Takk for maten

Episoden er spilt inn live på Framtidsfredag i Steinkjer i juni 2026, i samarbeid med Grønt kompetansesenter Mære og Skjetlein.En mann i gravemaskin kutter en fiberkabel. To tusen husstander mister strøm og nett. Ett av byggene er et sykehjem som skal servere middag om noen timer. Det er ikke krig. Det er en helt vanlig ulykke, og det er det norske kommuner er mest nervøse for.Camilla Storseth Moe er sikkerhets- og beredskapssjef i Trondheim kommune. Hun har ansvaret for at Norges tredje største by fungerer i fred, krise og krig. Det betyr risikoanalyser, øvelser, nettverksbygging – og en god del ærlige samtaler med innbyggere som tror at kommunen kommer og banker på døra med vann hvis vannet forsvinner.Vi snakker om hvem som faktisk har ansvaret for maten din når systemene svikter: staten, kommunen, dagligvarekjedene eller deg selv. Camilla sier rett ut at hun ikke mener vi er godt nok forberedt, og forklarer hvorfor et sektorisert Norge sliter med å svare på hvem som eier matberedskapen. Vi går inn i produksjonskjøkkenene som lager tusenvis av måltider til sykehjem og hjemmeboende hver dag, og hvor robuste de egentlig er. Hun forteller om Trondheims arbeid med å bruke innkjøpsmakt til å handle mer lokalt, om kommunen som avtalte at folk kunne hente mat i butikken hvis betalingsløsningene falt ut, og om hvorfor nye leiligheter uten pipe er et beredskapsproblem. Og vi snakker om arbeidsplikten du sannsynligvis ikke vet at du har.God fornøyelse!00:00 Intro00:53 Hva gjør egentlig en beredskapssjef?02:25 Hva vi tenker når vi hører ordet beredskap03:28 «Er vi godt nok forberedt? Nei»05:31 Hvem har ansvaret, og hvorfor ingen helt vet07:15 Kommunens jobb i fred, krise og krig09:36 Ditt eget ansvar som frisk voksen10:49 Norge øver og informasjonspunktene12:22 Scenarioene de planlegger for13:38 Mannen i gravemaskinen14:01 Raset på Levanger og maten som stopper15:27 Beredskap i medvind16:06 Her kommer maten inn i bildet16:43 Innkjøpsmakt og lokale leverandører17:39 Hvor robust er et produksjonskjøkken?19:33 Skal vi ta strømmen for 220 000 innbyggere?21:13 Vann er kommunens ansvar, strøm er det ikke23:38 Totalforsvarsåret og gapet på sivil side24:39 Hullene hun er bekymret for26:32 Dagligvarekjedene og grossistene28:12 Kongsberg-modellen: mat uten betalingsløsning28:34 Hvor lenge klarer en by seg uten mat?29:46 Naboen du aldri snakker med31:33 Blokker uten pipe og vedlager i kommunen33:25 Ni liter vann per person33:53 Hva Camilla har hjemme34:55 Arbeidsplikten du ikke vet du har35:28 De neste tre årene i Trondheim37:36 Det du bør ta med deg39:07 Å kunne lage maten, ikke bare ha den

Denne episoden er spilt inn live på Framtidsfredag i Steinkjer i juni 2026, i samarbeid med Grønt kompetansesenter Mære–Skjetlein.Bjørn Arild Gram driver en gård rett ovenfor Steinkjer sentrum. Han har vært ordfører i byen, landets forsvarsminister og sitter nå i finanskomiteen på Stortinget. Få har sett og forstår matberedskap på den måten han gjør.Vi snakker om hvorfor beredskap ikke handler om det sannsynlige, men om det utenkelige. Om diesel, reservedeler og kretskortet i melkemaskinen – avhengighetene ingen snakker om når vi diskuterer selvforsyning. Om at Norge nå har tre måneders beredskapslager av matkorn, mens Finland vurderer et helt år. Om dieseltankene som sto på norske gårder til de ble avviklet i 1995, fordi muren hadde falt og alle skulle bli venner. Og om militærleirene som ligger midt i potetlandet og serverer potet fra Kypros.God fornøyelse!00:00 Intro01:02 Framtidsfredag og Steinkjer i festmodus02:01 Bondens rolle i krise og krig02:27 Korngården rett ovenfor sentrum03:23 Svin på skogen04:20 Bonde og stortingsrepresentant på samme tid06:21 Den mest grunnleggende beredskapen av alle06:47 Terje Vigen, rasjonering og norsk hungersnød07:45 Hvorfor vi tar maten for gitt08:30 Fra forsvarsminister til bonde09:24 De hybride truslene vi står i akkurat nå10:43 Selvforsyningsgraden og målet om 50 prosent11:59 Diesel, reservedeler og kretskortet i melkemaskinen13:12 Da Hormuzstredet stengte15:32 Just in time er et dårlig beredskapsprinsipp16:04 Tre måneders korn på lager17:33 Dieseltankene på gårdene som forsvant18:35 Kan vi klare oss med mindre kunstgjødsel?21:46 Er 50 prosent ambisiøst nok?22:55 Klimadebatten som sporet av24:27 Importvernet bør bli sterkere25:26 Hvem har egentlig matmakta?28:39 Brannfakkel om sentralisering av foredling29:59 Nord-Norge uten slakteri32:31 Frukt og grønt uten markedsregulator34:02 Det offentlige som kunde35:41 Kravet om 80 prosent norsk mat i Forsvaret36:51 Finlands beredskapsbutikker37:52 De to tingene som må på plass39:04 Det går ikke over40:09 Avrunding

For to år siden var jeg innom Halvar for å snakke om kokkereisen og Kvitnes gård. Siden da har mye skjedd, og jeg drar endelig innom Halvar og Kvitnes gård for å få 'Kvitnes opplevelsen'. Og for en opplevelse det var!Vi er innom livet etter Michelin-stjerna, og hvorfor den er så viktig. Også snakker vi om planene videre.God fornøyelse!

