Viktigste Leder

Hvordan kan du bygge en kultur der ansatte tør å være uenige, uten at samarbeidet bryter sammen? Hvordan får du fram stemmene som sjelden blir hørt? Og hvilken rolle har skolelederen når ulike perspektiver skal bli til gode beslutninger?I denne episoden møter vi Esther Laird Eriksen fra Universitetet i Innlandet og Lars Laird Iversen fra MF vitenskapelig høyskole. Sammen utforsker vi begrepet uenighetsfellesskap og hva det kan bety for ledelse, profesjonsfellesskap og skoleutvikling.Vi snakker om psykologisk trygghet, møtekultur, lederrollen og hvordan konstruktiv uenighet kan bidra til bedre beslutninger, mer læring og en sterkere demokratisk kultur i skolen. 

Hva skjer når forventningene til skolen kommer fra alle kanter samtidig? Hvordan finner skoleledere handlingsrom til å drive langsiktig utviklingsarbeid når nye krav, reformer og samfunnsutfordringer stadig melder seg? Vi har fått besøk av Ann Elisabeth Gunnulfsen, professor i utdanningsledelse ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på skoleledelse, styring og skoleutvikling, og har ledet arbeidet med styring og ledelse i evalueringen av fagfornyelsen. Vi snakker om skolelederens rolle i krysspresset mellom politikk, profesjon, foreldre og lokalsamfunn. Hva betyr tillit i praksis? Hvordan kan ledere skjerme organisasjonen mot for mange satsinger samtidig? Og hvorfor er det viktig å holde fast ved skolens formål når omgivelsene krever raske resultater?

I forbindelse med årets tariffoppgjør kom partene til enighet om SFS 2213, særavtalen for undervisningspersonale. Avtalen omfatter også skolelederes arbeidsvilkår. Hva betyr årets enighet? Hvorfor tok det så mange runder å komme fram til et resultat? Og hvilke muligheter gir protokollteksten for det videre arbeidet lokalt?I denne episoden møter vi forhandlingssjef Knut Arve Skaalvik og forbundsleder Mona Søbyskogen. De forteller om veien fram til enighet, hvorfor Skolelederforbundet er fornøyd med resultatet, og hva tillitsvalgte og medlemmer nå kan gjøre for å følge opp avtalen i kommuner og fylkeskommuner.Lansering av rapporten "Skoleledelse i fokus"Protokoll SFS 2213

Hva gjør du når det plutselig smeller utenfor skoleporten? Hvordan leder du i en situasjon preget av usikkerhet, informasjonsmangel og sterke reaksjoner?I denne episoden møter vi Kjell Ove Hauge fra Kuben videregående skole i Oslo. Skolen har opplevd flere alvorlige hendelser i nærområdet de siste årene, blant annet en skyteepisode tett på skolens område. Hauge forteller hvordan skolen håndterte situasjonen, hvilke beredskapsplaner som ble satt i verk, og hva de har lært i etterkant.Vi snakker om kriseledelse, informasjonsflyt, støtte til ansatte og elever, og om betydningen av verdier, kultur og fellesskap når skolen møter det uventede. Hva kan andre skoleledere lære av slike hendelser, og hvordan bygger man en organisasjon som står støtt når krisen rammer?

I dag begynner meklingen i offentlig sektor, som Skolelederforbundet har de fleste av sine medlemmer i.Hvorfor ble det brudd i forhandlingene? Hva betyr det at vi nå går til mekling? Og hva skjer dersom meklingen ikke fører frem?Vi har fått besøk av forhandlingssjef Knut Arve Skaalvik, som forteller litt mer om hva som vil skje de neste dagene.

Hvordan kan skolen gjøre uenighet til en kilde til læring, kritisk tenkning og demokratisk deltakelse? Og hva skal til for å bygge en kultur der elever, ansatte og foreldre kan stå i ulike verdier og meninger uten at fellesskapet ryker?I denne episoden møter vi Thomas Jensen, rektor ved Bakås skole på Ellingsrud. Han forteller om Ellingsrudskolenes arbeid med kontroversielle temaer, krysskulturell oppvekst, foreldresamarbeid og demokratisk kultur i klasserommet.Vi snakker om verdier i praksis, om «lissepasninger», lærende møter og om hvordan skoleledere bygger kultur i de små samtalene hver dag. 

