Trenerstudenten

Framtidas studenter søker trygghet og nærhet til arbeidslivet. På USN har vi tatt dette behovet på alvor, og vi er det eneste universitetet som tilbyr næringsbachelor for studenter innen idrettscoaching og helse- og treningsfysiologi. Dette er to studieprogram som utdanner til en kritisk kompetanse i samfunnet. I denne episoden for du høre mer om: hvorfor USN scorer høyest i landet på tilfredshet blant studentene i idrett og friluftslivhvordan studier hos oss gi deg et fortrinn i jobbjakten etter endt studiehvordan en utdanning som helse- og treningsfysiolog eller idrettscoach kan gi deg verdens beste jobb! Gjester i episoden er Ada Margrethe Seim, leder for studentdemokratiet på USN, og Selina Falck, idrettstudent og leder for Adrenalin linjeforening. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrett, fysisk aktivitet og helse ved USN studiested Bø.Relevante lenker:USN Bachelor i trening, ernæring og helse - fordypning helse- og treningsfysiologUSN Bachelor i idrettscoachingBeskrivelse av helse- og treningsfysiolog (Store Norske Leksikon)Næringsbachelor på USNStudiebarometeretNRK: USN har landets mest fornøyde studenter på idrett og friluftsliv!USN kandidatundersøkelse: 85% av alle studentene er i jobb innen tre måneder etter endt utdanning!USN studiested Bø: Bø kåret til Norges beste studiested!USN studentorganisasjoner og linjeforeninger

Idrettens samfunnsansvar handler blant annet om å være en inkluderende arena gjennom å skape idrettsglede for alle i samarbeid med skoler, kommuner og lokalsamfunn. Ett slag av gangen er en ideell organisasjon som i samarbeid med golfklubber skaper muligheter for rehabilitering og sosial integrasjon gjennom golf, og gi deltakerne en ny sjanse i livet. Så langt har Et slag av gangen samarbeidet med over 70 golfklubber og gitt tilbud til over 3 500 mennesker, og det er lagt ned over 220 000 timer med frivillig arbeid i disse tilbudene. I denne episoden møter du Marianne Smith Maglie, leder i organisasjonen Ett slag av gangen. Hun har lang erfaring med etablering og drift av tiltak rettet mot personer i sårbare livssituasjoner i flere idretter, blant annet som leder i idrettslag og som en av initiativtakerne til Fotballstiftelsen og gatefotball. Du får lære mer om hva Ett slag av gangen driver med, hvilke tilbud de har, hvilke erfaringer deltakere og klubber har med disse tilbudene, og ikke minst hva du bør tenke på hvis du ønsker å starte idrettstilbud for personer som faller utenfor andre tilbud. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrett, fysisk aktivitet og helse ved USN studiested Bø.Relevante linker:Rapport om samfunnseffekter av Et slag av gangen (utarbeidet av Oslo Economics)Et slag av gangen samarbeidspartnereABC for god psykisk helseArtikkel om golf og helsegevinster (omtale av studien til professor Jan Ove Tangen, publisert i Norsk golf september 2012)Norges golfforbund: Golf og helse

Verden blir farligere og mer uforutsigbar, og regjeringen har definert 2026 som totalforsvarsåret i Norge. Hvordan er det relevant for oss som driver med fysisk aktivitet, trening og idrett? Og hvorfor bør vår kompetanse anerkjennes som kritisk kompetanse i samfunnet?I denne episoden av Trenerstudenten møter du Jarle Løwe Sørensen, førsteamanuensis og leder for USN senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse og Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrett, fysisk aktivitet og helse på USN studiested Bø. Sammen snakker vi om totalforsvar, egenberedskap og hvordan trenerstudentenes og treningsfaglig personells kompetanse er kritisk for å styrke befolkningens motstandsdyktighet.Historisk sett kom kroppsøving inn som fag i skolen på 1840-tallet for å styrke fysisk form til gutter slik at de blant annet kunne forsvare landet i krig. Den organiserte idretten i det moderne Norge har også sitt opphav fra skyttervesenet og idrett som en forsvarssak. Dette handlet også om landets beredskap og forsvarsevne, og disse momentene har igjen aktualisert seg med de store og komplekse utfordringene som både Norge og resten av verden står ovenfor. Dette er aktualisert i en sak publisert på TV2 2. januar 2026: https://www.tv2.no/nyheter/det-har-skjedd-noko-med-det-norske-folk-alarmen-bor-ga/18349290/I DSB sin oversikt over totalforsvarsåret 2026 er det særlig styrking av motstandsdyktighet i befolkningen hvor vi som har kompetanse på planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, oppfølging og evaluering av fysisk aktivitet blir viktig. Dette, og hvorfor vår kompetanse i forebygging er helt sentralt for beredskap får du høre mer om i denne episoden.Hvis du har innspill eller kommentarer på det vi snakker om i denne episoden så ta gjerne kontakt!Nyttige lenker:Norges idrettsforbunds historieStore Norske Leksikon om kroppsøvingStore Norske Leksikon om idrettens historie i Norge

Du kjenner henne kanskje best fra skibakken hvor hun har høstet medaljer i både telemark, alpint og skicross, og nå sist så du henne vinne "Mesternes mester" i 2025. Men, visste du at Hedda Berntsen også har en doktorgrad i idrettspsykologi med spesialkompetanse om den støttende treneren? Hedda jobbet i flere år på idrett ved USN studiested Bø, nå jobber hun med pedagogikk i grunnskolelærerutdanningen på USN studiested Vestfold.I denne episoden av Trenerstudenten får du svar på hva den støttende treneren er, og hvorfor det å være kontrollerende trener ikke er så klokt Vi snakker om de tre grunnleggende psykologiske behovene autonomi, kompetanse og tilhørighet og hvorfor utøvere som blir møtt på disse behovene trives bedre med idretten sin. Hedda forteller også om hvilke prinsipp og verdier den støttende treneren bør jobbe etter, her er viktige stikkord:- utøverperspektivet (er det utøvernes eller trenerens ambisjoner)- idrettens egenverdi og gøyfaktoren (lek og kreativitet gjør idretten gøy og bedrer ferdigheter)- superkompensasjon og restitusjon Har du spørsmål til episoden så ta gjerne kontakt med Hedda ([email protected]) og Solfrid ([email protected]).  Nyttige linker:Hedda Berntsen doktorgradsavhandlingKronikk "En støttende trener kan beskytte mot mentale helseplager i idretten"Kronikk "Litt mer gøy gir mye større treningsvillighet"Magelssen et al (2022) Is there a contextual interference effect of sub-elite alpine ski racers learning complex skills 