Ingrid Kleiva Møller er fagansvarlig for bærekraftige matsystemer i Framtiden i våre hender, Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjon med 50 000 medlemmer.Vi snakker om hvorfor grøntsektoren er den minst regulerte delen av norsk landbruk, og hva det betyr når en bonde inngår intensjonsavtale om 100 tonn gulrøtter uten å ha rett til å levere dem noen andre sted. Vi går inn i matkasteloven som Framtiden har jobbet for siden 2016, og hvorfor deres eget ferdige lovforslag fikk to timer i utvalget. Vi snakker om Konkurransetilsynets begrep «superprofitt», om 17 lettbrus og 14 ketchuptyper som selges som mangfold, og om hvorfor Vinmonopolet ble tvunget til å selge grossistleddet mens dagligvarekjedene får eie hele verdikjeden. Vi er også innom kostrådene, beitedyr mot avokado fra Mexico, den norske sprøytemiddeldebatten som knapt finnes, og den millionen offentlige måltider som serveres i Norge hver dag uten at noen måler om de er sunne. Og vi lander på hvorfor Ingrid, tross alt, er optimist.God fornøyelse!00:00:00 Intro00:01:38 Miniserien som ble én episode00:03:13 Framtiden i våre hender: 50 000 medlemmer siden 197400:05:07 Fagansvarlig for bærekraftige matsystemer00:06:27 Pekeleken: ditt ansvar eller politikernes?00:09:16 Fra litteraturviter og Øyafestivalen til matpolitikk00:11:39 En vanlig uke: rapporter, Stortinget og høringer00:13:50 Mat er ikke ett fagfelt00:14:39 Matjournalistikken forsvant, sosiale medier tok over00:18:41 Lykkeforskning, måltidet og skjermer ved bordet00:21:16 36 000 bønder mot tre kjeder00:23:12 Nye bønder, markedshager og smak som drivkraft00:24:47 Klima, omstilling og sprøytemiddeldebatten00:26:19 Bondens inntekt og kjøtt som lokkevare00:29:56 Vi snakker om kua mens kornet drukner00:33:18 Kostrådene, mindre kjøtt og mer grønt00:34:48 Beitedyr, kylling og hvorfor FIVH har snudd00:36:43 Avokado fra Mexico eller sau fra Jevnaker00:38:23 Belgvekster: hva Sverige har fått til00:40:12 700 grønnsaksbønder og norsk beredskap00:41:59 Grøntsektoren som ville vesten00:45:23 Intensjonsavtalen: 100 tonn gulrøtter uten garanti00:46:32 Rått parti: bøndene som ikke tør snakke00:48:40 Hvorfor Stortinget ikke kjenner detaljene00:50:15 Grepene: bondeeide pakkerier og oppsplitting00:52:02 Priser ingen klarer å forklare00:54:48 Superprofitt i dagligvarebransjen00:56:21 Kvasimangfold og Vinmonopol-parallellen00:57:40 Kjedene som lobbyister00:58:21 Reklameforbudet som ble tynnet ut01:00:21 Matkasteloven: ti år med motstand01:01:30 Én matsvinnforsker, og hvem som betaler01:04:50 12 milliarder på maten vi kaster01:05:40 Inne i matsvinnutvalget01:09:01 Lovforslaget som fikk to timer01:10:17 Frivillige bransjeavtaler som forsvarsverk01:13:24 Dissensen01:14:23 Loven vi fikk: nedprising og donasjonskrav01:16:22 Frankrike, Italia og Catalonia01:17:57 Aktsomhetskravet01:20:20 Krokete agurker og skjønnhetskrav01:22:51 En million offentlige måltider hver dag01:26:56 Sunn mat er sosialt skjevfordelt01:28:52 Er du optimist?01:29:58 Beredskap, solidaritet og norsk matjord

FRA ARKIVET, og en av de mest populære episodene mine fra 2024. God sommerlytt!I ukens episode har jeg vært i Trollheimen, i Sør-Trøndelag å besøkt Grindal Ysteri si seter. Den er ei av få seter som verken har vei eller strøm, slik at det meste gjøres for hånd, og må foredles på setra. Og - de får fortsatt til å yste rundt 500-600 kilo ost på de 7 ukene de er på setra, med rundt 25 geit, og 5 kyr. Det blir dessverre mindre og mindre av seterdrift.Hoveddriften til Grindal Ysteri er likevel ysteriet som ligg - nettopp i Grindal. Der lage de nydeligste oster basert på melk fra gårdene til søstrene Turid og Ragnhild. Etter 10 år, har de et veletablert renommé, og har og vært aktive bidragsytere til interesseorganisasjonen Norsk Gardsost.God fornøyelse!

FRA ARKIVET, og en av de mest populære episodene mine fra 2024. God sommerlytt!De siste 20 årene har det vært 8 nordmenn som har ledet en av de tre store dagligvarekjedene - og Geir Inge Stokke er en av de. Selv om Geir Inge ikke lengre er i Coop, kjenner han bransjen ut og inn - og jeg har lenge vært nysgjerrig på å snakke med noen fra “den siden” av matsystemet. Vi snakker om karrieren til Geir Inge, oppkjøpet av ICA, de største endringene i dagligvaremarkedet de siste årene, EMV, priser, hvordan dagligvarekjedene kan bidra til en sunnere folkehelse, sentralisering, lokalbutikker, supermarked og utvalg, og mye mye mer. God fornøyelse!

FRA ARKIVET er en av de mest populære episodene mine fra 2024. Denne episoden er fra praten min med kokk Astrid Regine Nässlander ute på Engeløya i Steigen. God sommerlytt!Vel over polarsirkelen ligg en av Norges finaste øyer, nemlig Engeløya. Vi e i Steigen kommune, og Nordland fylke. Og på vei nordover har jeg kjørt de ca. 1.5 timene ut fra E6, til Engeløya, hvor jeg skal møte Astrid Nässlander. Du kjenner henne kanskje fra serien Kokkeliv som gikk på NRK, eller fra tiden hun var kjøkkensjef og vert på Manshausen - denne kjente destinasjonen i havgapet utenfor Steigen. Astrid er brennende opptatt av norsk mat, matkultur, mathistorie og lokale verdikjeder - og hun har fått flere priser og utmerkelser for hennes engasjement. Nå har hun og familien kjøpt et småbruk og et viltslakteri på Engeløya. Hun er kokk, mor, slakter, foredler, småbruker - og snart forfatter og med boka si Elg som kommer ut til høsten. Så - det er ei dama med en voldsom drivkraft og ikkje minst kunnskap om mat jeg møter. Og det er jo så gøy og inspirerende!God fornøyelse!

FRA ARKIVET er gjenhør fra noen av de mest populære episodene mine. Eivind Haalien er vokst opp på en fjellgard i Valdres, kokk, og har jobbet med norsk lokalmat og mangfold i over 25 år. Han har jobbet mange år på landbrukssiden, vært med å starte en av Norges største matfestivaler - Matstreif i Oslo, og er brennende opptatt av norsk lokalmat. I dag er han kategorisjef for lokalmat i Meny, og jobber for å øke utvalget og kunnskap om lokalmat. God fornøyelse!