Hva skjer når kravene til skolen øker, men rammene står stille? Hvor går smertegrensen for skoleledere? Og hva kan vi gjøre når nok er nok?I denne episoden møter tre av rektorene bak «Rektorbrølet» på Askøy: Lise Jakobsen, Randi Nordnes Olsen og Hanne Guri Hellevang. Deres tanke om en samlet, tydelig reaksjon på arbeidspress, krysspress og manglende samsvar mellom oppdrag og ressurser oppstod for flere år siden, men ble forsinket av pandemien. De forteller om det systematiske arbeidet for å løfte saken i offentligheten, og hva de har oppnådd så langt.

I forrige uke delte Skolelederforbundet ut prisen Viktigste Leder. Hensikten med prisen er å hedre en leder innen sektoren som har gjort en ekstraordinær innsats. I denne episoden kan du bli kjent med årets vinner, Janne Thon Rehn, som vant prisen for sine utrettelige innsats for skolemiljøet på Vahl skole i Oslo.

Hva slags organisasjoner er skoler? Hvorfor er det viktig å forstå organisasjoner for å kunne lede dem? Og hva kreves av ledere som skal navigere i komplekse organisasjoner med mange interesser og forventninger?Denne uken har vi fått besøk av Torgeir Skyttermoen, som sammen med Stewart Clegg har skrevet Organisasjonsforståelse. Boken beskriver hvordan organisasjoner fungerer, hvordan endringer blir til i praksis, og hvordan ledere kan forstå samspillet mellom struktur, kultur, omgivelser og mennesker i organisasjoner.Vi prater om ledelse av komplekse organisasjoner, meningsskaping, oversettelse av reformer, endringsmotstand, paradokser og om hvorfor organisasjonsforståelse kanskje er noe av det viktigste en leder kan ha.

Hva har overgangen fra kapittel 9A til kapittel 12 betydd for arbeidet med skolemiljøsaker? Ble regelverket egentlig tydeligere og enklere? Eller er sakene fortsatt like krevende å stå i for skoleledere?Vår gamle venn Kristin Belt Skutlaberg er tilbake i podkasten. Hun er aktuell med boken Ledelse av det psykososiale skolemiljøarbeidet – mellom ansvar og ansvarliggjøring. Den ser nærmere på hva som faktisk har endret seg i lovverket, hvorfor skolemiljøsaker kan bli så komplekse, og hvilke dilemmaer skoleledere møter når de skal sikre et trygt og godt skolemiljø for alle elever.Hør også «Hvordan håndterer skoleledere langvarige 9A-saker?».

Hvilken rolle spiller kulturskolen i kommunenes arbeid med barn og unge? Hva betyr nye stortingsmeldinger, økt samarbeid på tvers av sektorer og organisering i kommunene? Og hvordan kan kulturskolen bli en enda viktigere ressurs i arbeidet med oppvekstkvalitet?I denne episoden møter vi Torkel Øien fra Kulturskolerådet. Vi diskuterer kulturskolens rolle i utviklingen av framtidens kommune, hvordan kunst og kultur kan bidra til inkludering og samarbeid på tvers av sektorer, og hvilke muligheter som ligger i den nye rammeplanen for kulturskolen.Les om Kulturskolerådets lederkonferanse og meld deg på

Hva skjer med fellesskolen når staten vil styre mindre, og kommunene får større ansvar?I tredje og siste episode i serien om kommunekommisjonens første delrapport møter vi forbundsleder Mona Søbyskogen og nestleder Robert Flataas. Vi ser på hva forslagene kan bety for likeverdighet, ledelse og skoleeierskap.Gir mindre detaljstyring mer frihet eller større forskjeller? Hvordan påvirkes balansen mellom individuelle rettigheter og fellesskapets rammer? Og hva må til for at ledere faktisk skal få rom til å lede?

Hvor mye kan – og bør – staten styre skolen? Har summen av gode intensjoner blitt en tvangstrøye for kommuner og skoleledere? Og hva skjer når kommunene går tom for folk før de går tom for penger?I denne episoden om kommunekommisjonens første delrapport møter vi byrådsleder i Trondheim, Kjetil Reinskou. Han ser på utfordringene kommunene står i når økonomien er stram, regelverket omfattende og forventningene stadig øker.Hva betyr rettighetsfesting, normstyring og detaljregulering for kommunens frihet og rektors handlingsrom? Og hvordan kan kommunen sjonglere det å være både skoleeier og støttespiller samtidig?

