Viten og snakkis - en forskningspodkast

Tarjei Helland begynte som lærer og fortsatte som lærerutdanner, før han ble stipendiat og skoleforsker. Midt i stipendiatperioden fikk han et tilbud han ikke kunne si nei til. Nå er Tarjei Helland byrådssekretærer for Inga Marte Thorkildsen, Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune.Programledere Stig og Hallvard har besøkt Tarjei i niende etasje i Oslo Rådhus for å snakke om overgangen til politikken og forholdet mellom politikk, forskning og media. Tidligere podkastepisode med Tarjei Helland: PISA-bløffen om norsk skole (9. desember 2016).

I mange år har læreboka vært en tradisjonell trykt bok, men ny teknologi åpner dørene for å se på læreboka og læring på nye måter. Emma Vestli og Helge Høivik ved Universitetsbiblioteket på OsloMet jobber med nye og digitale læreverk. Læreboka er nå digitalisert og inneholder både tekst, bilder, videoer, lyd, interaksjoner og quizer. I denne episoden snakker de om både historien og fremtiden til læreboka. Emma VestliHelge Høivik Les mer om moderene læreverk: REN-seminaret 24.03 https://www.researchandeducationalnetwork.com/oslomet24mars2020Kort og populært om funksjonsforskyvning i arbeidslivet,- og biblioteket http://moocahuset.no/?p=19852Fra stensil til digitalt læreverk http://moocahuset.no/?p=19882Bokskapet, OsloMet https://bokskapet.oslomet.no/Filmportalen, OsloMet på https://film.oslomet.no/Digit, NTNU på https://digit.ntnu.no/

Jannike Gottschalk Ballo Jannike Gottschalo Ballo har vore pilotbrukar av Microdata.no, ei ny gullgruve for forskarar i Noreg. I denne episoden fortel Jannike om sine erfaringar med Microdata.no og korleis forskninga no kan bli betre med denne tenesta.  Få andre land har så god registerdata som vi har i Noreg. Før har det vore både kostbart og ressurskrevande å hente ut og ta i bruk denne registerdataen. Med Microdata.no får no forskarar kjapp og gratis tilgang til ein mengde data om den norske befokningen.   Les meir:  Microdata.no: https://microdata.no/ Ny teknologi gir bedre tilgang til forskningsdata: https://forskning.no/data-forsker-oslomet/ny-teknologi-gir-bedre-tilgang-til-forskningsdata/1598338 Microdata.no ved OsloMet: https://ansatt.oslomet.no/registerdata Microdata.no: Ny teknologi gir forskere umiddelbar tilgang til norske registerdata: https://www.idunn.no/tfs/2019/04/microdataMicrodata.no vant pris: https://www.datatilsynet.no/aktuelt/aktuelle-nyheter-20192/microdata.no-vant-pris/ Millionstøtte til microdata.no fra Norges forskningsråd: https://microdata.no/news/nfr-stotte/ Jannike på Twitter: https://twitter.com/jgballo

In this episode of the podcast, Associate Professor Sergiy Denysov and Professor Sølve Selstø of the Department of Computer Science explain quantum computing. In order to better understand quantum computing, according to the reseachers, it helps to compare it to classic computing.  Sergiy DenysovSølve Selstø Students interested in learning more about quantum computing should check out the Master's Degree in Applied Computer and Information Technology (ACIT). Read more: Kvantedatamaskina kjem, kvifor skal vi bry oss? - https://forskersonen.no/data-fysikk-kronikk/kvantedatamaskina-kjem-kvifor-skal-vi-bry-oss/1572529 Listen: Den skjønne kvantefysikken

Camilla Mevik har tilbragt syv måneder i feltarbeid på et 300meter langt skip sammen med 25 sjøfolk. På skipet har Camilla observert, snakket med, jobbet og blitt godt kjent med hverdagen til sjøfolka. I denne episoden sakker vi om det litt uvanlige feltarbeid og det, for mange, ukjente arbeidslivet på havet. Camilla Mevik