6.april er FNs internasjonale dag for idrett for utvikling og fred, og verdensdagen for fysisk aktivitet. I 2025 er temaet for FNs internasjonale dag «Leveling the Playing Field: Sport for Social Inclusion». Idrett som arena for sosial inkludering er viktig for både barn, ungdom, voksne og eldre, uavhengig av om du har helseutfordringer eller funksjonsnedsettelser. En gruppe som ofte opplever sosial isolasjon er personer med demens, og i denne episoden setter vi derfor fokus på hvordan et pilotprosjekt om gåfotball i Flint fotball har blitt en suksess for tilhørighet, mening og mestring for personer med demens i Tønsberg og Færder kommuner. Du vil få høre mer om hva gåfotball er, hvorfor det har vist seg å være så stor suksess for personer med demens og deres pårørende, og du vil få lære mer om erfaringene til frivillige trenere som følger spillerne med demens ute på fotballbanen. Du får også svar på hvilken internasjonal toppfotballklubb som bruker gåfotball før kamp, hvilke forkunnskaper du trenger for å bli frivillig trener for deltakere med demens, og om personer med demens faktisk kan lære nye ting.Gjester i denne episoden er Kjell Einar Hamnes, leder gåfotball i Flint fotball, og Grete Breievne, førsteamanuensis og sykepleier fra USN. Har du spørsmål, ta gjerne kontakt med Kjell Einar ([email protected]) eller Grete ([email protected]). Programleder er professor Solfrid Bratland-Sanda, USN ([email protected]).Pilotprosjektet som omtales i denne podcastepisoden har mottatt støtte fra Stiftelsen Dam. En grundig formidling av funn fra dette pilotprosjektet ble presentert i Forskningstimen på USN campus Drammen 7.mars 2025, lenke til presentasjonen finner du her: https://vimeo.com/1065078046?from=outro-embed. I tillegg er det utarbeidet en veileder for gåfotball for personer med demens: Nasjonalforeningen for folkehelsen sin veileder for gåfotball for personer med demensAndre relevante lenker:https://www.flintfotball.no/2023/06/14/gaafotball-for-personer-med-demens/ https://www.tonsberg.kommune.no/aktuelt/liker-du-a-bevege-deg-gafotball-for-personer-med-demens.30281.aspx https://www.tv2.no/video/underholdning/her-herjer-gunnar-92-pa-fotballbanen/20063370https://gaafotball-norge.no/demens-g-fotballhttps://www.dementiauk.org/information-and-support/stories/brians-story-walking-football-has-so-many-benefits-for-people-living-with-dementia/https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/17430437.2020.1825383Flint fotball sine punkter for klubber som ønsker å starte opp med gåfotball for personer med demens:1. Det må være etablert et samarbeide mellom kommune, lokal demensforening og klubb.2. Treningsperioden er normalt å la følge skoleåret.3. Tidspunkt for trening er fordelaktig å legge på et tidspunkt som pårørende har muligheter for å følge deltakerne. 4. Treningstiden må være fast, men kan variere litt mellom ute- og innesesong.5. Det bør ligge på mellom 10 – maks 12 deltakere, til dette kreves et areal tilsvarende en håndballbane. (20*40m)6. Det må være lokale med mulighet for sosial samling med beverting knyttet til treningslokalene.7. Pårørende må få muligheten til å kunne følge treningen hvis de ønsker, sitte i et lokale for sosial samling eller lufte seg mens trening pågår. De må selv kunne velge.8. Det kreves minimum en ass. trener pr deltaker pluss en hovedtrener. I noen tilfeller kan det være behov for to ass. trenere pr. deltaker.9. Med 12 deltakere må det være tilgjengelig en stamme på 16 – 18 frivillige. Da må man forvente at ikke alle kan stille på alle treninger. (Sykdom, ferie og arbeide kan fører til fravær)10. Det bør være 1 hovedtrener, med 1 – 2 som kan steppe inn i den rollen ved sykdom eller annet forfall fra hovedtrener. Det bør være en kjerne av ass. trenere som ikke rullere for mye.11. Det kreves også 6 – 8 frivillige, som kan ordne beverting og lokalet for sosial samling. Alle frivillige bidrar både til rigging av lokalet for sosial samling før og etter trening.12. Trener bør være til stede 30 – 15 min før trening, for å ta imot deltakere som kommer tidligere. Deltakere og frivillige møter i lokalet for sosial samling.13. Det kreves ikke at deltakere eller ass. trenere har spilt fotball før, men at de har interesse for idrett.14. Det er viktig at alle frivillige er sosialt utadvendt, med godt humør.15. Alle frivillige må gjennomgå kommunens eller Nasjonalforeningens kurs for frivillige som skal omgås personer med demens.16. Sammen med klubben, kommunens demenskoordinator og lokal demensforening setter man kriteriene for hvilke deltakere som kan delta. Hjemmeboende, personer på institusjon eller begge deler.17. Øvelser må være planlagt. Her finnes det en rekke tips fra Flint Gåfotball, som er utarbeidet og vurdert av forskere.18. Det må etableres en arbeidsgruppe hvor rep. fra kommune, lokal demensforening og klubb, som jobber sammen for å utvikle tilbudet, og fordeler rollene.19. Det kan være mye å vinne på at noen fra arbeidsgruppa tar turen til en trening i Tønsberg for å lære. Alle som har vært her tidligere føler at det har hvert til hjelp for dem, for å lykkes. (Ta kontakt med Kjell E. Hamnes på mobil 92601313, for å avtale tid).20. Alle frivillige, pårørende og deltakere må skrive under samtykkeerklæring i forhold til media og bildebruk. Alle frivillige må skrive under taushetserklæring.

Hvordan kan fysisk aktiv læring skape et mer inkluderende klasserom? Hva skjer når kroppsmisnøye og utrygghet står i veien for deltakelse? I denne episoden dykker vi ned i det vanskelige temaet om når utrygghet og kroppsmisnøye blir barrierer for å delta i fysisk aktivitet i skole. Du får vite mer om hva lærere, fagarbeidere og assistenter kan se etter for å oppdage utrygghet blant elevene i fysisk aktiv læring, og hva vi kan gjøre for å inkludere og skape mestring, glede og tilhørighet for elever i læringsaktiviteter som involverer fysisk aktivitet og kroppslig bevegelse. Gjest i episoden er førsteamanuensis Trine Tetlie Eik-Nes fra NTNU (https://www.ntnu.no/ansatte/trine.t.eik-nes), en internasjonal kapasitet på tematikken kroppsbilde, kroppsmisnøye, spiseforstyrrelser og kroppsskam. Denne episoden er del 4 av en miniserie om fysisk aktiv læring, produsert fra prosjektet "Fysisk aktiv læring og inkluderende læringsmiljø". Dette prosjektet er ledet av Universitetet i Sørøst-Norge i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, Helle skole og Sannidal ungdomsskole i Kragerø kommune. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør (https://www.sparebankstiftelsensor.no/).Sjekk gjerne ut disse lenkene om ting vi snakker om i episoden:Physical literacy: https://movementwise.org/expert/dean-kriellaars/Kronikk om utrygge kropper i idrett: https://www.forskersonen.no/barn-idrett-kronikk/for-barn-kan-idretten-vaere-en-trygg-arena-i-en-utrygg-verden/2193386Forskning på forebygging av spiseforstyrrelser: https://hsph.harvard.edu/research/eating-disorders-striped/Volleyball i skole: https://volleyball.no/volleyball-i-skolen/https://www.forskning.no/overvekt-samfunn/ikke-snakk-stygt-om-andres-kropp/1949663

Denne episoden er del 3 av en miniserie om fysisk aktiv læring, produsert fra prosjektet "Fysisk aktiv læring og inkluderende læringsmiljø" (https://www.usn.no/forskning/forskningsgrupper-og-senter/natur-helse-og-miljo/helse-og-trening-i-et-livslopsperspektiv/fysisk-aktivitet-i-skolen-og-fysisk-aktivitet-i-fag/). Prosjektet er ledet av Universitetet i Sørøst-Norge i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, og Helle skole og Sannidal ungdomsskole i Kragerø kommune. Prosjektet har mottatt økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør (https://www.sparebankstiftelsensor.no/). Denne episoden tematiserer erfaringene med samarbeidsbasert forskning og utvikling som er et design benyttet i dette prosjektet. Samarbeidsbasert forskning er tuftet på demokratisk kunnskapsutvikling og et kunnskapssyn som verdsetter både forskningsbasert kunnskap, praktisk kunnskap og erfaringsbasert kunnskap. Selv om dette har vært et fokus i nesten 40 år i helsesektoren, er det først de siste årene at dette har blitt benyttet i skole. I episoden får du høre mer om hva samarbeidsbasert forskning og utvikling er, og hvordan lærerne, rektor og forskerne i dette prosjektet erfarte denne måten å jobbe sammen på for å få til et så vellykket resultat som FAL-modellen ble (for mer informasjon om FAL-modellen, lytt til episode 2 av denne miniserien). Gjester i episoden er lærer Tone Olsen, lærer Tommy Rugseth og rektor Anette Alstrup fra Helle skole i Kragerø kommune, samt stipendiat Mathias Brekke Mandelid og postdoktor Jan-Michael Johansen fra USN. Programleder er professor Solfrid Bratland-Sanda ved USN. Anbefalte ressurser og informasjon om samarbeidsbasert forskning og utvikling:https://rop.no/aktuelt/erfaringer-fra-samarbeidsbasert-forskning/https://folkehelsekonferansen.no/abstract/brukerinvolvering-i-implementering-og-evaluering-av-helsefremmende-program-p%C3%A5-yrkesfag-erfaringer-med-elevpanel-fra-et-pilotprosjekt-ved-krager%C3%B8-videreg%C3%A5ende-skole-2https://www.utdanningsnytt.no/elevpanel-ga-tonje-brenna-rad-om-hva-som-motiverer-for-laering/334072