I januar leverte regjeringens kommunekommisjon sin første delrapport. Her foreslår de blant annet å skrote lærernormen, fjerne øremerkede midler og endre kompetansekrav i kommunene. Forslagene vil få store konsekvenser for oppvekst- og utdanningssektoren.Vi ønsker å belyse denne delrapporten gjennom tre podkaster. I første episode møter vi Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet og Unios representant i kommunekommisjonen.Hva kan endringene bety for kvalitet, likeverdighet og ressursbruk i skolen? Vi får høre mer om kommisjonens mandat, vurderingene bak forslagene og hvorfor Unio valgte å ta dissens. 

Hva skal til for at flere elever fullfører og består videregående opplæring? Og hva ser faktisk ut til å virke i arbeidet mot frafall?I denne episoden møter vi Ruth Jensen, professor i utdanningsledelse ved Universitetet i Oslo og medredaktør av boka "Fullført og bestått".Hun forteller om forskningsarbeidet bak boka og hva som kjennetegner skolene som lykkes. Vi snakker om betydningen av gode overganger og sterke lag rundt eleven, balansen mellom systematikk, relasjonelt arbeid og skoleledelse, og praksiser som faktisk bidrar til at flere blir værende i opplæringsløpet.

Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?Vi har fått celebert besøk av lærer, forsker og podkaster Christian Lomsdalen. Han forteller om bakgrunnen for fritaksretten, hva som ligger i «rimelig grunn», og hvorfor fritak ofte handler mer om aktivitet enn om kompetansemål.Vi diskuterer skolegudstjenester, ekskursjoner, eksterne foredrag, pride-relaterte markeringer og seksualitetsundervisning. Lomsdalen deler også noen konkrete råd om hvordan du som leder kan håndtere fritak på en ryddig måte.

I begynnelsen av desember lanserte vi boken «Veier til effektiv skoleledelse» i samarbeid med Universitetet i Agder og Fagbokforlaget.Til stede på lanseringen var våre gamle venner Linda Hye og Morten Øgård, samt Mona Søbyskogen, Stig Johannessen og Vebjørn Gorseth fra Arbeiderpartiet. Funnene ble presentert og diskutert. Ukens episode er et opptak av lanseringen.

Skolelederforbundet har akkurat hatt Landsmøte, og vi har valgt ny leder og nestleder, samt nytt sentralstyre.Møt vår nye lederduo, Mona Søbyskogen og Robert Flataas og hør litt mer om hva forbundet har vedtatt å satse på i den kommende fireårsperioden.

I en tid der utviklingen går utrolig fort, er det ikke gitt hva slags yrker vi kommer til å trenge i fremtiden. Hvilken kompetanse trenger samfunnet, hva trenger ungdommene, og hvordan skal utdanningen foregå?Dette er noen av spørsmålene Råd for studieforberedende utdanning prøver å besvare. Rådsmedlem Dorothea Blix har kommet til podkasten for å fortelle mer om arbeidet i rådet.

Skoleledere opplever en ubalanse mellom krav og ressurser, og arbeidsmengden øker uten tilsvarende kompensasjon eller tilrettelegging. Under Arendalsuka la Sonia Tangen og Bård Smedsvik fra NTNU Samfunnsforskning frem rapporten «Skolelederes arbeidshverdag». De har sett på om arbeidstidsavtalen SFS 2213 gir rom for skoleutvikling, hvordan handlingsrommet i avtalen brukes og i hvilken grad ledere opplever at avtalen omfatter dem.

Hva kjennetegner et godt skole–hjem-samarbeid i praksis? Hvordan bygger vi tillit, tydelige forventninger og felles retning i en kompleks, digital hverdag?I denne episoden møter vi Ståle Sand Kalkvik, som er leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Sammen med Skolelederforbundet og KS, setter FUG nå i gang et forskningsprosjekt som skal finne overførbare kjennetegn ved godt samarbeid mellom skole og foreldre, fra formelle strukturer til relasjonelt arbeid i hverdagen. Funnene vil bli presentert på Arendalsuka 2026, men her får vi en liten sniktitt.