Anne Waldrop er professor i utviklingsstudier og kjenner India godt. I denne episoden forteller hun om den brutale volden mot indiske kvinner vi kan lese om i mediene. I tillegg får vi historien bak hindunasjonalismen som er på fremmarsj med den populære statsministeren Narendra Modi fra partiet BJP. Anne Waldrop Vi snakker også om innføringen av en ny og kontroversiell statsborgerlov i landet som har ført til sterke reaksjoner og mye motstand. Til slutt i episoden kommer Anne med sine beste reisetips til alle som har lyst å reise rundt i dette enorme og mangfoldige landet. Les mer: Nielsen, Kenneth Bo; Waldrop, Anne.Women and Gender in a Changing India. I: Women, Gender and Everyday Social Transformation in India. Anthem Press 2014 ISBN 9781783082698. s. 1-18 Nielsen, Kenneth Bo; Waldrop, Anne.Women, Gender and Everyday Social Transformation in India. Anthem Press 2014 (ISBN 9781783082698)Waldrop, Anne.Vart går indiska kvinnor?. I: Miraklet Indien och dess baksida. Lund: Palmkrons förlag 2018 ISBN 978-91-88785-00-8. s. 121-151Waldrop, Anne; Egden, Sissel.Getting Behind the Walls and Fences: Methodological Considerations of Gaining Access to Middle-class Women in Urban India. Forum for Development Studies 2018 ;Volum 45.(2) s. 239-260Waldrop, Anne.Grandmother, mother and daughter: Changing agency of Indian middle-class women 1908-2008. Modern Asian Studies 2012, ss. 601-638 http://journals.cambridge.org/abstract_S0026749X11000448

Tirsdag 28. januar kl13.00: I denne korte episoden oppdaterer pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund oss om status for coronaviruset som nå sprer seg.Kan dette kan bli en verdensomspennende epidemi? Hvordan følge med på utviklingen? og hvorfor kommer disse virusene "alltid" fra Kina? Følge Svenn-Erik på Twitter: https://twitter.com/SE_Mamelund

Det sier en asylsøker som prosjektleder og førsteamanuensis Laura Terragni og professor Sigrun Henjum har intervjuet.   I denne podkasten forteller de om alvorlige funn i studien de har gjennomført om mat og kosthold på norske asylmottak.   Laura TerragniSigrun Henjum Hele ni av ti asylsøkere på mottak svarer at de ikke har nok mat over tid. Nesten halvparten sier at de opplever å være sultne. Forskerne har også kartlagt hva asylsøkerne spiser, og kostholdet er svært ensidig. Som en asylsøker sier:    «Det føles som om jeg spiser ris 24 timer om dagen, sju dager i uka.»  Kjøkken på asylmottak Les mer:   Nesten halvparten sier de ikke har nok mat på asylmottak Henjum, S., Caswell, B. L., Terragni, L. “I Feel like I’m Eating Rice 24 Hours a Day, 7 Days a Week”: Dietary Diversity among Asylum Seekers Living in Norway. Nutrients 2019, 11(10).  Henjum, S., Morseth, M.S., Arnold, C., Mauno, D., Terragni, L. (2019). “I worry if I will have food tomorrow”:a study on food insecurity among asylum seekers living in Norway. BMC Public Health.  Terragni, L., Henjum, S., Barbala, I., Haugh, H., Hofset, A. H., Nielsen, P.D., Stene, T (2018). “Meagre hospitality”. Experiences with food among asylum seekers living in Norwegian reception centres. Anthropology of Food: People Moving with Food from and to Northern Europe.

Hva er egentlig mikroplast? Hvorfor er det viktig at vi reduserer utslippet av mikroplast fra klær og tekstiler? Og hvordan kan vi gjøre det?   I denne podkasten svarer seniorforsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO og masterstudent i Produktdesign, Kristine Lundteppen, på disse og mange andre spørsmål du måtte ha om mikroplast og klær. Kristine LundteppenIngun Grimstad Klepp Vi som forbrukere kan påvirke utslippet av mikroplast både ved å være bevisst på klærne vi kjøper, og hvordan vi bruker og vasker dem. Her har Grimstad Klepp og Lundteppen mange nyttige tips. Vi lærer også mer om klesindustrien og om pris egentlig har så mye å si for kvaliteten på klærne.   Les mer:Slik blir klesvasken mest mulig miljøvennligHør også:Hvordan vaske klær mer miljøvennlig?