VR- teknologi har eksistert siden 1960-tallet, og tall fra Academy of animated art (2022) estimerte at cirka 170 millioner mennesker verden over benytter denne teknologien i en eller annen variant. I Norge blir teknologien benyttet til blant annet opplæring og utdanning, i rehabilitering, innen reiseliv og som underholdning og spill. Men, selv om det er mye lovende med bruken av VR-teknologi, så stiller teknologien store krav til syn og øyehelse. I denne episoden får du høre mer om erfaringer fra forskning på VR-teknologi ulike settinger for fysisk aktivitet. Du får høre om aktiv VR gaming for ungdommer, dette prosjektet ble også omtalt i et NRK-innslag i september 2024 (https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/forsking-viser_-vr-spel-gir-same-fysiske-aktivitet-som-lopetur-1.17031532). I tillegg før du høre om prosjekt på naturopplevelser gjennom VR, og hvordan syn påvirker tilgangen til å bruke VR-teknologi. Vi snakker også om «cyber sickness», et velkjent fenomen ved VR.Gjester i episoden er fire forskere fra USN. Professor Giovanna Calogiuri og førsteamanuensis Sigbjørn Litleskare fra senter for helse og teknologi ved USN studiested Drammen, de forsker på naturopplevelser gjennom VR. Postdoktor Jan-Michael Johansen fra institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving ved USN studiested Bø forsker på aktiv VR gaming for elever i videregående skole, og doktorgradsstipendiat Ieva Krastina fra Nasjonalt senter for optometri, syn og øyehelse ved USN studiested Kongsberg forsker på syn, øyehelse og VR-teknologi. Programleder er professor Solfrid Bratland-Sanda, USN studiested Bø.Relevante kilder:https://academyofanimatedart.com/virtual-reality-statistics/ https://www.ted.com/talks/giovanna_calogiuri_how_can_virtual_nature_be_a_means_for_health_promotion?subtitle=en https://www.dt.no/ny-teknologi-kan-fremme-helse-og-naturopplevelser-i-drammen/o/5-57-2467771 https://www.barnevakten.no/skole/barn-vr-briller/ 

Denne episoden er del 2 av en miniserie om fysisk aktiv læring, produsert fra prosjektet "Fysisk aktiv læring og inkluderende læringsmiljø". Dette prosjektet er ledet av Universitetet i Sørøst-Norge i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, Helle skole og Sannidal ungdomsskole i Kragerø kommune. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør (https://www.sparebankstiftelsensor.no/).FAL-modellen vi omtaler i denne episoden er formet som en sirkel og består av 12 kjernepunkt fordelt på 3 hovedområder:1) Planlegging - kjernepunkt: kommunikasjon, skape tid og rom, faglige møter, kunnskap og ferdigheter2) Organisering - kjernepunkt: relasjoner, pedagogisk ansvar, vurdering3) Evaluering - kjernepunkt: læreplan, bevegelse og faglig innhold, miljø, undervisningsstruktur, regler og rammerI denne episoden møter du stipendiat Mathias Brekke Mandelid, USN og HVL, og postdoktor Jan-Michael Johansen, USN. Episoden produsert som del av prosjektet «Fysisk aktiv læring og inkluderende læringsmiljø» som er finansiert av Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør (https://www.sparebankstiftelsensor.no/). Anbefalte ressurser:https://faltastisk.no/

Volleyball er definert av Sport for business til den 5. mest populære idretten på verdensbasis, og den blir også stadig mer populær i Norge. Siste medlemstelling i Norges Volleyballforbund viste en økning på cirka 10% fra 2022 til 2023, og medlemsmassen har jevn kjønnsbalanse. For å skape livslang idrettsglede er volleyball en idrett som også kan egne seg godt i skolen, både i kroppsøving og som aktivitet i friminuttene. I denne episoden får du høre mer om hvordan ansatte i skolen kan starte opp med volleyball i skolen, og hvordan de kan tilrettelegge for mestring uavhengig av ferdighetsnivå og for aktivisering av mange elever samtidig. Og hvordan kan volleyballklubbene med sine trenere være gode samarbeidspartnere med skolene for å få til dette?I denne episoden møter du Peter Bjerg Jørgensen, universitetslektor i idrett på USN studiested Bø og trenerutvikler og lærerutvikler i volleyball gjennom Norges Volleyballforbund. Har du spørsmål til kurset "volleyball i skolen", ta gjerne kontakt med [email protected] eller via denne lenken: https://www.formpl.us/form/2020566274Andre relevante lenker:https://volleyball.no/volleyball-i-skolen/

Denne episoden er en del av en miniserie om fysisk aktiv læring, produsert fra prosjektet "Fysisk aktiv læring og inkluderende læringsmiljø". Dette prosjektet er ledet av Universitetet i Sørøst-Norge i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, Helle skole og Sannidal ungdomsskole i Kragerø kommune. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør (https://www.sparebankstiftelsensor.no/). Barn og unge er stadig mindre aktive i hverdagen, og skolen er derfor definert som en nøkkelarena for å få økt deres fysiske aktivitetsnivå. Men, selv om regjeringen i 2017 vedtok at de ville innføre 1 time daglig fysisk aktivitet, så har politikerne nå vedtatt å skrote dette forslaget. Samtidig er alle enige om at elevene må bli mer fysisk aktive. I denne episoden får du vite mer om historien bak hvorfor fysisk aktivitet i skole ble en viktig sak, og hva som har gjort saken krevende. Du får også høre mer om hva fysisk aktiv læring er, og hva som egentlig menes med et inkluderende læringsmiljø.Gjester i episoden er stipendiat Mathias Brekke Mandelid, USN og HVL, og postdoktor Jan-Michael Johansen, USN. Programleder er professor Solfrid Bratland-Sanda, USN. 

Treningsbransjen har vært raskt voksende de siste tiårene, og det er spådd at bransjen på verdensbasis vil øke inntektene til cirka 5 000 milliarder norske kroner frem mot 2028. Selv om verden nå har over 200 000 treningssentre hvorav cirka 30% av disse ligger i Europa, er det nå online trening som er raskest voksende del av bransjen. I en industri som kan trigge negativ atferd og fokus rundt blant annet kropp og utseende, kan det være avgjørende for både dine muligheter for samarbeid med andre seriøse aktører og for helsa til kundene dine at akkurat du fremmer sunne holdninger og verdier i din business. Men hvordan gjør du det? Og hvilke erfaringer har andre i bransjen gjort seg som du kan lære av?I denne episoden møter du Sølve Sundrehagen, personlig trener og gründer av flere treningskonsept. Sølve er også profilert i sosiale medier, og har tatt noen standpunkt rundt hvordan han snakker om kropp, mat og trening i markedsføringen av seg selv og hans business. Dette er standpunkt enhver trenerstudent kan lære av! Hører du gjennom episoden så vil du blant annet få vite hvilke tre verdier Sølve har grunnlagt sin treningsbusiness på, og hvilke tre råd han har til deg som vil starte egen treningsbusiness. Har du spørsmål, ta gjerne kontakt med Sølve på hans sosiale medier (@solvesundrehagen). NB! Et par steder i podcasten er det litt dårlig lyd, men det går over!

Lav energitilgjengelighet og relativt energiunderskudd i idretten er tilstander som kan ha store konsekvenser for både helse og prestasjon hos utøvere, og som både trenere, ledere og helsepersonell som jobber med utøvere bør kjenne til. I september 2023, det vil si for en drøy måned siden, publiserte den internasjonale olympiske komite oppdaterte retningslinjer og forståelsesmodeller for LEA og REDs. I denne episoden møter du tre norske forskere som har vært sentrale i utarbeidelsen og oppdateringen av disse retningslinjene. Professor Jorunn Sundgot-Borgen, Norges idrettshøgskole, Professor Monica Klungland Torstveit, Universitetet i Agder, og Førsteamanuensis Therese Fostervold Mathisen, Høgskolen i Østfold, har til sammen mer enn 70 års erfaring og over 200 publikasjoner på dette feltet. Om du har spørsmål til episoden, ta gjerne kontakt med Jorunn ([email protected]), Monica ([email protected]) eller Therese ([email protected]). Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse ved USN studiested Bø. Disclaimer: Solfrid har publisert en rekke artikler sammen med de tre gjestene i episoden, og Jorunn var hovedveileder for Solfrid på doktorgradsarbeidet hennes.Sjekk også gjerne ut disse relevante linkene:Mountjoy et al 2023 International Olympic Committee’s (IOC) consensus statement on Relative Energy Deficiency in Sport (REDs)Mathisen et al 2023 Best practice recommendations for body composition considerations in sport to reduce health and performance risks: a critical review, original survey and expert opinion by a subgroup of the IOC consensus on Relative Energy Deficiency in Sport (REDs)Mountjoy et al 2023 Avoiding the ‘REDs Card’. We all have a role in the mitigation of REDs in athletes