FRA ARKIVET er en av de mest populære episodene mine fra 2024. Denne episoden er min første med Camilla og Raymund fra Delås gård. God sommerlytt!I ukens episode har jeg dratt østover til Delås gård. Der driver Camilla og Raymund en gård hvor de jobber for egen matproduksjon, med frukttrær, bærbusker, grønnsaker, beitehøns, og noen sauer. I tillegg til å være drivende gode bønder, er de også svært samfunnsengasjerte og kan mye om norsk mat og det norske matsystemet.God fornøyelse!

FRA ARKIVET er gjenhør fra noen av de mest populære episodene mine.I denne episoden har jeg besøkt Knut Skinnes som har sommerjobb på ei seter langt inne i Vingelen. Han deler sin reise fra sommerjobber på setra til en dyp forståelse for viktigheten av selvforsyning og ressursutnyttelse innen matproduksjon. Vi diskuterer hvordan industrikravene påvirker maten vi spiser, og hvorfor det er viktig å se verdier utenom penger når vi tenker på fremtiden for mat og miljø. Knut og jeg snakker også om hvilke politiske løsninger som trengs, og hva både du og jeg kan gjøre for å bidra til en mer bærekraftig fremtid.God fornøyelse!

FRA ARKIVET, og en av de mest populære episodene mine fra 2024. God sommerlytt!I denne episoden snakker jeg om norsk grønnsaksfrø med Jasper fra Solhatt! Solhatt som er en av få norske produsenter av grønnsaksfrø - og landets eneste heløkologiske frøbedrift i Norge. Vi alle er opptatt av å spise norsk, men det meste av de grønnsakene vi kjøper i butikken er dyrket på utenlandske frø - som Jasper kalle for hybridfrø. Vi kjenner alle til begrepet fra “jord til bord, men kanskje det er på tide å begynne å si fra “frø til bord”?God fornøyelse!

FRA ARKIVET, med kokk og gallionsfigur fra Kvitnes gård, Halvar Ellingsen, og en av de mest populære episodene mine fra 2024. Nå også med verdens nordligste Michelin-stjerne! 🌟God sommerlytt!I denne episoden har jeg tatt turen til Vesterålen for å prate med Halvar Ellingsen, en av Norges fremste kokker, kjent for sitt arbeid på Kvitnes Gård. Vi snakker om Halvars reise som kokk, fra de første årene til å drive et av Norges mest spennende gårdsrestauranter. Samtalen berører også viktigheten av å bruke lokale råvarer, og hvordan direktehandel mellom kokker og bønder skaper magiske resultater på tallerkenen. Halvar deler også sitt syn på "Matnasjonen Norge", som han mener er en bløff, og hvordan Kokkelandslaget har formet hans filosofi rundt mat. God fornøyelse!

SISTE EPISODE FØR SOMMERFERIE 2026 - GOD SOMMER! ☀️Sanking er kanskje den eldste matkulturen vi har, men de fleste av oss har sluttet å se maten som vokser rett utenfor døra. Så - kom deg ut i skog og mark i sommer og i høst, med denne episoden på øret 🍄🌱Mette Sanker er Norges største sankeinfluenser. Hun er utdannet innen kunst og design, er komiker, og ble soppsakkyndig i 2021. Nå er hun også med i prosjektet Ung Sanker, som skal få flere unge voksne ut i skog og mark. Snedig kombo - men også en av grunnene til at hun er så dyktig på det hun gjør.I tillegg til at det finnes tonnevis av gratis, næringsrike og smakfull mat i skogen, finner du også smaker du ikke kan kjøpe deg til – beske, syrlige og komplekse ting som industrien har dyrket bort til fordel for det forutsigbare.Vi snakker om hvorfor en løvetann gir deg en mer spennende smaksopplevelse enn en kokt gulrot, og hva vi går glipp av når alt vi spiser kommer fra de samme få sortene. Mette forklarer hva en sopp egentlig er – at det vi plukker bare er frukten, mens selve soppen lever under bakken. Hun gir konkrete råd til deg som vil begynne: ta med en egen kurv til alt du ikke kjenner igjen, og smak aldri på noe før du vet hva det er. Vi tar en quiz om norske nyttevekster, snakker om planten du ikke bør ta på i solskinn, og hvorfor brennesle fortjener mye mer respekt enn den får. Og så får du Mettes beste tips til å ta vare på det du sanker, og favorittrettene hennes med sopp.God fornøyelse!00:03:21 Sankesesongen er i gang<br>00:06:34 Fra moteskole til skogen<br>00:13:20 Veien til å bli soppsakkyndig<br>00:16:19 Norges største sankeinfluenser<br>00:18:42 Komiker, og hvorfor humor funker<br>00:25:15 Boka som ikke skulle handle om Mette<br>00:30:02 Ung Sanker: å få unge ut i skogen<br>00:37:23 Byjente, elgfrykt og ro i skogen<br>00:38:30 Slik kommer du i gang med sanking<br>00:44:30 Løvetann og smaken av det beske<br>00:47:30 Å sanke sammen med barn<br>00:52:30 Hva er egentlig en sopp?<br>00:57:04 Soppen i Last of Us<br>01:00:49 Quiz: kjenner du nyttevekstene?<br>01:09:15 Planten du ikke bør ta på i sola<br>01:22:20 Slik tar du vare på det du sanker<br>01:24:40 Favorittretter og nye smaker<br>01:32:59 Ny bok i 2027 og avslutning