I denne episoden snakker vi om nasjonale prøver, ukesprøver og testing, med professor Sølvi Mausethagen ved Senter for profesjonsstudier. For hva er forskjellen på de ulike testene? Hvorfor brukes testing i skolen? Og hvordan kan vi foreldre påvirke dette? Sølvi har forsket på elevresultater og har blant annet gitt ut boken Mausethagen, Sølvi; Prøitz, Tine Sophie; Skedsmo, Guri (2018). Elevresultater. Mellom kontroll og utvikling. ISBN: 9788245024326. 167 s. Fagbokforlaget. Les mer om Sølvi og hennes forskning: https://www.oslomet.no/no/om/ansatt/solvim/ Andre relevante podkastepisoder: Hva skal vi med nasjonale prøver i skolen? og PISA-bløffen om norsk skoleUtdanningsforskning - https://utdanningsforskning.no/Utdanningsdirektoratet - https://www.udir.no/

Hva er trender, og hvordan oppstår de? Er det kun de unge som følger trender, eller blir vi en trendy gjeng på aldershjemmene etter hvert?  Og ikke minst - hva er greia med alt skjegget? I denne episoden snakker vi med moteekspert Pia Henriksen og Norges eneste hipsterforsker Ingrid M. Tolstad om trender. De sammenlikner trender med å kaste stein i vann: ringene som oppstår utover i vannoverflaten tilsvarer hvordan trender sprer seg fra undergrunnsmiljøer og ut i bredden av befolkningen.  Ingrid M. Tolstad og Pia Henriksen De oppsummerer også de store trendene for tiåret vi har lagt bak oss, og forteller hva de tror vil prege 2020-tallet. En ujålete prat om trender, rett og slett. Les mer: Skjegg, trange olabukser og «tilbake til naturen» – dette var tiårets trender - https://p3.no/tiarets-trender/Hipster, jeg? Overhodet ikke! - https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/qLP1aw/hipster-jeg-overhodet-ikkeGjenbruk er mote forkledd som miljøbevissthet - https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/lAaV47/gjenbruk-er-mote-forkledd-som-miljoebevissthetKle av/på deg - https://www.nrk.no/norge/kle-av_pa-deg-1.14805238 Hør mer: Hva er en mipster?MGP-fashion på moten?Kunsten å være kul

Forbruksforskere ved OsloMet har undersøkt julefeiringen i Norge og har spurt om alt fra julemat, juleklær, julepynt og julegaver. Visste du at de fleste av oss faktisk har en egen juleduk? Og at stadig flere østlendinger spiser pinnekjøtt på julekvelden. Julepølsa blir også stadig mer populær.   I denne episoden forteller Ingunn Grimstad Klepp og Annechen Bahr Bugge om noen av julefunnene og hvorfor vi er så tradisjonelle. Ingun Grimstad Klepp, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Annechen Bahr Bugge, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Les mer: Slik feirer vi julJul – pynt, gaver, klær og mat

Kan vi bruke rotter til å forske på empati hos mennesker? Magnus Helgheim Blystad Magnus Helgheim Blystad er stipendiat på institutt for atferdsvitenskap og forsker på atferd hos rotter, og mulige miljøpåvirkninger på slik atferd. I denne episoden forklarer Magnus hvordan en kan bruke rotter i forskningen, hva kjennetegner grunnforskning og om hvordan empatibegrepet kom inn i psykologen fra kunsten. Følg forskningen på Facebook Tidligere episoder med Magnus: Stress! https://vitenogsnakkis.oslomet.no/2016/05/13/stress/Folk er mer empatiske enn de tror https://vitenogsnakkis.oslomet.no/2016/06/10/empati/ Les mer: Female rats release a trapped cagemate following shaping of the door opening response: Opening latency when the restrainer was baited with food, was empty, or contained a cagemate

I denne podkasten snakker vi med professor Solveig Østrem og professor Anne Greve om det siste året i barnehagen og overgangen til skolen.   Er lekser i barnehagen greit? Hva synes de om testing av fleksibel skolestart? Og hvilke råd har de til barnehagene og foreldrene om hvordan de sikrer en trygg og god skolestart for barna?  Anne Greve og Solveig Østrem Slik forbereder du barnet til barnehagestartLes hva som står i rammeplanen om overgangen mellom barnehage og skole her. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/overganger/overgang-skole/