Sesongen 2023 er i gang, og mediene gjorde før sesongstart et poeng ut av at det kun er mannlige hovedtrenere i de 20 lagene som utgjør Toppserien og 1.divisjon for kvinner. I England er dette bildet annerledes, hvor nesten halvparten av managerne i Super League er kvinner. Hvorfor er det så få kvinnelige fotballtrenere i Norge? Hva gjøres per i dag for å øke rekrutteringen til treneryrket blant kvinner, og hvilke erfaringer har dagens kvinnelige fotballtrenere? Og sist, men ikke minst, hvorfor skal kvinner søke seg til trenerstudiet for å utdanne seg til fotballtrenere? I denne episoden møter du én av våre tidligere trenerstudenter, Linn Marie Herfoss, hun er lektor i idrett med spesialisering i sportcoaching og ledelse, trener og lærer ved Telemark toppidrett ungdomsskole og trener for NFF Telemark. I tillegg møter du Hege Jørgensen, daglig leder i Toppfotball kvinner og Stig Haddal, kretsansvarlig for trenerutvikling i NFF Telemark. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse ved Universitetet i Sørøst-Norge, studiested Bø.Relevante lenker:Toppfotball kvinner: https://toppserien.no/om-toppfotball-kvinner/ NFF Telemark Håndbok «Den gode klubben for jenter» kapittel om flere kvinnelige trenere i klubb: https://www.fotball.no/kretser/telemark/klubb-leder-og-trener/handbok-den-gode-klubben-for-jenter/flere-jenter-med/ NFF Telemark Grasrottrenerkurs rettet mot kvinner: https://www.fotball.no/kretser/telemark/aktuelle-artikler/2022/grasrottrener-1-pa-gulset---damenes-tur/ NFF «VI trenger deg»-kampanjen: https://www.fotball.no/tema/nff-nyheter/2023/nff-nif-og-norsk-tipping-med-felles-satsing-pa-flere-kvinner-i-idretten/ NFF rapport kjønnsbalanse 2022: https://www.fotball.no/tema/nff-nyheter/2023/rapport-om-kjonnsbalanse-i-norsk-fotball/ 

"Sport has the power to change the world, and it is a core tool to strengthen social ties and promote sustainable development, peace, solidarity, and respect for all." These are the words of the United Nations, which in 2013 established April 6th as the UN International Day of Sport for Peace and Development. This day is a celebration of the power of sport in social change, community development, and creating peace. But what do we know about sport in the perspective of sustainable development? How can sport be beneficial for refugees, army veterans and other vulnerable and challenged groups? And what is the scientific evidence-base for sport as a tool in development and peace? In this episode, you will learn from the experiences with Sport for Development and Peace (SDP) programs. You will also learn more about the challenges of such programs, and what potentials such programs have in the postpandemic world. Guests in this episode are Richard Giulianotti, professor in sport sociology at Loughborough university in UK and at University of South-Eastern Norway (USN) campus Bø, and Hans Hognestad, professor in sport at USN campus Bø. Host is Solfrid Bratland-Sanda, professor in exercise science and physical activity and health and USN campus Bø.Relevant links to this episode:https://www.un.org/en/observances/sport-dayhttps://www.unesco.org/en/days/sport-development-and-peacehttps://olympics.com/ioc/idsdpUNESCO Fit for life: https://www.unesco.org/en/fit4life

Arbeidslivspraksis i studiet er viktig for at studentene skal få møte det virkelige liv, for at de skal kunne prøve ut det de har lært på studiet på reelle brukergrupper, og fordi de kan få tilbakemeldinger på sin kunnskap og ferdigheter fra fagpersoner utenfor akademia. I denne episoden møter du to av våre trenerstudenter som deler erfaringer fra sine praksiser. Hva har de lært? Hvordan har praksisen vært? Og hvilke råd har de til fremtidige studenter som skal i trenerpraksis, enten i idretten eller i treningssenter, helsesektoren eller andre relevante arenaer? Gjester i episoden er to av trenerstudentene på bachelor i idrett ved USN studiested Bø, Lars Marius Bockmann Gravseth og Magnus Bygjordet Thomassen. Lars Marius har vært i praksis i Midt-Telemark frisklivssentral, PT-praksis og på helsesportsavdelingen ved Modum Bad, mens Magnus har hatt praksis i Notodden fotball og i NFF Telemark. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor ved USN studiested Bø.

Denne episoden er en del av en serie pensumepisoder rettet mot treningslære. Utholdenhet og utholdenhetstrening er tema i denne episoden. Visste du at utholdenhet er en av de viktigste fysiske egenskapene for å unngå tidlig død? Og visste du at en del utøvere i utholdenhetsidretter kunne fått enda bedre framgang med riktig intensitetsstyring? Gjester i episoden er Eva Maria Støa, førsteamanuensis i idrettsfysiologi, og Lars Erik Gjerløw, stipendiat i idrettsfysiologi, begge jobber ved USN studiested Bø. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse, USN studiested Bø.    Nyttige linker:Gjerset, A. m fl. (2015). Idrettens treningslære (2. utg., p. 638). Gyldendal undervisning. Olympiatoppens intensitetsskala: https://olt-skala.nif.no/ Stanaway, F. F., Gnjidic, D., Blyth, F. M., Le Couteur, D. G., Naganathan, V., Waite, L., Seibel, M. J., Handelsman, D. J., Sambrook, P. N., & Cumming, R. G. (2011). How fast does the Grim Reaper walk? Receiver operating characteristics curve analysis in healthy men aged 70 and over. BMJ (Clinical research ed.), 343, d7679. https://doi.org/10.1136/bmj.d7679 Johansen, J. M., Goleva-Fjellet, S., Sunde, A., Gjerløw, L. E., Skeimo, L. A., Freberg, B. I., Sæbø, M., Helgerud, J., & Støren, Ø. (2020). No Change - No Gain; The Effect of Age, Sex, Selected Genes and Training on Physiological and Performance Adaptations in Cross-Country Skiing. Frontiers in physiology, 11, 581339. https://doi.org/10.3389/fphys.2020.581339 

Denne episoden er en del av en serie pensumepisoder rettet mot vitenskapsteori for trenerstudenter. Tema er etikk, og vi snakker om følgende: Hvorfor er etikk viktig i idrett og fysisk aktivitet? Hva er etikk? Hvilke former for etikk har vi? Hvilke etiske utfordringer har vi i idrettsvitenskapen og i idretten historisk sett og i dagens samfunn? Gjest i episoden er Jan Ove Tangen, professor emeritus i idrettssosiologi ved USN studiested Bø. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse, USN studiested Bø.

Denne episoden er en del av en serie pensumepisoder rettet mot vitenskapsteori for trenerstudenter. I denne episoden får du lære om vitenskapsteoretiske begreper og hvordan det er relevant for idrett og trening. Etter å ha hørt episoden vil du vite mer om følgende: Hva er ontologi og epistemologi? Hvilke vitenskapsteoretiske perspektiver finner vi i forskning på idrett og trening? Gjest i episoden er Jan Ove Tangen, professor emeritus i idrettssosiologi ved USN studiested Bø. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse, USN studiested Bø.

Denne episoden er en del av en serie pensumepisoder rettet mot vitenskapsteori for trenerstudenter. Gjest i episoden er Jan Ove Tangen, professor emeritus i idrettssosiologi ved USN studiested Bø. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse, USN studiested Bø.

Denne episoden er en del av en serie pensumepisoder rettet mot treningslære. Hurtighet og hurtighetstrening er tema i denne episoden. Vi snakker om hva hurtighet er, og hvorfor og hvordan vi kan drive hurtighetstrening i forskjellige idretter. Vi snakker også om hvem som ikke trenger å trene hurtighet, og når utøvere må være forsiktig med hurtighetstrening. Gjest i episoden er Jan-Michael Johansen, postdoktor i idrettsfysiologi og ansvarlig for idrettsfysiologisk testlaboratorium på USN studiested Bø. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse, USN studiested Bø.  Nyttige linker:Gjerset, A. m fl. (2015). Idrettens treningslære (2. utg., p. 638). Gyldendal undervisning. 

Denne episoden er en del av en serie pensumepisoder rettet mot treningslære. Bevegelighet og bevegelighetstrening er tema i denne episoden. Vi snakker om hva bevegelighet er, og hvorfor og hvordan vi kan drive bevegelighetstrening i ulike aktiviteter og idretter. Vi snakker også om forskjellene på tøying og bevegelighetstrening. Vet du for eksempel hvorfor ryggplagene du kjenner etter styrketrening kan skyldes dårlig bevegelighet, eller hvorfor noen personer ikke bør drive med bevegelighetstrening? Gjester i episoden er Eva Maria Støa, førsteamanuensis i idrettsfysiologi, og Laila Hjort Nielsen, universitetslektor i idrett og fysioterapeut, begge jobber ved USN studiested Bø. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse, USN studiested Bø.Nyttige linker:Gjerset, A. m fl. (2015). Idrettens treningslære (2. utg., p. 638). Gyldendal undervisning. 