Hvordan teller man fisk man ikke kan se? Havet er enormt, fisken svømmer fritt under overflaten, og likevel skal noen sette et tall på akkurat hvor mye torsk vi kan ta opp neste år. Og hva skjer når det tallet blir satt for høyt, år etter år?Knut Korsbrekke har vært havforsker ved Havforskningsinstituttet siden 1989. Han jobber på bunnfiskavdelingen med tokt, bestandsberegninger og rådene som ligger til grunn for kvotene politikerne forhandler om – i nord sammen med Russland, i Nordsjøen sammen med EU og Storbritannia.Vi snakker om hvordan en bestand faktisk måles, med stikkprøver, øresteiner og en god dose matematikk, og hvorfor torsken i Barentshavet nå er på et bekymringsfullt nivå. Knut forklarer hvordan en stabilitetsregel som skulle gi forutsigbarhet endte med at kvotene ble skrudd for sakte ned mens bestanden falt. Vi tar for oss svartfiske og kallenavnet «storhundre», hvorfor Knut mener norske fiskere er blant verdens dyktigste, og hvordan du på BarentsWatch kan finne ut nøyaktig hvilken båt som fanget fisken i disken. Og vi lander på hvorfor han tror et lavere fiskepress faktisk ville gitt bedre økonomi – og en ganske brutal favorittrett av rå kongekrabbe og breiflab.God fornøyelse!00:54 Velkommen til Takk for maten01:54 Etter forrige innspilling – om Arne og sjømatnerder03:08 Hvem er Knut Korsbrekke?04:08 Hva er bunnfisk – og hva forsker Knut på?05:25 Fra matematikk og statistikk til havet07:32 Hva er et forvaltningsmål?12:29 Slik teller dere fisk – tokt og stikkprøver14:28 Hvilke bestander følger Havforskningsinstituttet med på?16:27 Tokt-liv: fra Hammerfest til Mexico18:07 Skreitokt – tre uker langs kysten20:45 MSY: maksimalt bærekraftig utbytte24:23 Biologiske minstemål – og hvorfor de ikke brukes25:35 Kveite og minstemål29:33 Status på de viktigste norske fiskebestandene nå30:44 Stabilitetsklausulen og torskenedgangen i Barentshavet38:23 Rekrutteringsoverfiske – hva skjer når foreldrene fiskes bort?39:43 Torskens reproduktive kapasitet – millioner av egg43:40 Store tall: fra eggrekker til Pluto og oljefondet46:30 Klimaendringer og varmere hav – hva ser dere?55:38 Sei: stor bekymring for storseibestanden01:00:27 EUs fiskeripolitikk i Nordsjøen01:02:33 Utkastforbudet – hva fungerte og hva fungerte ikke?01:05:09 Samarbeid med Russland om torskekvoten01:09:55 Svartfiske og «storhundre»01:13:18 Hvem eier fisken? Om konsesjoner og kvoterettigheter01:21:10 Sporbarhet og fiskeinfo – du kan følge båten i sanntid01:23:48 For lite politikk i fiskeriforvaltningen01:25:26 Hva må til for å lykkes de neste 10–20 årene?01:27:27 Favorittmåltid: kongekrabbe og breiflabb i kverna

I Norge kaster vi rundt 450 000 tonn spiselig mat hvert år. Det er 73 kilo per innbygger – og nesten halvparten av det kaster du og jeg hjemme på kjøkkenet. Matindustrien tar 17 %, jordbruket 13 %, dagligvare 12 %.Mette Nygård Havre har jobbet med dette i over ti år. Hun startet folkebevegelsen Spis opp maten etter noen år i avfallsbransjen, der hun med egne øyne så hva som havner i søpla. Arbeidet hennes mot matsvinn, har blant annet ført til at norsk meieri-industri endret til “Best før, men ikke dårlig etter” på merkingen.I denne episoden går vi gjennom svinnet som skjer i hele verdikjeden, vi snakker om plukkanalysene som avslører om hva vi faktisk kaster, hvorfor middagsrester er den mest undervurderte kilden til svinn hjemme, og hva som skjer med gulrøtter og poteter som aldri når butikkhyllen fordi de er for små. Vi snakker også om matsvinsloven som trer i kraft 1. januar 2027 – og hvorfor det tok så lang tid å få den på plass.God fornøyelse!00:00 Intro01:18 Fra avfallsbransjen til matredding04:07 Det som sjokkerte henne i plukkanalysen06:01 Spis opp maten starter som Facebook-gruppe08:25 Klimaargument eller økonomiargument?13:13 Hva har endret seg på 10 år?19:37 Matsvinnet gjennom hele verdikjeden23:01 Sorteringsregler og svinn på jordet27:51 Dagligvare og serveringsbransjen28:07 48 % av matsvinnet skjer hjemme hos oss29:16 Hva kaster vi mest av hjemme?32:39 Middagsrester, beredskap og kjøleskapsteknologi34:06 Datomerking: Best før, men ikke dårlig etter40:34 Datoskrekk og sansene som verktøy44:58 Forpakningsstørrelser og enpersonshusholdninger50:12 Nedprising av mat – for lite og for sent52:38 Bransjeavtalen og matsvinsloven 202759:13 Matsentral og matsvinnet som global utfordring01:06:40 Klimaregnskap i jordbruket – riksrevisjonens funn01:18:42 Matsvinsloven, politisk mot og oppsummering01:32:33 Avslutning og oppfordring

Bergen er Norges nest største by. Utenfor byen er det knapt noen som dyrker grønnsaker lenger. Potensialet og viljen til å gjøre noe med det, er stor!Kristin Hermansen og Katinka Kilian er bybønder i Bergen, og jobber for å gjøre noe med akkurat det. De reiser rundt til borettslag, skoler og småbrukere på Vestlandet og deler kunnskap – fordi noen må begynne å ta igjen det som er gått tapt.I episoden snakker vi om markedshager og hva som skiller det fra en vanlig parsellhage, om hvorfor kanaliseringspolitikken har gjort det nesten umulig å starte som ny grønnsaksprodusent på Vestlandet, og om hvorfor det heller ikke er mulig å få leveringsavtale med Gartnerhallen som ny aktør. Vi snakker om skolehager som utendørsklasserom og om barnehageunger som kommer hjem og nekter å akseptere at familien ikke dyrker sin egen mat. Og om begrepet «samberging» – idéen om at matberedskap ikke handler om boksemat i kjelleren, men om å kjenne naboens navn.God fornøyelse!00:00 Intro og velkommen01:18 Vi er på Lystgården i Bergen02:00 Hvem er Kristin og Katinka?02:44 Fra økonomi og blokkleilighet til gartnerlivet05:00 Katinka: fra landskapsarkitektur til urbant landbruk08:20 Hva gjør egentlig en bybonde?11:35 Kommunens strategi for urbant landbruk15:31 Det største kunnskapsgapet: å dyrke på Vestlandet17:21 Historien om grønnsaksproduksjonen i Bergen20:40 Hva er enkelt å lykkes med på Vestlandet?25:55 Hva er markedshage?30:00 Småskala grønnsaksproduksjon og direktesalg34:25 Hvorfor er det så lite grønnsaksproduksjon på Vestlandet?39:00 Grønt Marked: nytt samarbeidsprosjekt40:00 Skolehager – historikk og dagens program46:00 Slik fungerer bybøndenes skolehageprogram49:20 Skolehage som valgfag i ungdomsskolen55:15 Barnehagen uten jord – og ungene som snudde foreldrene57:20 Et skifte: den nye generasjonen vil dyrke59:00 Borettslagsprosjektet og felles hager01:02:00 Naboer som møtes – og potetsalaten som skapte fest01:05:30 Samberging: fellesberedskap fremfor prepper-logikk01:09:40 Beredskapshagen og det å kjenne naboens navn01:13:20 Alle kriser går over – men til hvilket samfunn?01:14:57 Avslutning

