre og alt annet er viktigere enn dem selv, sier Cathrine Abrahamsen. Ved å gi deg selv bekreftelse og egenomsorg, kan du bli mindre sliten, og dermed få økt empati overfor andre. – Du kan stille deg selv spørsmål om søvn, kosthold, fysisk aktivitet og hva du er bekymret for. Dette er en fin måte å bli bedre kjent med egne behov og ta bedre vare på seg selv, forklarer hun kollega Siri Dalsmo Berge. Legene forklarer at det å prioritere seg selv ofte fører til økt effektivitet i andre områder av livet. Ved å ta vare på egen helse og velvære, kan man oppleve forbedret konsentrasjon, kreativitet og produktivitet på jobb og i hverdagen generelt. I ukens episode av Fastlegetimen får du konkrete råd til hvordan du kan innføre en god vane eller droppe uvaner som hindrer deg i hverdagen. Det er Marie Olaussen som har produsert denne episoden. Ansvarlig redaktør i Tønsbergs Blad er Sigmund KydlandSee omnystudio.com/listener for privacy information.

– De aller fleste av oss er veldig kritiske til både hva vi gjør og hva vi sier. Vi er ofte mye strengere med oss selv enn vi er med andre. Mange har et eget sett med strenge regler som bare gjelder for seg, sier fastlege og forsker Cathrine Abrahamsen.  I dagens episode er temaet «selvmedfølelse», noe programlederkollea Siri Dalsmo Berge har et litt blandet forhold til:  – Jeg tenker ofte at man må tåle litt. Vi kan ikke gå rundt og synes synd på oss selv hele tiden. Blir det ikke fort sutring?  – Nei, eller jo, det kan bli sutring. Men det vi ser, er at når vi ikke lar følelsene vi har når ting er dritt eller vanskelig slippe til, tar det lengre tid å bli ferdig med dem. Det kan være små episoder eller større ting. Hvis du lar følelsene komme, og de rundt deg møter det på en bra måte, får du bearbeidet det som har skjedd. Enten det gjelder et barn som har tapt en fotballkamp, eller voksne som opplever mer dypgående ting – Så vi blir ikke mer hardbarka av å bite det i oss, spør Siri?  – Nei, det stemmer.  Gode eksempler på hvordan selvmedfølelse kan gjøre hverdagen enklere, og hvordan du kan møte folk med forståelse når ting er vanskelig, får du i denne episoden av Fastlegetimen. Fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Ambramsen er programledere for Fastlegetimen. Podkasten er produsert av Marie Olaussen, Tønsbergs Blad. Ansvarlig redaktør er Sigmund Kydland. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Innimellom er det ikke problemene i parforholdet som lager et ugreit parforhold. Det kan være ytre stress som påvirker samlivet hjemme.  – Det kan være ting som skjer på jobb, blant venner, i storfamilien, med barna - eller kanskje sykdom, forklarer fastlege Siri Dalsmo Berge. Sammen med fastlege Cathrine Abrahamsen, gir Berge gode og konkrete råd for hvordan vi kan bevaret et godt parforhold når det stormer rundt oss.  – Å lytte, vise forståelse og være støttende trenger ikke bety at du er enig med det partneren din forteller. Men å bli møtt med omsorg og medfølelse - og ikke bare gode råd, er viktig.  Denne episoden er produsert av Marie Olaussen. Ansvarlig redaktør i Tønsbergs Blad og Fastlegetimen er Sigmund Kydland.  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Synes du tittelen på denne episoden er litt bombastisk? Kanskje det, men ofte er påstanden sann. «Når mannen din skifter dekk på bilen din, er det fordi han elsker deg, eller er veldig glad i deg». Dette snakker fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge om i dagens episode av Fastlegetimen.  – Vi sier at alle har ulike kjærlighetsspråk. Det vil si at noen elsker at partneren kommer med en gave, andre setter mest pris på nærhet, på små kjærtegn eller på en dyr ferietur, forklarer Siri, som også er parterapeut.  Dekkskift er en del av et eget kjærlighetsspråk, mener hun. Både menn og kvinner kan sette veldig pris på at den andre gjør praktiske oppgaver.  Trikset er å klare å se etter hva som er viktig for partneren sin, slik at du kan vise kjærlighet på en måte som settes pris på. Her er det fullt mulig å få seg en aha-opplevelse 💘  Fastlegetimen produseres av Marie Olaussen/Tønsbergs Blad. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør.  Har du spørsmål til fastlegene, send en e-post til hei @fastlegetimen.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Små kjærlighetserklæringer i hverdagen kan redde parforholdet. Det er fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge helt klare på.  I en verden der sosiale medier oversvømmes av perfekte parforhold og ekstravagante romantiske gester, kommer de to fastleger med en forfriskende påminnelse: Ekte kjærlighet blomstrer i hverdagens små øyeblikk. I denne episoden får du gode påminnelser om hvordan du kan se partneren din med et nytt blikk og trene de romantiske musklene.  Fastlegene peker på noe så enkelt som måten vi svarer hverandre på. – Hvordan du responderer på sånne små ting, det har ganske mye å si, forklarer Cathrine. – Vi kan faktisk måle det på stoffskifte og immunsystem. Det påvirker oss.   Fastlegetimen fra Tønsbergs Blad er produsert av Marie Olaussen. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av Fastlegetimen dykker fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge ned i betydningen av tilknytningsstil i parforholdet. De forklarer hvordan barndomserfaringer kan påvirke måten vi knytter oss til partnere på, og deler inn tilknytningsstilene i fire kategorier: trygg, engstelig, unnvikende og desorganisert. «Hvordan du har opplevd at den tilknytningen var da du var liten, har en del å si for hvordan du klarer å knytte deg til partneren din som voksen. Det handler jo om behovet for å høre til, rett og slett hos noen, å være knyttet til noen», forklarer Siri Dalsmo Berge.  Episoden er produsert av Marie Olaussen i Tønsbergs Blad. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– En pasient hos meg likte godt å ta med kona på kino, for da var de sammen uten at hun snakket hele tiden.  Fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge snakker i denne episoden av Fastlegetimen om verdien i å bevare vennskapet i parforholdet.  Det er ikke få råd de kommer med.  – Og det trenger ikke koste en krone! Mange tror de må dra til utlandet eller sette av masse tid, det er ikke sånn, vet du, sier Siri.  Marie Olaussen er produsent av Fastlegetimen. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Samtalen mellom Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge denne uken, handler om hvordan parforholdet påvirker helsa. Her er tre hovedpunkter fra samtalen: Parforholdet påvirker både den fysiske og psykiske helsa. Langvarig stress fra et dårlig parforhold kan føre til fysiske symptomer som magesmerter, hodepine, søvnvansker og svekket immunforsvar. Det kan også øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Tilknytning til partneren er viktig for vår velvære. Som barn er vi helt avhengige av omsorgspersoner for å overleve. Denne tilknytningen fortsetter inn i voksen alder, og et godt parforhold gir oss en følelse av trygghet og stabilitet. Det er mulig å forbedre parforholdet og dermed helsa. Legene fremhever at det er viktig å ta grep hvis man opplever et vanskelig parforhold. De anbefaler å søke hjelp fra familievernkontor, parteterapeuter, psykologer eller fastlegen. Andre gode relasjoner kan også bidra til å kompensere for et utfordrende parforhold. Denne episoden er produsert av Marie Olaussen. Ansvarlig redaktør er Sigmund KydlandSee omnystudio.com/listener for privacy information.