Since 2015, February 11th is dedicated as the UN International Day of Women and Girls in Science. This is an annual observance that aims to promote the full and equal access and participation of females in the STEM disciplines. Sport and exercise science as an interdisciplinary research field also include the STEM disciplines, i.e., science, technology, engineering, and medicine, yet it also involves other more social science and humanities disciplines. The global perspective is also of importance, as the conditions for female athletes, female participation in physical activity, and for female researchers vary in different parts of the world. In this episode, you will meet five female researchers from University of South-Eastern Norway, campus Bø in Telemark, representing three generations of research in sport and exercise. You will learn more about our research on women and girls in sport and exercise, and we will share our experiences with being female researchers within this field. You will also hear the funny story about how different informal dress codes for going to the gym in different parts of the world can provide cultural shock for an early career researcher. The guests in this episode are PhD-students Zohreh Abdhollakhani from Iran (research on female athletes in Iran), Eirini Pardali from Greece (research on pupils' voices in school-based physical activity) and Kyra Angerer from Germany (research on women's participation in sport in Saudi Arabia) together with Professor emerita Gerd von der Lippe from Norway (research on gender, media coverage in sport). Program host is professor Solfrid Bratland-Sanda from Norway (research on eating disorders, sport and exercise).Useful links:https://www.un.org/en/observances/women-and-girls-in-science-day https://www.womeninscienceday.org/https://www.unesco.org/en/days/women-girls-science

Denne episoden er en del av en serie pensumepisoder rettet mot treningslære. Koordinasjon, motorikk og teknikktrening er tema i denne episoden. Vi snakker om hva koordinasjon og motorikk er, og hvorfor og hvordan vi kan trene på tekniske ferdigheter i ulike aktiviteter og idretter. Gjester i episoden er Eva Maria Støa, førsteamanuensis i idrettsfysiologi, og Arnstein Sunde, førstelektor i idrett, begge jobber ved USN studiested Bø. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse, USN studiested Bø. Nyttige linker:Gjerset, A. m fl. (2015). Idrettens treningslære (2. utg., p. 638). Gyldendal undervisning.

Visste du at du har en stor mulighet for å påvirke din egen studiehverdag? For studenter i Norge finnes det en rekke studentorganisasjoner som jobber for alt fra kvalitet og påvirkning på selve studiet til fritidstilbud for studentene. Som trenerstudent kan det også være ekstra relevant for studiet å engasjere seg som frivillig trener enten for barn og unge, eller som trener og leder i studentidretten. I denne episoden møter du fire studenter fra USN studiested Bø som har engasjert seg i studentdemokratiet, fadderordningen, studentidretten, linjeforeninger og i Bø sitt varemerke gjennom 50 år: studentkroa. Studentene er Magnus Torve Sundland (masterstudent i idrett), Synnøve Bjørgum (bachelorstudent i økonomi og ledelse), Adrian Dahl (bachelorstudent i IT) og Natalia Marczynska (bachelorstudent i IT). Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse ved USN studiested Bø.Nyttige lenker til episoden:Studentdemokratiet i Sørøst-Norge: https://www.sdsn.no/Fadderstyret i Bø: https://www.facebook.com/fadderstyretboKroa i Bø: https://www.kroaibo.no/USN IL Bø studentidrettslag: https://www.facebook.com/bostudentidrettNorsk studentorganisasjon (NSO) om studentfrivillighet: https://student.no/studentpolitikk/studentvelferd/studentfrivillighet

Denne episoden er en del av en serie pensumepisoder rettet mot treningslære. Spenst, også kalt plyometrisk muskelarbeid, og spensttrening er tema for denne episoden. I tillegg snakker vi om hvorfor vi skal trene spenst, hvem som trenger å trene spenst, og hvordan vi skal trene spenst. Gjester i episoden er Eva Maria Støa, førsteamanuensis i idrettsfysiologi, og Peter Jørgensen, universitetslektor i idrett, begge jobber ved USN studiested Bø. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse, USN studiested Bø.Nyttige linker:Gjerset, A. m fl. (2015). Idrettens treningslære (2. utg., p. 638). Gyldendal undervisning.Raastad, T. m fl. (2010). Styrketrening : i teori og praksis (p. 560). Gyldendal undervisning.

Breakdance, eller breaking, er en danseform som for første gang blir OL-gren i sommer-OL i Paris i 2024. I denne episoden får du møte en b-boy som har hatt breakdance som fordypningsidrett på trenerstudiet her i Bø, og du skal få et innblikk i hva breakdance som idrett kan bety for spesielt barn og ungdom. Gjest i episoden er tidligere trenerstudent Per Golten Tellnes, og programleder er professor Solfrid Bratland-Sanda, USN. Hvis du vil vite mer om breakdance som idrett og hvordan det er å studere breakdance som fordypningsidrett så kan du gjerne ta kontakt med Per ([email protected]). Nyttige linker:https://www.danseforbundet.no/grener/breaking-breakdance https://snl.no/breakdance https://www.nrk.no/video/breakdance-blir-historisk-og-blir-den-forste-dansestilen-som-skal-konkurrere-i-ol_b829b44c-5f03-4b58-8b7e-3a094173338d 

Denne episoden er en del av en serie pensumepisoder rettet mot treningslære. I denne episoden får du høre mer om hva styrketrening og muskelstyrke er, hvorfor vi skal trene styrke, og hvordan vi skal trene styrke. Gjester i episoden er Eva Maria Støa, førsteamanuensis i idrettsfysiologi, og Øyvind Støren, professor i idrettsfysiologi, begge jobber ved USN studiested Bø. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse ved USN studiested Bø. Relevante kilder til denne episoden er:Gjerset, A. m fl. (2015). Idrettens treningslære (2. utg., p. 638). Gyldendal undervisning.Raastad, T. m fl. (2010). Styrketrening : i teori og praksis (p. 560). Gyldendal undervisning.

Dette er en del av en serie pensumepisoder i treningslære. Før du lytter til denne episoden, anbefaler vi at du har lyttet gjennom E28: Pensum: idrettens egenart og kravsanalyse. Å planlegge trening ut fra det målet du eller de du trener har satt seg er en forutsetning for å lykkes. I denne pensumepisoden lærer du mer om de ulike planene vi lager i et trenerarbeid, og vi snakker om prinsippene som ligger til grunn for selve treningsplanleggingen. Disse prinsippene er hovedsakelig knyttet til variasjon, spesifisitet og progresjon i treningen. Gjest i episoden er Eva Maria Støa, førsteamanuensis i idrettsfysiologi ved USN studiested Bø. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse, USN studiested Bø. Relevante kilder til denne episoden: Gjerset, A. m fl. (2015). Idrettens treningslære (2. utg., p. 638). Gyldendal undervisning. Hallén, & Ronglan, L. T. (2022). Treningslære for idrettene (2. utgave.). Fagbokforlaget. Galán-Rioja, M. Á., Gonzalez-Ravé, J. M., González-Mohíno, F., & Seiler, S. (2023). Training Periodization, Intensity Distribution, and Volume in Trained Cyclists: A Systematic Review. International journal of sports physiology and performance, 1–11. Advance online publication. https://doi.org/10.1123/ijspp.2022-0302 Inoue, A., Dos Santos Bunn, P., do Carmo, E. C., Lattari, E., & da Silva, E. B. (2022). Internal Training Load Perceived by Athletes and Planned by Coaches: A Systematic Review and Meta-Analysis. Sports medicine - open, 8(1), 35. https://doi.org/10.1186/s40798-022-00420-3 González-Ravé, J. M., Hermosilla, F., González-Mohíno, F., Casado, A., & Pyne, D. B. (2021). Training Intensity Distribution, Training Volume, and Periodization Models in Elite Swimmers: A Systematic Review. International journal of sports physiology and performance, 16(7), 913–926. https://doi.org/10.1123/ijspp.2020-0906

Denne episoden er del av en serie pensumepisoder i treningslære. I treningslære er idrettens egenart viktig for å forstå hvilke krav idretten stiller. I denne episoden tematiserer vi idrettens egenart, arbeidskravsanalyse, kapasitetsanalyse og gap-analyse. Gjest i episoden er Eva Maria Støa, førsteamanuensis i idrettsfysiologi ved USN studiested Bø. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse ved USN studiested Bø. Kilder: Gjerset, Nilsson, J., Helge, J. W., Enoksen, E., Raastad, T., Meen, H. D., Ommundsen, Y., Tønnessen, E., Frøyd, C., Johansen, E., Eriksrud, O., Giske, R., Pensgaard, A. M., Langberg, H., Kjær, M., & Beyer, Nina. (2015). Idrettens treningslære (2. utg., p. 638). Gyldendal undervisning. Hallén, & Ronglan, L. T. (2022). Treningslære for idrettene (2. utgave.). Fagbokforlaget.