Vi bor i en kystnasjon, men bare rundt tre prosent av maten vi spiser kommer fra havet. Vi fisker enorme mengder og sender det meste rett ut av landet. Og det vi faktisk spiser, er noen få arter – torsk, sei, litt reker og krabbe.Arne Duinker er forsker og formidler ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Jobben hans er å finne ut hva sjømaten inneholder, både de gode næringsstoffene og fremmedstoffene vi bør holde øye med, og dataene deler han blant annet med Mattilsynet. I tillegg har han jobbet med formidling av det som finnes i sjøen i over 20 år, han har skrevet bok om sjømat fra fjæra, og bruker mye av tiden på å få folk ut i strandkanten for å smake.Vi snakker om all sjømaten vi går glipp av: tang og tare, kråkeboller, flyndre, bergylte og sjøstjerner på grillen. Arne forklarer hva som faktisk er trygt – hvorfor du kan spise krabbeklør så mye du vil, men bare bør ta noen få krabber i året på grunn av kadmium i brunmaten, og hvordan blåskjellvarselet fortsatt er regelen å følge. Vi tar turen innom hvorfor svenskene tjener gode penger på silda vi sender dem, hva umamien i tang gjør med en fiskesuppe, og hvorfor variasjonen fra havet slår alt annet på tallerkenen.God fornøyelse!00:00 Intro og velkommen01:40 Møter Arne i Bergen04:08 Jobben som sjømatforsker og Sjømatdatabasen06:48 Næringsstoffer og fremmedstoffer i sjømat08:22 Hvorfor spiser vi så lite og så få arter?09:58 Å ta folk med ut i fjæra11:59 Fra fiskehater til matnerd13:56 Olje på havsalat og samspillet med kokker17:15 Søl – algen med vikinghistorie20:36 Nybegynnerguide til fjæra: strandsnegl24:51 Skjell, kamskjell og fridykking26:55 Kråkeboller som smaker mango30:27 Er det trygt å sanke selv? Blåskjellvarsel32:54 Sjøstjerne og manet på grillen37:58 Strandkrabbesuppe og «de tre faste»41:24 Reker, sjøkreps og leppefisk47:05 Silda vi sender ut av landet48:40 Bare 3 % sjømat i en kystnasjon54:59 Norsk tunfisk er tilbake1:01:56 Rare fangster – når noe ikke er ment som mat1:05:25 Fingertare og arsen – taren han sluttet å spise1:07:39 Tang og tare som naturlig smaksforsterker1:13:17 Hva er trygt? Kveite, lever og grenseverdier1:17:22 Kadmium i krabbe – «fem krabber i året»1:21:39 PFAS – «evighetskjemikaliene»1:25:38 Er oppdrettslaksen trygg?1:28:40 Hvordan få flere til å spise mer sjømat1:32:54 Favorittmåltid: kamskjell og tare på bål

Det er lett å bli overveldet av alt som er galt med maten og matsystemet vårt, og det kan oppleves som vanskelig å finne noe å gjøre med det. Lystgården i Bergen har funnet noe å gjøre med det.Liv Karin Lund Thomassen er daglig leder og en av ildsjelene bak Lystgården. Sammen med deres egen prisvinnende gårdskokk Benedicte Jørgensen, og resten av teamet driver de Lystgården – en frivillig organisasjon i et av Bergens eldste trehus, med urbant landbruk, langbordsmiddager og kokkekurs som kjerne.Det hele startet i 2008 med tre naboer rundt et kjøkkenbord som spurte hverandre: hva gjør vi med klimakrisen? I dag leier de en prestegård av Bergen kommune og jobber systematisk med å koble byboere til jord, bonde og bord.Vi snakker om hva som skjer rundt et langbord når du ber 40 fremmede om å legge vekk spørsmålet om hva de jobber med – og heller være nysgjerrige på menneskene ved siden av seg. Om ‘social gastronomi’ som internasjonal bevegelse og hva det betyr i praksis: differensiert prisskjema, venteliste de bevisst velger å ikke utnytte, og maten som inngangsporten til de vanskeligste samtalene. Vi er innom en kokebok fra 1940 som ble sendt ut til alle norske husholdninger som beredskapsmat, og hva den kan lære oss i dag. Vi snakker om sesong, bevaring og fermentering, om å dyrke kåltaco med barn på skolen, om drømmen om langbord i alle hjem – og om hvorfor mat alltid er det første som forsvinner fra beredskapsplanleggingen.God fornøyelse!00:00:34 Hvem er Lystgården?00:03:06 En grasrotbevegelse00:07:41 Finansiering og usikkerhet00:18:15 Sosial gastronomi00:21:16 Langbordsmiddagen00:39:31 Spredning og nettverk00:45:27 En kokebok fra 194000:55:08 Sesong og bevaring01:01:44 Maten der folk er01:07:41 Beredskap01:13:28 Avslutning

Norske bønder tar opp 10–20 millioner kroner i lån – på eget navn, med personlig ansvar. Går det galt, går alt galt. Det er ingen andre næringsdrivende i Norge som ville akseptert de vilkårene.Jørn Erik Toppe er siviløkonom fra NHH, og fjerde generasjons gartneri. Han tok over Toppe Gartneri rett nord for Bergen for tre år siden, sammen med kona. I dag produserer de sommerblomster, jordbær og salat fra veksthus og tunneler i en bratt fjordside der det regner mye.Vi er innom årshjulet til et gartneri som starter med tomatsåing i siste uke av desember. Vi snakker om jordbærplanter som dypfryses i Nederland, pakkes ut igjen i februar og egentlig bærer med seg fjorårets blomster inn i sesongen. Vi er innom smaksproblemet med norske jordbær – plukket for tidlig for å overleve fem dager i en lastebil. Og vi tar en tur gjennom historien om norsk roseproduksjon, som ble fullstendig utradert av afrikansk import i løpet av to år.Jørn Erik forteller om hva som skjer når du prøver å komme inn i grossistsystemet som ny aktør, om valget om å heller ringe direkte til frukt- og grøntansvarlig i lokale Meny-butikker, og om arbeidet i grøntutvalget i Vestland Bondelag med å endre tilskuddsstrukturene for de minste produsentene. Og til slutt: hvorfor han mener det er galskap at norske bønder bærer 10–20 millioner i personlig gjeld – i stedet for å organisere seg som alle andre.God fornøyelse!01:19 Toppe Gartneri og Jørn Erik06:45 Hva produserer de?08:22 Årshjulet13:30 Salat og restaurantleveranser18:28 Cannabisindustrien og lysteknologi25:47 Jordbærplanter fra Nederland – dypfryst32:19 Direkteavtale med Meny Bergen35:22 Jordbær og smak39:13 Grøntutvalget i Vestland Bondelag44:44 Norsk roseproduksjon ble utradert50:01 Industribær og syltetøy forsvunnet56:31 Arealtilskudd og trappetrinn01:17:24 Sprøytefri sesong – første gang01:20:32 Biokull og pyrolyse01:26:04 Bønder bør ikke drive i enkeltmannsforetak