Hvordan påvirker kommunens rolle som skoleeier vilkårene for ledelse og kvalitet i skolen? Hva vet vi egentlig om arbeidsgiveransvar, finansiering, organisering og utviklingsarbeid, og hva mangler vi kunnskap om?Linda Hye og Morten Øgaard fra Universitetet i Agder har skrevet en kunnskapsoppsummering om kommunens rolle som lokal skolemyndighet. Forskningen deres viser et system under press, der ambisjonene ofte overstiger ressursene.

Hva har egentlig skjedd med norsk skole gjennom 30 år med reformer, nasjonale prøver og økende byråkrati? Og hvordan påvirker styringsiveren lærere, elever og skoleledere i hverdagen?I denne episoden møter vi Alv Walgermo, tidligere utdanningsdirektør hos statsforvalteren i Møre og Romsdal. Han er aktuell med boka  «Frå Hernes til nytt på nytt - skulen som styringsoffer.» Her retter han et kritisk blikk på utviklingen i norsk skolepolitikk fra Reform 94 til dagens debatt om læringsstøttende prøver.Samtalen handler om styring, kontroll og tillit, og om hva som må til for å gi skolen mer handlingsrom og bedre vilkår for både elever og ansatte.

Hvordan kan skoleledere møte religiøst mangfold på en måte som styrker inkludering og fellesskap? I denne episoden snakker vi med Ole Kolbjørn Kjørven fra Universitetet i Innlandet, som har forsket på hvordan elever, lærere og ledere forstår og håndterer religiøst mangfold i skolen. Vi diskuterer hvordan tro og livssyn former elevers identitet, hva som skjer når religion blir en «blindsone» i mangfoldsarbeidet, og hvorfor respekt må handle om mer enn toleranse.

Hva sier årets Arbeidslivsbarometer om helsen, mestringen og fremtidsoptimismen blant norske arbeidstakere? På Arendalsuka møtte vi YS-leder Hans Erik Skjæggerud til en samtale om de viktigste funnene i årets rapport. Vi diskuterte hvorfor særlig unge arbeidstakere er mer bekymret for egen helse, hva som ligger bak synkende mestringsfølelse i jobben, og hvordan lederstøtte kan være avgjørende for å snu utviklingen. 

Hva prioriterer de største partiene i skole- og barnehagepolitikken inn mot valget i 2025? I denne episoden møter vi Lise Selnes (Ap) og Kari-Anne Jønnes (H), begge medlemmer av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, til en samtale om rammevilkår, skoleeierskap, ledelse og kommuneøkonomi.Sammen med forbundsleder Stig Johannessen diskuterer de hvordan vi sikrer handlingsrom for ledere i barnehage og skole, og hvorfor struktur, kvalitet og tillit henger tett sammen. Hva mener partiene om rektoransvar, skolestruktur og fleksibilitet i lovverket? Og finnes det politisk vilje til en langsiktig, tverrpolitisk satsing på ledelse og skoleutvikling?

Vi har hatt en hektisk vår og ser fram til en høst preget av valg, forhandlinger og landsmøte. I denne miniepisoden oppsummerer vi noen av de prosessene vi er inne i og ser framover mot det som kommer.Og vi benytter samtidig anledningen til å ønske alle våre lyttere en riktig god sommer.

Hvordan kan skolen bedre støtte elever som strever med angst, depresjon og skolevegring? Og hva gjør vi når vi ser at tiltakene ikke virker?I denne episoden møter vi psykologspesialist Didrik Hægeland, som har bred erfaring fra arbeid med barn og unge. Han peker på behovet for mer tilpasset oppfølging og tett samarbeid mellom skole og helse, og utfordrer tanken om at psykiske vansker må løses utenfor skolen.Vi snakker om hvordan ledere kan støtte ansatte som står i krevende elevsituasjoner, og hvorfor trygghet og relasjoner alltid må komme før system og tiltak.

Vi er inne i Pride-måneden, og i den forbindelse spør vi: Hvordan kan vi bygge en kultur hvor mangfold blir en naturlig del av hverdagen? Hvordan snakker vi om minoriteter, og hvordan skaper vi rom for refleksjon, også blant ansatte og foreldre? Og hvordan tar vi eierskap til en tematikk som oppleves som krevende i et stadig hardere ordskifte? Vi har fått besøk av Eivind Moe og Linn Yttervik fra Rosa kompetanse. Med utgangspunkt deres erfaring fra feltet, snakker vi om hvordan utenforskap rammer stadig hardere – og hva skole- og barnehageledere faktisk kan gjøre for å gjøre en forskjell. Det handler om mer enn regnbueflagg: Vi snakker om aksept for familiemangfold, trygge voksne, språk, stolthet og identitet. Les mer om Rosa Kompetanse.