Denne episoden er del av en pensumserie om ulike metoder i vitenskapelige arbeider og i praktisk trenerarbeid. Kvalitative metoder for datainnsamling, som dybdeintervju, fokusgruppeintervju, dokumentanalyse eller observasjon, krever kvalitative dataanalyser. Det vil si analyser for fortolkning av for eksempel tekst og bilder, og hvor vi er ute etter dybdekunnskap om noen få. I denne episoden får du mer kunnskap om hva kvalitative dataanalyser er, og du får eksempler på hvorfor og hvordan slike analyser kan gjennomføres. Vi snakker spesielt mye om hvordan din forforståelse både er en forutsetning og en feilkilde i slike analyser. Gjester i episoden er Pål Augestad og Hans Hognestad, begge er professorer i idrettssosiologi ved USN studiested Bø. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse ved USN studiested Bø.

Denne episoden er del av en pensumserie om ulike metoder i vitenskapelige arbeider og i praktisk trenerarbeid. Grunnleggende statistikk tar for seg noen sentrale begrep ved kvantitative dataanalyser, det vil si data som er tallfestbare. I trening og idrett kan statistikk være nyttig både i det praktiske trenerarbeidet, for eksempel for å se på endringer i prestasjon eller forekomst av skader, og det brukes i kvantitativ forskning. Som trener er det derfor viktig å både kunne bruke enkel statistikk selv, men også forstå statistikk du leser i vitenskapelige artikler og faglitteratur. Gjest i episoden er Øyvind Støren, professor i idrettsfysiologi ved USN studiested Bø. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse ved USN studiested Bø. Kilde: Medbø, & Søbstad, R. (2018). Innføring i statistikk og dataanalyse for studenter i idretts- og helsefag. Cappelen Damm akademisk.

Denne episoden er del av en pensumserie om ulike metoder i vitenskapelige arbeider og i praktisk trenerarbeid. I denne podcasten har vi tidligere snakket om hvordan vi bruker observasjon som metode i trenerarbeidet, men observasjon kan også brukes som en vitenskapelig metode i forskning i alt fra små studentprosjekter til store, internasjonale forskningsprosjekter. Mange trenerstudenter bruker en eller annen form for observasjon i sine bacheloroppgaver og etter hvert masteroppgaver. Men hva er observasjon som vitenskapelig metode, hvorfor bruker vi observasjon i vitenskap og forskning, og hvordan skal vi observere? Gjester i denne episoden er Liv Hemmestad, førsteamanuensis i idrettscoaching ved USN studiested Bø, og Jo Grønlund, stipendiat i idrettssosiologi ved USN studiested Bø. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse ved USN studiested Bø. Nyttige kilder: Dalland, O. (2020). Metode og oppgaveskriving (7. utgave.). Gyldendal. Wadel, C. (2014). Feltarbeid i egen kultur. Cappelen Damm akademisk.

Denne episoden er del av en pensumserie om ulike metoder i vitenskapelige arbeider og i praktisk trenerarbeid. Intervju som den strukturelle samtale er en relevant metode både i forskning og i det praktiske arbeidet med trening og veiledning av ulike grupper (f eks barn, ungdom, idrettsutøvere, inaktive, mosjonister, pasientgrupper osv). I denne pensumepisoden tematiserer vi hva intervju er, hvorfor vi bruker intervju og hvordan vi bruker intervju som metode i f eks bacheloroppgaver/studentprosjekter og i det praktiske trenerarbeidet gjennom f eks motiverende intervju, atferdsendring og utøversamtale. Gjest i episoden er Bieke Gils, førsteamanuensis i idrettssosiologi ved USN. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse, USN. Link til relevant pensum: Dalland, O. (2020): Metode og oppgaveskriving. Gyldendal. Kap 4. Lerdal, A. og Karlsson, B. (2008): Fokusgruppeintervju. Sykepleien Forskning 3(3): 172-75. https://sykepleien.no/sites/default/files/pdf-export/pdf-export-52886.pdf Motiverende intervju: https://www.helsedirektoratet.no/tema/motiverende-intervju-mi

Denne episoden er del av en pensumserie om ulike metoder i vitenskapelige arbeider og i praktisk trenerarbeid. Spørreskjema er et verktøy med spørsmål som er åpne, lukkede, med svaralternativ som kategorier eller som rangering på en skala. Spørreskjemaene kan enten bestå av enkle spørsmål, eller mange spørsmål som til sammen dekker spekteret av komplekse konstrukt som motivasjon, kroppsbilde, livskvalitet osv. I denne episoden snakker vi nærmere om hva spørreskjema er, hvorfor vi bruker det, og hvordan det brukes både i forskning og i det praktiske trenerarbeidet. Gjest i episoden er Michael Reinboth, førsteamanuensis i idretts- og helsepsykologi ved Universitetet i Sørøst-Norge. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse ved Universitetet i Sørøst-Norge. Relevante linker: Eberhard-Gran (2017): Spørreskjema som metode for helsefagene. Universitetsforlaget, Oslo. Behavioural Regulation of Exercise Questionnaire (BREQ-2 norsk versjon): http://exercise-motivation.bangor.ac.uk/downloads/BREQ-2%20Norwegian.pdf Scoring av BREQ: http://exercise-motivation.bangor.ac.uk/breq/brqscore.php Store Norske Leksikon om spørreskjema: https://snl.no/sp%C3%B8rreskjema Haraldsen (1999): https://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/9906/7.shtml

Denne episoden er del av en pensumserie om ulike metoder i vitenskapelige arbeider og i praktisk trenerarbeid. I denne pensumepisoden skal vi snakke om hva testing og måling er, hvorfor vi bruker det, og hvordan vi bruker det både i forskning og studentprosjekter, og i det praktiske trenerarbeidet. Gjester i episoden er Jan-Michael Johansen, postdoktor i idrettsfysiologi, og Eva Maria Støa, førsteamanuensis i idrettsfysiologi. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse. Nyttige kilder og linker til tematikken: Gjerset (2015). Idrettens treningslære. Gyldendal, Oslo. Bahr et al (1991). Testing av idrettsutøvere. Universitetsforlaget, Oslo. Waaler et al. (2011): https://tidsskriftet.no/sites/default/files/pdf2011--1760-1.pdf https://olympiatoppen.no/fagomrader/utholdenhet/testing/ https://psyktestbarn.r-bup.no/no/om-psyktestbarn/psykometri-maaleegenskaper#

Alle som studerer på norske universitet og høgskoler kan ta deler av utdanningen sin i utlandet. For trenerstudenter kan det kanskje være forlokkende med studier på universitet i byer eller land som er gode på akkurat den idretten du fordyper deg i, eller studier med spesielt fokus på noen av de gruppene og fagene du syns er mest spennende å jobbe med. Der noen studenter ikke kan vente med å komme seg ut i verden, er det andre som syns utveksling virker både skummelt og krevende. Vi vil derfor dedikere en egen episode til temaet utveksling, og vi håper at denne episoden gjør deg mer nysgjerrig på hvilke muligheter akkurat du har for å dra utenlands. I episoden får du møte 3.års trenerstudent Håvard Ananiassen som nylig har gjennomført utveksling ved Liverpool John Moore University i England, og tidligere trenerstudent Sivert Olsen som var på utveksling ved University of Monterey Bay i California, USA. Sivert lagde også en vlog under sitt utvekslingsopphold som du kan se her: https://youtube.com/playlist?list=PLpFmr2kX2JC2_hkx0leFwgoWYwy_eIX_f I tillegg møter du Eline Flesjø og Anders Elden, to av de ansatte ved USN som jobber spesifikt med internasjonalisering og utveksling. Programleder i episoden er Solfrid Bratland-Sanda, professor ved USN. Dersom du har spørsmål så ta gjerne kontakt med Håvard ([email protected]), Sivert ([email protected]), Eline ([email protected]) eller Anders ([email protected]).Nyttige linker:https://www.usn.no/studier/utveksling-til-utlandet/ https://www.usn.no/studier/utveksling-til-utlandet/utveksling-gjennom-erasmus

Olympiatoppen har som oppgave å utvikle norsk toppidrett, og de syv regionale avdelingene jobber for de beste utviklingsmulighetene for morgendagens toppidrettsutøvere. I denne episoden av Trenerstudenten får du møte Eirik Hanssen, tidligere trenerstudent i Bø og nå fagkonsulent for talentutvikling i Olympiatoppen Østlandet. Denne regionale avdelingen jobber for utvikling av utøvere og trenere i Viken, Vestfold og Telemark. Vi snakker med Eirik om hvordan det er å jobbe i en regional avdeling av Olympiatoppen, hvordan arbeidshverdagen hans ser ut, og hva du må gjøre dersom du ønsker å kvalifisere deg for å jobbe i Olympiatoppen regionalt eller sentralt. Dersom du har spørsmål, ta gjerne kontakt med Eirik ([email protected]). Mer informasjon finner du på www.olympiatoppen.no og på Olympiatoppen Østlandet (https://olympiatoppen.no/region/ostlandet/). Programleder for episoden er professor Solfrid Bratland-Sanda, USN.