Vi snakker om matberedskap som om det handler om hermetikk i kjelleren. Det handler om gras.Siri Helle er forfatter og journalist, og med "Grasboka" har hun skrevet det hun kaller et kjærlighetsprosjekt – om planten som tok imot menneskene da vi forlot trærne, og som fortsatt er grunnlaget for det meste vi spiser.Vi er innom hva det egentlig vil si at norske tomater er norske når frø, vekstmedium, gjødsel og arbeidskraft er importert. Vi snakker om beiteressursene vi nesten ikke bruker, og om Romania som har 600 arter i beitelandskapet der vi er fornøyde med 30. Siri forteller om nedleggelsen av støler etter andre verdenskrig – ikke som en naturlig utvikling, men en aktiv politisk beslutning. Vi er innom makten i matbutikkens hyller, private labels og hva som egentlig skjer med pengene dine når du velger det ene syltetøyet fremfor det andre. Og mot slutten: hva beredskap faktisk betyr når FN har erklært 2026 til et internasjonalt beitebruksår.God fornøyelse!00:33 Kristoffers intro01:20 Hvem er Siri Helle05:00 Grasboka07:00 Jakt, sanking og å ha en rolle i naturen16:00 Norge som grasland21:00 Selvforsyning: hva er egentlig norsk mat?36:00 Samvirke og frukt- og grøntkjeden40:40 Beitebruk og biologisk mangfold47:00 Grundighet over effektivitet53:00 Psykologi i butikkhyllene56:00 Private labels og pengenes vei01:02:00 Matpriser og medias dyrtid-fortelling01:10:00 Støler, håp og Hagbruksskolen01:16:30 Beredskap i 202601:26:00 Norsk mat i ett måltid

Norgesgruppen omsetter for 125 milliarder kroner i året og har 43% av dagligvaremarkedet. Hva betyr det egentlig å jobbe med bærekraft fra innsiden av et så stort konsern?Signe Bunkholt Sæter er bærekraftsdirektør i Norgesgruppen og har jobbet med bærekraft siden 2011, de siste ti årene i landets desidert største dagligvarekonsern.Vi er innom mye: hvordan Norgesgruppen strukturerer bærekraftsarbeidet sitt – klima, transport, energi og sosiale forhold i leverandørkjeden. Vi går ned i matsvinn-tallene (407 000 tonn i 2024, tilsvarende 73 kg per nordmann per år), snakker om bransjeavtalen, logistikk som virkemiddel og teknologien som kan bli en game changer. Vi diskuterer kortreist mat og samarbeidet med produsenter, hva de nye 2D-strekkodene kan bety for sporbarhet og svinnreduksjon, og vi tar den brennhete debatten om ultraprosessert mat – hva er egentlig den interne diskusjonen hos Norgesgruppen, og hva mener Signe selv?God fornøyelse!01:20 Om Signe03:15 Norgesgruppen – større enn du tror13:02 Folio og Villbrygg14:25 Slik jobber Norgesgruppen med bærekraft21:00 Elektriske lastebiler og energi26:45 Sosiale forhold i leverandørkjeden31:15 Hva er dere forpliktet til?43:30 Matsvinn – 407 000 tonn i 202451:00 Logistikk som det ingen snakker om57:00 Kortreist mat og samarbeid med produsenter01:07:00 Kvalitetsstandarder og klimatilpasning01:16:00 2D-koder – en game changer?01:24:00 Fisk, kosthold og det vi bør spise mer av01:26:45 Ultraprosessert mat – intern diskusjon01:35:00 Nyansene vi mister i debatten01:38:50 Handlefondet og jordhelse01:40:00 Avslutning

Denne episoden er spilt inn i samarbeid med Grønt Kompetansesenter Mære-Skjetlein.St. Olavs hospital bruker 0,3% av et totalbudsjett på 17 milliarder kroner på mat. Og likevel ligger de best i landet – på både kvalitet og økonomi.Gunnar Kvamme har vunnet mange priser for jobben han har gjort. Han har vært kjøkkensjef på St. Olavs i nesten 40 år og har stått imot press fra innkjøpsbyråkrater, samvirkeorganisasjoner og helseforetak for å holde maten kortreist og laget fra bunnen av.I denne livepoden, spilt inn i Steinkjer, snakker vi om hva det faktisk krever å løfte kvaliteten på maten i en institusjon som serverer tusen pasienter om dagen. Gunnar forteller om kampen for å få 50% kvalitetsvekting i anbudsrundene, om skreilever og rogn rett fra Lofoten til pasientbordet, og om grønnsakene fra Frosta som skjæres på nattskiftet og står ferdig til frokost. Vi er innom kok-server, kontra kokk-kjøl, om da de nådde 30% økologisk – og hvorfor det stoppet opp da Nortura solgte øko-kjøtt som konvensjonelt. Og om beredskap: St. Olavs har mat til én uke!God fornøyelse!

Denne livepod-episoden er spilt inn i samarbeid med Grønt Kompetanse på Mære-Skjetlein.Det serverer ca. én million offentlige måltider hvert eneste døgn. Likevel er en forsvinnende liten del av dette norsk: som for eksempel at NIBIO estimerer at det bare er 20 prosent av frukt og grønt på disse tallerkenene norsk.Wenche Øverbø og Vigdis Solberg jobber i henholdsvis anskaffelse og med matstrategien i Trondheim kommune – og er blant dem i Norge som faktisk prøver å gjøre noe med det.Vi snakker om hvorfor anskaffelsesregelverket ikke er den hindringen de fleste tror, og hva Trondheim har funnet av rom innenfor det. Om 30 prosent handlingsrom i frukt- og grøntavtalen som gjør kortreiste innkjøp mulig. Om transportlengde som lovlig tildelingskriterium – der du ikke kan spesifisere norsk opprinnelse, men kan premiére kort vei. Om poteten som inngangsport, og om at det tok ett år å få trøndersk potet inn i bestillingssystemet. Og om at de som faktisk lager maten i kjøkkenet ikke alltid engang blir spurt.Episoden ble spilt inn live i Steinkjer i samarbeid med Grønt kompetansesenter på Mære-Skjetlein, med Ann Kristin Vang fra Matvalget.God fornøyelse!