«Herlighet, jeg er så stressa». Det er lett å si, men er stress egentlig farlig? Både ja og nei, sier fastlegene i denne episoden.  Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge snakker om tre typer stress, og hvordan vi kan håndtere og tåle de ulike stressreaksjonene.  Fastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad. Den er produsert av Marie Olaussen og ansvarlig redaktør er Sigmund Kydland. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Du har sikkert hørt om placebo-effekten. Det er det som skjer når du tror du får medisin, men så får du bare luremedisin. Virker det på ekte?  Det svarer fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen på i denne episoden av Fastlegetimen.  De snakker også om den kanskje noe mer ukjente «nocebo-effekten». Det er det motsatte av placebo, og kan være veldig fin å vite om.  Har du spørsmål du vil at legene skal svare på, kan du sende en epost til hei@ fastlegetimen.no Marie Olaussen er produsent for Fastlegetimen. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktør. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Symptomer kan komme i alle mulige former. Og mange av dem er det bare du som merker.  – Ja, vi kan ha mange symptomer som folk rundt oss ikke kan se. Det er klart det kan være krevende. Men du innbiller deg ikke smerter. Kjenner du smerte, er det et reelt symptom, sier fastlege Cathrine Abrahamsen.  I denne episoden snakker fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen om hvordan kroppen reagerer på ulike plager, og hvordan sykdom og stress kan sette seg i kroppen.    Fastlegetimen er produsert av Marie Olaussen. Ansvarlig redaktør for podkasten og for Tønsbergs Blad er Sigmund KydlandSee omnystudio.com/listener for privacy information.

SESONGPREMIERE! 40 prosent av pasientene som kommer til fastlegen sin opplever at alle prøvene er normale, selv om de har plagsomme symptomer. Det sier fastlege Cathrine Abrahamsen.  I denne episoden av Fastlegetimen får vi en forklaring på hvordan vi kan bli syke uten at svaret finnes i en blodprøve eller på et røntgenbilde.  I studio sitter fastlege Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen.  Har du spørsmål til legene, kan du sende en epost til hei @fastlegetimen.no Produsent: Marie OlaussenAnsvarlig redaktør: Sigmund KydlandFastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs BladSee omnystudio.com/listener for privacy information.