De siste 50 årene har det vært en voldsom økning i andel nordmenn som har en sykelig overvekt eller fedme. I følge folkehelserapporten er sykelig overvekt årsak til cirka 2800 dødsfall i Norge hvert år, og det er også forbundet med en rekke andre følgesykdommer og helseplager. Dette er estimert til å koste staten cirka 68 milliarder kroner årlig. Det er derfor et stort fokus behandling, men også hvordan samfunnet kan forebygge for nye tilfeller. Hvilken rolle kan en person med treningsfaglig utdannelse spille i behandling av sykelig overvekt, og hva er det beste og det mest utfordrende med denne jobben? Gjest i denne episoden er idrettsfysiolog og forsker Jarle Berge fra Kysthospitalet i Stavern, en avdeling under Sykehuset i Vestfold. Han har mange års erfaring med trening som del av et helhetlig behandlingstilbud for pasienter med sykelig overvekt og fedme. Har du spørsmål til denne episoden, ta gjerne kontakt med Jarle ([email protected]). Relevante linker: Kysthospitalet: https://www.siv.no/steder/kysthospitalet-stavern Nasjonal retningslinje for forebygging og behandling av sykelig overvekt og fedme: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/overvekt-og-fedme-hos-voksne/Overvekt%20og%20fedme%20hos%20voksne%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje%20for%20forebygging,%20utredning%20og%20behandling.pdf/_/attachment/inline/24ec824b-646d-4248-951f-db6b867ce6cb:4e0740b933ffd5bc03c8f0fdcab00b4135fe4ae9/Overvekt%20og%20fedme%20hos%20voksne%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje%20for%20forebygging,%20utredning%20og%20behandling.pdf

Utenforskap, det vil si situasjoner der enkeltmennesker eller grupper av mennesker står utenfor samfunnet, er en så stor byrde for de personene som rammes at det regnes som et folkehelseproblem. I tillegg koster det samfunnet store summer, beregninger viser at hvis vi klarer å inkludere én ung voksen i arbeid så tjener samfunnet cirka 16 millioner norske kroner på det. Reduksjon av utenforskap i blant annet barnehage, skole og arbeidsliv er derfor definert av Folkehelseinstituttet som et av de viktigste, langsiktige folkehelsestiltakene. Arbeids- og inkluderingsbedrifter har som sin viktigste oppgave å bidra til at alle som står utenfor arbeidslivet kan komme seg i jobb, og i 2021 bidro norske arbeids- og inkluderingsbedrifter til at cirka 13 000 mennesker fikk skaffet seg jobb eller utdanning. I denne episoden av trenerstudenten får du vite mer om hvorfor arbeids- og inkluderingsbedrifter er en relevant arbeidsplass for personer med treningsfaglig kompetanse, og du får kunnskap om arbeidsoppgavene i slike bedrifter. Har du spørsmål til episoden, eller til det å jobbe i en arbeids- og inkluderingsbedrift, ta gjerne kontakt med Lill Katrin Nyhus ([email protected]). God lytting! Relevante linker til episodens tema: https://www.arbeidoginkludering.no/ https://ideakompetanse.no/

Norsk forening for helse- og treningsfysiologer er en interesseforening for fagpersoner med spesialkompetanse i bruk av fysisk aktivitet mot ulike fysiske og psykiske helseutfordringer. Trenerstudenter på USN studiested Bø som tar fordypningsemnene «Physical activity in a lifecourse perspective” og “Clinical exercise physiology” tilegner seg en slik spesialkompetanse, og derfor kan denne interesseforeningen være viktig for dere. Men hva er det egentlig en slik interesseforening arbeider med, og hva kan dere som studenter få ut av å engasjere dere i foreningen? Medvirkende i episoden er Solfrid Bratland-Sanda, professor USN, og Therese Fostervold Mathisen, førsteamanuensis Høgskolen i Østfold og leder for Norsk forening for helse- og treningsfysiologer. Har du spørsmål til tematikken i episoden, ta gjerne kontakt med Therese ([email protected]) eller med Solfrid ([email protected].) Link til interesseforeningens nettside: https://nfht.no/

16. november 2022 er det 80 år siden professor Gerd von der Lippe kom til verden i Kristiansand. Hun blir født under 2.verdenskrig, og gjennom barndommen i etterkrigsårene skal Gerd oppdage hvordan jenter og kvinner systematisk stenges ute fra idrettskonkurranser. Dette fører til at hun vier livet sitt til en kamp for kvinners plass i idretten, både i Norge og internasjonalt. Dette gjør hun gjennom roller som utøver, trener, kroppsøvingslærer, forsker og foreleser på idrettsstudier på universitet og høgskole. Som professor emerita i idrettssosiologi ved USN studiested Bø er Gerd fortsatt aktiv i forskning på kvinner og idrett. I denne episoden forteller Gerd om hva som har drevet henne, hvordan det har vært å kjempe disse kampene, og hvilke kvinnekamper som gjenstår i idretten. Gratulerer med dagen Gerd!

Det blir stadig flere betalte trenerjobber i norske fotballklubber, og behovet for trenere med utdanning og høy kompetanse er større enn noensinne. For å kvalifisere deg til trenerjobber i fotballen bør du følge fotballforbundets utdanningsstige, og gjennom vårt bachelorstudium så kan du oppnå en UEFA-B trenerlisens. Du må også ha relevant praksisplass, og for å få til det har universitetet tett samarbeid med både fotballforbund, krets og klubber. En kombinasjon av trenerstudiet og UEFA-B trenerlisensen gjør deg også kvalifisert for opptak til USN sin næringsmaster i fotball (https://www.usn.no/studier/finn-studier/naringsmaster-for-fotballtrenere/ ) og for utdanning til UEFA-A trenerlisens. Utdanningen kan også brukes sammen med NFF trenerveilederkurs, hvor du utdanner deg til å veilede frivillige trenere i barne- og ungdomsfotballen. I denne episoden snakker vi med to studenter som kombinerer trenerstudiet og UEFA-B lisensieringen på ulike måter. Nåværende 2.års bachelorstudent Håvard Ludviksen tar UEFA-B trenerlisensen parallelt med trenerstudiet, og tidligere bachelorstudent Munib Njati integrerte UEFA-B utdanningen inn i sin bachelorgrad. I tillegg til Håvard og Munib er gjester i denne episoden Frode Telseth, førstelektor i fotball ved USN studiested Bø og utviklingsleder i Odds Ballklubb, og Stig Haddal, kretsansvarlig for trenerutvikling i NFF Telemark. Om du har spørsmål til episoden og hvordan du kan oppnå en UEFA-B trenerlisens i løpet av bachelorstudiet, ta gjerne kontakt med Frode ([email protected]) eller Stig ([email protected]). Hvis du vil vite mer om erfaringene til studentene Håvard og Munib, ta gjerne kontakt med dem på [email protected] og [email protected]. Programleder er Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse ved USN studiested Bø.Sjekk også gjerne ut disse relevante linkene:https://www.fotball.no/trener/uefa-b-lisens/ https://www.fotball.no/kretser/telemark/fair-play/ https://www.usn.no/studier/bachelor-i-idrett-trening-og-ledelse/ https://www.usn.no/nyhetsarkiv/odd-med-pa-laget 