Denne episoden er støttet av Northern Playground.Som lytter av Takk for maten får du 10 % rabatt på nettbutikken www.northernplayground.no eller i butikk med koden takkformaten10.Gjelder ut juni 2026.Rørosmeieriet produserer så mye økologiske meieriprodukter at produksjonen ikke henger med. Det sier noe om markedet. Det sier også noe om systemet.Trond Vilhelm Lund er meieribestyrer i Rørosmeieriet. De har vært med å bygge opp markedet for økologiske meieriprodukter, og er i dag ledende på både utvalg og produksjon. De ble tidligere i år kåret til Norges mest bærekraftige varemerke av 10 000 norske forbrukere.I samtalen er vi innom starten: da bønder tok over da Tine la ned meieriet på Røros. Vi snakker om bruddet med Tine, om hvordan samarbeidet med Coop ble en strategisk mekanisme for å drive frem veksten av Røros-merkevaren, om finanskrisen som tvang dem til å bli kreative, og viktigheten av lokal foredling . Vi er også innom eierskiftet – og hva det gjør med en bedrift som er bygget på langsiktighet. Og vi snakker om hva som faktisk skal til for å nå det politiske 10%-målet for øko: hvorfor Røros nå betaler 25 øre i tillegg til bønder som legger om, og hvorfor sentraliseringen av norsk foredlingsindustri er problematisk for norsk matproduksjon.God fornøyelse!01:42 Om Trond14:36 Finanskrisen og de første produktene16:08 Verdens første artsspesifikke melk18:08 Bruddet med Tine og samarbeidet med Coop20:59 Norges mest bærekraftige merkevare 202622:50 Visjon: i takt med naturen33:09 Eierskifte – fra grundereid til privat kapital36:44 Økomålet: 4% i dag, 10% innen 203239:15 Du er ikke bare litt gravid51:00 Unge forbrukere og etterspørselseksplosjonen54:20 Rørosmeieriet støvsuger norsk økomelk56:57 Bonusprogram for nye økobønner59:00 Kan Røros gå utenom systemet?01:11:50 Lokal foredling og sentraliseringsfellen01:23:25 Veien videre for Rørosmeieriet01:25:08 Norsk mat i ett måltid

Norge har satt seg et mål om 50 prosent selvforsyning, men det gjøres ikke nok for å nå målet. Kaloriene vi spiser kommer 60 prosent fra utlandet – og ifølge Per Olaf Lundteigen er det ingen politikere som tør å si det høyt.Per Olaf Lundteigen har vært 24 år på Stortinget, og kjenner norsk landbrukspolitikk inn og ut. I episoden går vi grundig inn i hva som egentlig styrer norsk landbrukspolitikk. Vi snakker om selvforsyningsgrad og kraftfôravhengighet, om forskjellen på drøvtyggere og enmaga dyr og hva det betyr for klimadebatten, og om jordbruksforhandlingene som system – hvorfor faglagene er for svake og mandatet fra Stortinget bevisst formulert vagt nok til å tolkes bort. Vi snakker om samvirkenes utvikling fra demokratisk bondekontroll til konsernmodell, om dagligvarekjedenes egne merkevarer som gradvis undergraver næringsmiddelindustrien, og om antibiotikabruk i norsk kylling og kalkun frem til rundt 2015. Underveis er vi også innom geopolitisk sårbarhet – kunstgjødsel via Hormuzstredet, kystflåtens systematiske svekkelse – og hva Sveits kan lære oss om hvordan norsk landbruk burde se ut.Per Olaf Lundteigen er bonde, tidligere stortingsrepresentant for Senterpartiet i 24 år og forfatter. Han har arbeidet med landbrukspolitikk og organisasjonsliv siden 1975, ledet Norsk Bonde og Småbrukarlag, sittet i budsjettnemda for jordbruket og vært statssekretær. Han er en av de fremste stemmene for norsk matsikkerhet og desentralisert matproduksjon.God fornøyelse!

Denne episoden er støttet av Northern Playground.Som lytter av Takk for maten får du 10 % rabatt på nettbutikken www.northernplayground.no eller i butikk med koden takkformaten10.Gjelder ut juni 2026.Vegard Vigdenes er tidligere fulltids melkebonde fra Trøndelag og tidligere nestleder i Norges Bonde og Småbrukerlaget. Han er en av svært få som har vært på innsiden av jordbruksforhandlingene og er villig til å si høyt hva som faktisk skjer der.For noen år siden sluttet han som fulltidsbonde på grunn av realiteten i økonomien, og fikk stor oppmerksomhet i norske medier. Nå driver han deltid ved siden av en fulltidsjobb, og samtidig fortsetter han å jobbe for bedre forhold for norsk mat og norske bønder.God fornøyelse!

Hva gjør du hvis strømmen går i tre dager og du plutselig må forholde deg til maten i fryseren uten å vite hvordan du salter eller hermetiserer? For mange nordmenn – i by og på bygd – er svaret: ingenting. Vi har mistet den praktiske matkunnskapen som vi i generasjoner har hatt.Anne Irene Myhr er leder i Norges Bygdekvinnelag, en organisasjon med over 12 000 medlemmer og mer enn 100 år på baken. Vi snakker om hva Bygdekvinnelag faktisk driver med i 2026, viktigheten av praktisk matkunnskap, matberedskap og levende bygder. Vi snakker om tradisjonsmat, og Anne Irene forteller om nettsiden norsktradisjonsmat.no med over 1000 oppskrifter der hver rett har sin egen lokalhistorie, om kampen for å få mat tilbake på timeplanen i norsk skole, og om hvorfor hun mener mattilberedning er et beredskapsspørsmål.God fornøyelse!02:32 Velkommen til Anne Irene Myhr03:15 Hvem er Anne Irene og hvorfor er hun i Oslo?04:14 Oppvekst på gård og veien inn i organisasjonsliv05:52 Norges Bygde Ungdomslag og prosjektår i Oslo (1986)07:27 Slik henger bondelaget, ungdomslaget og kvinnelaget sammen13:34 Senterpartiet, kommunepolitikk og kvotering17:26 Inn i styret i Norges idrettsforbund21:27 Tilbake til landbruket og lederrollen i Bygdekvinnelag33:59 Matkunnskap og ferdigmat: bygd vs. by36:01 Den Gylne Omvei og lokale matprodusenter37:27 Norsk tradisjonsmat-nettsiden og 1000+ oppskrifter54:52 Pause, og så: beredskap på agendaen55:13 Hva bør du ha hjemme hvis strømmen går?56:32 Kurs i hermetisering og å ta vare på frossenvarer01:01:00 Klimaendringer, sårbarhet og nabosamarbeid01:13:00 Mat i skolen: skolekjøkken, matfag og politisk press01:15:13 Bygdekvinnelag koker grøt på skolen i Sparbu01:20:18 Frivillighetens rammebetingelser og organisasjonens fremtid01:21:32 Internasjonal solidaritet og samarbeid med Guatemala01:28:00 Kvinner i landbruket – en usynlig statistikk01:30:41 Unge kvinner som forlater distriktene01:41:00 Sødd fra Innherred – norsk mat i ett måltid01:44:47 Avslutning