Visste du mennesker som synger mye lever lenger enn andre? At blodtrykket stabiliseres, og lykkehormonene spruter når du traller i vei sammen med barna dine eller til favorittlåtene på radio? At sang og musikk er samlende, og er et grunnleggende element i all kultur er det vel ingen tvil om. Derfor er det så viktig å bevare sang som en viktig del av innholdet i barnehagen og skolen, slik at alle får et naturlig forhold til sang og musikk helt fra barnsben av.  Det er sang-forskerne Ingrid Danbolt og Jan Sverre Knudsen, og de sangglade programlederne Ida og Kjersti skjønt enige om i dagens episode! Sang-forskerne Ingrid Danbolt og Jan Sverre Knudsen Ingrid og Jan Sverre har dessuten forsket på de ulike måtene barnehagepedagoger kan være musikalske veivisere på. Noen fungerer som DJ, noen som korleder, og andre som fasilitator eller artist. Velkommen inn i en lærerik samtale om sangens betydning for oss, og la deg inspirere til å synge mer i hverdagen! Les mer: Ingrid og Sverre sin forskningsartikkel: https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/1463949118756369 Australsk oppslag om deres forskningsprosjekt: https://www.teachermagazine.com.au/articles/musical-leaders-in-the-early-years

30 år har gått siden Berlinmuren falt. Hva skjedde? I denne episoden markerer vi at det er 30 år siden euforiske folkemengder strømmet over grensen til Vest-Berlin. Her får du (nesten) hele historien servert på et podkastbrett. Jørn Holm-Hansen, forsker og ekspert på politikk og samfunn i Øst-Europa, kom til Berlin bare dager etter murens fall. Han forteller om det som skjedde før, under og etter at 45,1 kilometer med betongmur, piggtråd og elektriske gjerder plutselig var historie.  Hvorfor bygget man Berlinmuren eller det som DDR-regimet kalte antifaschistischer Schutzwall (antifascistisk beskyttelsesmur)? Forsker Jørn forteller også om livet bak jernteppet i Øst-Europa og om ønsket om å leve et normalt liv. Og litt om Bresjnev-doktrinen og drømmen om klementiner.

Hva gjør jogging til en spesielt god treningsform? Og hvordan skal amatører som Stig og Hallvard finne glede ved å jogge? Terje Gjøvaag er fysiolog og har en doktorgrad i fysiologi og treningslære. I denne episoden lærer han de glade amatører hvordan jogge effektivt og og observere urinen etter joggeturen. I tillegg til løpsøkonomi gir Terje gode råd for motivasjon og næringsinntak etter joggeturen. Førsteamanuensis og leder av bevegelseslaboratoriet ved OsloMet, Terje Gjøvaag. Foto: Sonja Balci Les og hør mer: Dette kan du lære av eliteløperne - https://oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/dette-kan-du-lare-av-eliteloperne Tidligere episoder med Terje Gjøvaag: Charles Darwin har bursdag - https://vitenogsnakkis.oslomet.no/2016/02/12/darwin/ Er sjakk idrett? - https://vitenogsnakkis.oslomet.no/2016/12/03/er-sjakk-idrett/

Hvordan er det egentlig å bli gammel? Blir vi mindre lykkelige etter 60? NOVA-forsker Thomas Hansen avliver flere seiglivede myter om alderdommen i denne episoden. Ifølge forskningen på aldring og livskvalitet kan det være gode grunner til å glede seg til å bli over 60 år.   NOVA-forsker Thomas Hansen. -60-åra er på mange måter livets gullalder. Tilfredsheten med livet og lykkenivået er høyt, og det er få som er ensomme og deprimerte, sier Hansen.    Les mer om mytene om alderdommen her: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/fem-myter-alderdom

Camilla Holm (@supercamilla), Espen Daniel Hagen Olsen (@espendholsen) og Svenn-Erik Mamelund (@se_mamelund) er tre aktive Twitterbrukere. I denne episoden snakker de om hvordan de bruker Twitter til forskning og fagformidling, om hvordan balansere fag, hobby og privatliv i sosiale medier og gode råde for å lykkes med Twitter som kommunikasjonskanal. Svenn-Erik Mamelund, Camilla Holm og Espen Daniel Hagen Olsen. Alle tre oppsummerer Twitter ganske tydelig: Twitter er best når det brukes til fremsnakking.