I løpet av studiet skal du skrive mange større og mindre oppgaver. Felles for disse er at du trenger å vite litt om eksisterende kunnskap på det temaet du skal skrive om. For å finne ut hva denne kunnskapen er så må du gjøre litteraturgjennomgang, og flere av oppgavene dere lager er rene litteraturstudier. Etter å ha hørt denne episoden er målet at du skal vite hva en litteraturstudie er, du skal kjenne til ulike former for litteraturstudier, hvordan du skal gjøre litteratursøk, og hvordan du skal vurdere og forstå den litteraturen du finner. Medvirkende i episoden er Solfrid Bratland-Sanda, professor USN, og Eva Maria Støa, førsteamanuensis i idrettsfysiologi USN. Har du spørsmål til tematikken i episoden, ta gjerne kontakt på [email protected]. Anbefalte ressurser og litteratur: Persson, M (2021). Hvordan skrive en litteraturgjennomgang. Universitetsforlaget, Oslo. https://www.universitetsforlaget.no/hvordan-skrive-en-litteraturgjennomgang PRISMA guidelines: https://www.prisma-statement.org/ USN bibliotekets søkeveiledninger: https://bibliotek.usn.no/skrive-og-referere/sokeveiledninger/ Kildekompasset om kildekritikk: https://kildekompasset.no/kildekritikk/

Idrettsfysiologisk testlab, treningsfysiologisk testlab, arbeidsfysiologisk testlab. Eller bare laben. Kjært barn har mange navn, men hva er det som egentlig undersøkes i disse laboratoriene? Hvordan brukes disse laboratoriene i undervisning for studenter, forskningsprosjekter og for testing av utøvere og pasienter? Og hva er likhetene mellom å teste en langrennsløper med O2-opptak i verdensklasse, og en pasient som trenger lungetransplantasjon? I denne episoden snakker vi med Jan-Michael Johansen som er labansvarlig for idrettsfysiologisk testlab på USN og postdoktor i et prosjekt om fysisk aktiv læring i skolen, og Elisabeth Edvardsen, fysiolog og forsker ved lungefysiologisk laboratorium på Oslo Universitetssykehus og postdoktor på Norges idrettshøgskole i et prosjekt om barnekreftoverlevere. Begge disse har lang erfaring i å bruke lab i undervisning, forskning, og det å ha laben som arbeidsplass. Har du spørsmål om episodens tema så ta gjerne kontakt med [email protected] eller [email protected].  Du kan også lese mer om idrettsfysiologisk testlab i Bø på Facebook (https://www.facebook.com/testlabusnbo) eller USN sine nettsider (https://www.usn.no/forskning/forskningsgrupper-og-senter/friluftsliv-idrett-og-kroppsoving/idrettsfysiologisk-testlaboratorium-campus-bo/) 

Som fotballtrener har du mange muligheter for varierte treneroppgaver. Fotballfritidsordning, FFO, er et tilbud om fotball etter skoletid for barn i 1.-7.klasse hvor fokuset ligger på fysisk aktivitet, kosthold og leksehjelp. Gjest i episoden er fotballtrener Alexander Bernås, som har ansvaret for FFO i fotballgruppa til IL Skarphedin i Midt-Telemark. Alexander forteller om sin erfaring som leder og trener på FFO, og hvorfor dette er en relevant praksisarena og arbeidsplass for trenerstudenter. Programleder er professor Solfrid Bratland-Sanda, USN. For mer informasjon om FFO, gå inn på denne nettsiden: https://www.fotball.no/barn-og-ungdom/telenor-xtra/

Psykiatri er en medisinsk disiplin som omhandler behandling av psykisk sykdom, eksempelvis angst, depresjon, traumer og spiseforstyrrelser. I Norge var nå avdøde psykiater og professor Egil Wilhelm Martinsen (1950-2021) en pioner på bruk av fysisk aktivitet og trening som del av behandlingstilbudet i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Han satte fokus på dette sammen med ekteparet Johan og Jeanette Kaggestad på sykehuset Modum Bad for mer enn 40 år siden, og siden den gang har flere institusjoner i psykatrien innlemmet fysisk aktivitet og trening som del av sitt behandlingstilbud. Dette er derfor en relevant arbeidsplass for trenerstudenter. I denne episoden forteller Morten Heia, helsesportspedagog på Modum Bad og tidligere student på idrett på USN studiested Bø, om hvordan det er å jobbe med fysisk aktivitet og trening i psykiatrien. Programleder for episoden, professor Solfrid Bratland-Sanda, jobbet også ved Modum Bad som forsker på fysisk aktivitet inn mot psykiske lidelser generelt og spiseforstyrrelser spesielt, i perioden 2005-2015. Dersom du har spørsmål til episoden så ta gjerne kontakt med Morten ([email protected]) eller Solfrid ([email protected]). Du kan også lese mer om helsesportsavdelingen på Modum Bad her: https://www.modum-bad.no/fysisk-aktivitet/. Som vi presiserer i episoden, så er fysisk aktivitet kun én del av et helhetlig behandlingstilbud ved sykehuset. Om du ønsker å lære mer om Modum Bads generelle behandlingstilbud, se gjerne på www.modum-bad.no. 

Funksjonell fitness (oftest kalt functional fitness) og CrossFit er raskt voksende idretter på verdensbasis. Ifølge Store Norske Leksikon er dette trening som vektlegger å bygge en kropp som er i stand til å utføre hverdagslige aktiviteter i naturlige posisjoner. Men hva er egentlig forskjellen på de to konseptene "Crossfit" og "funksjonell fitness", hvordan er det å være utøver i denne idretten, og hvordan er det å ha treningssenter for crossfit og funksjonell fitness som arbeidsplass? I denne episoden snakker vi med Marie Holmaas, 3.års bachelorstudent på idrett USN og trener på CrossFit Heimen i Bø, og Ida Strigen, 1.års bachelorstudent på idrett USN og utøver i crossfit og funksjonell fitness. Ida tok nylig 2.plass i NM i funksjonell fitness, og er med det kvalifisert for VM i Mexico i desember 2022. Dersom du har spørsmål til tematikken i dagens episode så ta gjerne kontakt med Marie og Ida ([email protected]). Programleder for episoden er professor Solfrid Bratland-Sanda, USN. Nyttige lenker om CrossFit og Funksjonell Fitness: Norges Functionalfitness Forbund: https://nor3f.no/ CrossFit: https://www.crossfit.com/ Heimen CrossFit (Bø i Telemark): https://grovenfitness.no/midt-telemark.html

Ruslidelser omfatter avhengighet til eller skadelig forhold til ulike rusmidler, og så mange som opp mot 350 000 nordmenn har et skadelig forhold til for eksempel alkohol. Mange trenger behandling for å komme seg ut av rusavhengigheten. Flere behandlingsinstitusjoner har tatt i bruk fysisk aktivitet som en sentral del av rusbehandling, idretten har utviklet flere tilbud rettet mot personer som har eller har hatt en ruslidelse, og derfor er dette en veldig relevant arbeidsplass for trenerstudenter. Etter å ha hørt denne episoden er du forhåpentligvis blitt klokere på hvordan det er å jobbe som idrettspedagog i rusbehandling. Gjester i denne episoden er ansatte fra det private sykehuset Vitalis Helse, dette sykehuset har avdelinger i Kragerø og Gjerstad. Mimmi Kvam er idrettspedagog med master i idrett fra USN, og Håvard Hogstad-Erikstein er psykiatrisk sykepleier og behandler. Hvis du har spørsmål om trening i rusbehandling så ta gjerne kontakt med Mimmi ([email protected]) eller Håvard ([email protected]). Programleder er professor Solfrid Bratland-Sanda, USN ([email protected]). NB! Rettelse: Programleder sier feil i innledningen til episoden. Det riktige tallet på nordmenn som har et skadelig og/eller avhengig forhold til alkohol er 350 000, ikke 350. Vi beklager feilen!

Når vi som trenere eller idrettspedagoger observerer, er vi på jakt etter den analytiske og kloke observasjonen. Dette er viktig både for at vi skal utvikle oss i yrket, og for å møte de personene vi trener på deres behov. Men hvordan kan vi klare å analysere det vi observerer? Og hvorfor er det lurt å reflektere sammen med andre over observasjoner du gjør? I denne episoden deler Peter Jørgensen og Arnstein Sunde sine perspektiv på observasjon i trenerrollen. Peter er universitetslektor i idrett ved USN og engasjert i etterutdanning av trenere og lærere i volleyball gjennom Norges Volleyballforbund, Arnstein er førstelektor i idrett ved USN og landslagstrener i telemark for Norges Skiforbund. Til sammen har de cirka 60 års erfaring i trening av utøvere og utdanning av studenter. Programleder er professor Solfrid Bratland-Sanda, som også deler av sine erfaringer som trener i barneidrett og barnehåndball, gruppeinstruktør på treningssenter og trening for personer med spiseforstyrrelser. Har du spørsmål til episoden, ta gjerne kontakt med Solfrid ([email protected]), Peter ([email protected]) eller Arnstein ([email protected]). NB! En separat episode om observasjon som en vitenskapelig metode vil publiseres senere.