Forskning viser at arbeidet med skolemiljø krever mye energi av skoleledere. Å bygge trygge rammer for både elever og ansatte kan være utfordrende og til tider frustrerende, og mange opplever at de ikke lykkes.Bjørn Olav Larssen, prosjektleder ved Universitetet i Innlandet, har lang erfaring med å bistå skoler og elever i skolemiljøsaker. Han mener at vi må legge fra oss det vi tror vi vet, og møte barna uten fordommer. Ved å lytte til hva barna har å si, anerkjenne følelsene deres og validere opplevelsene deres, kan vi bidra til å utvikle robuste barn, trygge skoleledere og lærere – og dermed trygge skolemiljøer.I denne episoden deler Larssen perspektiver fra blant annet dypfilosofi, hjerneforskning og viktigheten av å møte barnas virkelighetsforståelse med ydmykhet.

Hva skal til for å vekke elevenes leseglede i en tid preget av digital distraksjon? Hvorfor er det viktig at de leser, og er vi voksne så mye bedre selv?I denne episoden har vi fått besøk av forfatter Gerd Brantenberg, kjent for blant annet den moderne klassikeren fra 1976 om Egalias døtre. Gjennom karrieren har hun møtt tusenvis av elever, og nylig var hun på turné i regi av den kulturelle skolesekken, hvor hun tok pulsen på de unges leseglede.Hun deler sine tanker om hvordan vi kan fremme lesing og skriving i en tid der digitalisering ofte er en hindring, og hvordan litteratur kan åpne opp for nye perspektiver og bidra til personlig utvikling – for både unge og voksne. 

Hvordan kan ledere takle usikkerhet i store endringsprosesser, som strukturendringer og økonomisk ustabilitet? I denne episoden møter vi Per Magnus Thompson, førsteamanuensis på BI og psykologspesialist, som deler innsikt om relasjonsledelse, empati og psykologisk trygghet. Vi diskuterer hvordan trygghet i ledergrupper kan skape en bedre arbeidskultur, samt hvordan ledere kan balansere tydelighet med empati i usikre tider. Vi får konkrete råd om hvordan ledere kan jobbe med sin egen utvikling og bygge en trygg kultur for både seg selv og sine medarbeidere. 

Hvordan kan vi bygge en kultur for læring og samarbeid i ledergrupper og blant ansatte i skolen? Hvordan kan vi styrke teamarbeidet, og hvordan skal vi betrakte verdiene vår skole står for?Dette er noe av det vi kommer inn på når Bjørn Bolstad, seniorrådgiver ved FIKS (UiO) og forfatter av bloggen "En rektors bekjennelser", besøker Viktigste Leder. Han har nylig skrevet boken "Profesjonsfellesskap i praksis", en bok med mål om at folk skal bli flinkere og klokere.

I november satte regjeringen ned et utvalg for å utrede fellesskolens rolle i framtiden. Hva slags mandat har fellesskoleutvalget? Hvordan er det satt sammen? Og hvilken mulighet har Skolelederforbundet til å påvirke og komme med innspill?I en av referansegruppene sitter 2. nestleder Mona Søbyskogen. Hun gir oss en kort gjennomgang av utvalget og veien fram til innstillingen leveres i juni 2026.Les mer om Fellesskoleutvalget: www.fellesskoleutvalget.no

Hva kan andre kommuner lære av Sunnfjord? Hvordan har en ung kommune på få år klatret 38 plasser på Kommunebarometeret og blitt en av landets beste på skoleutvikling?I denne episoden møter vi kommunalsjef Åge Stafsnes og rektor Anne Finsveen Midtbøe for å spørre dem om Sunnfjords suksesshistorie. Vi dykker ned i satsingen på videreutdanning av lærere, fleksibel ressursbruk og hvordan skolene har redusert behovet for spesialundervisning gjennom systematisk arbeid.Bli med og hør hvordan en relativt ny kommune har bygget en felles skolekultur – og hvilke grep andre kommuner kan la seg inspirere av.