– Alle over hele kloden vasker klær. Mange av oss vasker oftere og mer enn vi trenger, så her er det mye å spare med noen små endringer, sier SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp ved OsloMet.  Ingun Grimstad Klepp I denne episoden gir hun lytterne gode råd for å bruke mindre tid på klesvask, samtidig som du sparer miljøet.  Ett av tipsene klesforskeren gir er å tenke klesvask allerede når du kjøper klærne dine. Er dette klesplagget lett å vaske eller vil det flytte inn i skittentøyskurven? Kan klesplagget se fint ut selv med noen små flekker eller må du vaske det ofte?  Grimstad Klepp er også innom noen vanlige myter om klesvask og gode teknikker for flekkfjerning.   Sammen med Tone Skårdal Tobiassen har hun nylig gitt ut boka «Lettstelt - Pene klær med lite arbeid og miljøbelastning».

Hver dag oversvømmes vi av ulike påstander om ting vi kan gjøre for å bli friske og raske. Men hvordan kan vi vite at disse påstandene er pålitelige? Er det sant når avisene skriver «forskning viser» Matt Oxman Matt Oxman er journalist og forsker og jobber med prosjektet Bak overskriftene på OsloMet. Gjennom dette prosjektet skal studentene blir bedre til å vurdere ulike påstander. Matt har også gjennomført undervisningsopplegg rettet mot enda yngre elever for å gjøre det bedre i kritisk tenkning. I denne episoden forteller Matt om hvordan vi alle kan bli bedre til å vurdere påstander. Les mer: Matt har skreven er kronikk om tverrfaglig samarbeid om kritisk tenking - https://forskersonen.no/helse-kronikk-meninger/vi-trenger-tverrfaglig-samarbeid-om-kritisk-tenking/1366095 Nettsidene til prosjektet Bak overskriftene - http://bakoverskriftene.oslomet.no/ Key concepts for making informed choices  - https://www.nature.com/articles/d41586-019-02407-9

Annechen Bahr Bugge Matforsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO på OsloMet har dukket ned i den norske mathistorien i boka «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid.» I denne podkasten forteller hun om mat og spisevaner i Norge før og nå, og hva vi kan lære av formødrene og forfedrene våre i matveien.  Les mer om boka her: https://oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/formoedrenes-oppfinnsomhet-pa-kjoekkenet https://www.youtube.com/watch?v=D_HdK_UhiT8

Kunnskapen om dette er mangelfull, og det er svært sjelden at beboerne selv blir spurt. I prosjektet «Utvikling av «Boindeks» for leieboliger» har forskerne involvert to grupper av medforskere – beboere i kommunale boliger og masterstudenter i sosialt arbeid – for å finne ut av dette.   Ingar Brattbakk I podkasten får du høre forsker Ingar Brattbakk ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet og medforsker og beboer Alfhild Hildebrand fortelle om hvordan de gjorde det og hva de fant ut. Husbanken finansierte prosjektet som er et samarbeid mellom Leieboerforeningen (Lbf), Arbeidsforskningsinstituttet – OsloMet, VID vitenskapelig høyskole (tidligere Diakonhjemmet) og Bærum kommune. Lenke til rapporten: https://fagarkivet.oslomet.no/en/item/utvikling-av-boindeks-for-leieboliger-beboeropplevelse-av-bolig-bomiljo-kontraktsforhold-og-utleier

Marius Ruud Marius Ruud er ferdig utdannet barnevernpedagog og har sammen med to andre medstudenter startet Gamingkontakten. Bedriften leverer digitale støttekontakttjenester til bydeler og kommuner med fokus på gaming.Parallelt med å spille sammen med barna jobber Gamingkontakten med kunnskapsformidling til andre voksne rundt barna. I denne episoden forteller Marius om den digitale hverdagen til barna og hvordan voksne, både foreldre og hjelpeapparat, kan møte barna på deres arena.Les mer om Gamingkontakten på https://www.gamingkontakten.no/ 4. september 2019 ble Spillerom - Regjeringens dataspillstrategi 2020 - 2022 lansert - https://www.regjeringen.no/contentassets/42ac0925a3124828a2012ccb3f9e80c9/spillerom---dataspillstrategi-2020-2022.pdf«Dataspill er både underholdning og opplevelser.Det er en kulturform som kan oppmuntre til kreativitet, nysgjerrighet, samarbeid, læring og planlegging. Videre kan spill være både lek og meningsbærende innhold, og tilby fellesskap og en arena for sosial interaksjon.»  -Side 13 i Spillerom