Høringsfristen for skjermbrukutvalgets rapport gikk nylig ut, og dette var en høring som engasjerte veldig mange. Frontene i debatten er steile og skyttergravene dype. Hvordan kan vi sørge for en mer ryddig diskusjon fremover, og hvordan skal vi forholde oss til den videre digitaliseringen av skolen? Sammen med Utdanningsforbundet, Universitetet i Oslo, FUG og Elevorganisasjonen, har Skolelederforbundet satt ned en uformell tenketank der vi diskuterer disse spørsmålene. Med oss i studio for å fortelle om dette arbeidet, har vi rådgiver Kathrine Selvikvåg (Skolelederforbundet), FUG-leder Ståle Kalkvik og avtroppende leder for Elevorganisasjonen, Madelen Kloster.

Hva er det som avgjør om en kommuner lykkes med kvalitetsutvikling eller ikke?  Hvordan kan vi skape et mer effektivt og støttende læringsmiljø?Vi har fått besøk av Hilde Forfang og Jan Merok Paulsen, som er blant våre fremste eksperter på feltet. De var nylig redaktører for antologien Ledelse av kvalitetsarbeid i skolen. De hevder blant annet at avgjørende faktorer for god kvalitetsutvikling i skolen er samarbeid, medvirkning i alle ledd og evnen til å analysere de data man har tilgjengelig.

Om kort tid skal elever i ungdomsskolen og videregående skole velge retning for sine videre studier. For mange er dette et vanskelig livsvalg, og da er det viktig med god veiledning.  For å få vite mer om hvordan det står til med karriereveiledningen, tok vi en prat med Eirik Øvernes. Han er avdelingsleder for karrieretjenester i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), og hans seksjon jobber blant annet med nettstedene Utdanning.no og Karriereveiledning.no.

I Hamarskolen har man tatt tilbake leken i grunnskolen med fokus på å integrere lek i undervisningen for å fremme elevenes trivsel og læring. Vi besøker Ridabu skole og snakker med rektor Per Oskar Stai om prosjektet "Lekende læring og lærende lek i begynneropplæringen". Han forteller om hvordan prosjektet ble til, utfordringene de har møtt, og de positive resultatene de har sett så langt.Les mer om prosjektet på Utdanningsnytt.no: https://www.utdanningsnytt.no/frilek-forsteklassing-hamar/mer-lek-ga-tryggere-elever-og-faerre-konflikter/408932

Hvordan møter vi utfordringer med inkludering og utenforskap på skoler med høy andel minoritetsungdom? Og hvordan kan vi sikre elevmedvirkning i hele skolen, slik LK20 foreskriver?På Kuben videregående skole har elevene deltatt i demokratiprosjektet Involve To Evolve, som undersøker hvordan lærere og elever ved tre skandinaviske storbyskoler forstår og jobber med demokrati, medborgerskap og elevinvolvering. Assisterende rektor Axel Aubert deler innsikt om skolens mangfoldige miljø og deres arbeid med prosjektet.

«Har du møtt én med autisme, så har du møtt én med autisme», heter det. Hvordan skal skolen tilpasse seg til nevrodivergente elever i en tid med stramme budsjettrammer, politiske føringer og den nye opplæringslovens retningslinjer for tilpasset opplæring? Vi møtte Annette Drangsholt fra Autismeforeningen og psykolog Peder Kjøs i Arendal for å prøve å komme til bunns i dette.  I samtalen kom vi blant annet innom samarbeidet med foreldrene, moderne skolearkitektur og elever som opplever å bli overvurdert og undervurdert på samme tid.

Er hensikten med praktisk-estetiske fag kun å lære elevene å uttrykke seg kunstnerisk, eller kan de også tilby en alternativ inngang til teorifag?Dosent Carl Fredrik Dons fra NTNU hevder at mange ikke ser synergieffektene mellom praktisk-estetiske og andre fag. Det gjelder også i stortingsmeldingen "En mer praktisk skole". Han advarer mot å bygge ned de praktisk-estetiske fagene og sier at vi istedet må våge å satse, ved å heve kompetansen i skolen og hente inn ressurser fra næringsliv og kulturskole.

Debatten om digitalisering av skolen er polarisert, men i Oslo satser man på en balansert tilnærming. Store ressurser er satt inn for å kombinere skjerm og papir, med fokus på elevenes, lærernes og foreldrenes behov.Utdanningsdirektør Marte Gerhardsen og divisjonsleder for IKT i Osloskolen, Trond Ingebretsen, deler sine erfaringer med læringsmuligheter, personvern, filter og kunstig intelligens i denne ukens episode.

Det er økonomiske krise i norske kommuner, og skolene blir skadelidende. Før sommeren meldte over 60% av spurte skoleledere om kutt i elevenes tilbud, og med forslaget til nasjonalbudsjett som ble lagt fram tidligere i måneden, har situasjonen bare forverret seg. Hva skal kuttes når det ikke er mer å strekke på? Og hvordan påvirker dette barn og unge, særlig når viktige tjenester som psykisk helse og utenforskap er på spill? Vi har med oss 1. nestleder i Skolenes Landsforbund, Jon Oddvar Holthe, og forbundsleder Stig Johannessen for å diskutere de store økonomiske utfordringene skolen nå står overfor.

Mange bekymrer seg for at bruk av digitale verktøy i kulturskolen vil forringe opplæringen, kanskje til og med forflate selve kulturen. Samtidig vet vi at ny teknologi kan åpne for nye kulturuttrykk og frigi tid som læreren kan bruke på elevene.Hvordan forholder kulturskolen seg til gaming og andre digitale kulturuttrykk? Kan kunstig intelligens bidra til å gjøre undervisningen og læringen bedre for elevene? Og hvor blir det av terpingen man må gjennom før man mestrer en kunstform?Vi møtte styreleder for Norsk kulturskoleråd, Helga Pedersen, og kulturskolerektor Sjur Høgberg for å spørre om digitale verktøy kan gjøre kulturskolen bedre.

Er det slik at mange ledere i dag først og fremst produserer ledelse? Hva legger vi egentlig i begrepet ledelse, og hvor mange ledere trenger vi i Norge?Tom Karp er forfatter av boken Lederisme. Han hevder at vi har utviklet en lederindustri av sjargong, ledermodeller og sjablongløsninger som ligger langt unna de ansattes virkelighetsoppfatning.

På konferansen Viktigste Leder delte Skolelederforbundet ut prisen Viktigste Leder for første gang. Barnehagestyrer Anne Gundersen fra Sand barnehage i Nord-Odal kommune stakk av med den gjeve prisen, og hun er ukens gjest. Hun møter forbundsleder Stig Johannessen til en prat om lagspill og hva prisen betyr for hennes virke som leder.

Vinteren 2023 tok en gruppe foreldre til orde for å redusere skjermbruken i skolen, frontet av blant andre skuespiller Ane Dahl Torp og forfatter og medieviter Maja Lunde. Lunde skrev nylig boken «Skjerm barna», der hun tar et oppgjør med hvordan skjermbruk påvirker barndommen, tilegnelsen av kunnskap og utviklingen av kreativitet, sosiale ferdigheter og konsentrasjonsevne. Hun besøkte podkasten for å utdype hvor det gikk galt og hva vi må gjøre for å ta tilbake barndommen for barna våre.

Skolen skal åpne dører mot verden og fremtiden for elevene, heter det i formålsparagrafen. Men reaksjonen på kunstig intelligens har blitt å lukke øynene og forby det, sier rektor Lasse Thorvaldsen på Mysen vgs.Han er opptatt av at vi skal se mulighetene KI åpner opp, blant annet når det gjelder sluttvurdering og underveisvurdering av elevene. På hans skole har de jobbet med dette i samarbeid mellom ledelse, elever, lærere, foreldre og ressurser fra akademia.Thorvaldsen hos KS under Arendalsuka: Utdanning for fremtiden, forbereder skolen elevene for KI og robotteknologiens æra? 

Under Arendalsuka presenterte Velferdsforskningsinstituttet NOVA årets Ungdata-undersøkelse. Den viser at de aller fleste barn har det ganske bra, både hjemme og på skolen. Samtidig er det enkelte piler som peker nedover. Forskerne fant blant annet at flere elever kjeder seg på skolen og opplever mindre elevfellesskap.Vi traff forsker Anders Bakken på torget i Arendal. Han delte noen tanker om hva som kan ligge bak tallene i årets undersøkelse.Les mer om undersøkelsens funn om unge og skole