Norges fiskeflåte er blant verdens mest produktive – men det meste av den beste fisken vi drar opp av havet, forlater landet samme dag. Hva skjer egentlig mellom havet og middagsbordet ditt?Johan Sigmundstad er daglig leder i Dundrun Seafood og har 20 år i fiskenæringen bak seg . Han har siden jobbet seg gjennom fiskedisker på Sørlandet, Vulkanfisk i Mathallen og Annis Pølsemakeri i Oslo, og driver nå en av Norges mest spesialiserte aktører innen sjømat til restauranter i Norge og utlandet.Vi snakker om tørrmodning av fisk og ikejime – den japanske slaktemetoden som forlenger holdbarheten og gir bedre smak – og Johan forklarer hvorfor du aldri bør vaske fisken. Vi tar for oss logistikken bak norsk fiskeeksport: fisken som selges mens lastebilen ruller sørover mot Europa, og hva som faktisk skjer når det eneste ferske du finner i Rema-disken er fiskekaker formet som hjerter. Vi er innom fredningstider, sesong og kamskjell, diskuterer om fryst fisk er langt mer undervurdert enn vi tror, og Johan deler tankene sine om et nytt prosjekt rettet mot dagligvarekjedene.God fornøyelse!02:04 Skreimølja og rådet som satt05:01 20 år i fiskenæringen07:38 Oppvokst ved sjøen på Sørlandet15:37 Til Oslo: Vulkanfisk i Mathallen19:33 Tanker om oppdrettsnæringen28:28 Tørmodning av fisk30:49 Slik gjør du det hjemme32:14 Aldri vask fisken33:59 Hva utløpsdatoen ikke forteller deg44:16 Ikejime – japansk slaktemetode46:28 Dundrun og samarbeidet med fiskerne01:01:39 Logistikk: fisken selges på veien sørover01:06:49 Hvorfor eksporteres norsk fisk?01:07:44 Fersk fisk i norske butikker01:18:20 Fersk eller fryst – hva er egentlig best?01:20:55 Magnetfrysing og fremtidens teknologi01:22:23 Hva er egentlig Dundrun?01:29:25 Klimaendringer og havet01:30:19 Sesong, sjøkreps og kamskjell01:31:44 Fredningstider og bifangst01:38:36 Norsk sjømat i én rett

Bjørn Gimming er leder av Norges Bondelag, landets største bondeorganisasjon med over 60 000 medlemmer. I tillegg til det, er Bjørn bonde og driver med korn, ammeku og skog på en gammel familiegård sør for Halden, der han har drevet siden 2002. I denne episoden snakker vi om hva Bondelaget faktisk gjør, hvem de forhandler med – og hva som skjer i rommet på den andre siden av bordet.Vi går inn i selvforsyningsgraden og hva som egentlig skal til for å nå målet om 50 prosent. Vi snakker om dagligvare og forbrukermakt, hvorfor vi spiser så lite lam til tross for at vi har bedre forutsetninger for det enn for kylling, om hvorfor norske grøntprodusenter sliter med å komme seg inn i butikkhyllene, og om det historiske inntektsløftet for bønder de siste årene – og hva som fortsatt gjenstår. Vi tar også opp samordning: en lite kjent velferdsordning som rammer spesielt kvinnelige bønder hardtGod fornøyelse!00:02:09 Hvem er Bjørn Gimming00:04:35 Livet på gården i Østfold00:09:01 Veien inn i Bondelaget00:18:09 Hva er Bondelaget og hvordan er det organisert00:23:31 Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag00:27:46 Forhandlingsretten og strategien00:32:19 Hvem sitter på andre siden av bordet00:35:08 Politisk polarisering i landbrukspolitikken00:41:19 Styrken i det norske matsystemet00:45:38 Forbrukerens rolle og selvforsyningsmålet00:54:11 Situasjonen i norsk landbruk i dag00:57:19 Forbrukermakt og dagligvarekjedenes ansvar01:03:21 Kraftfôrimport og husdyrproduksjon01:07:26 Hvorfor spiser vi ikke mer lam og sau01:13:25 Frukt og grønt - produksjon og markedstilgang01:22:43 Matsvinn og kvalitetskrav01:27:20 De viktigste grepene for å nå 50 prosent selvforsyning01:30:32 Lønnsomhet og gjeld i jordbruket01:35:42 Inntektsløftet de siste årene01:43:13 Normering og effektivitetskrav01:48:53 Gårdsstørrelser og fremtidig struktur01:55:19 Rekruttering til landbruket01:58:07 Samordning og velferdsordninger02:03:37 Avslutning

Hva skjer når du tar et helt år fri fra en trygg jobb for å jobbe gratis på norske gårder? Og hva ser du da, som er vanskelig å forstå fra utsiden?Ingvild Holm Tellesbø er utdannet journalist og lærer, og har de siste årene jobbet i Osloskolen. Nå dokumenterer hun året på gård gjennom Instagram-kontoen @Ingvildtilgards, med et mål om å forstå hvordan dyr og mennesker faktisk har det i norsk landbruk.Ingvild har leid ut leiligheten sin, fått permisjon fra lærerjobben og reist rundt i Norge for å jobbe frivillig på gårder med sau, geit, ku og gris - for å lære mer om norsk matproduksjon. Vi snakker om det praktiske gårdsarbeidet – gjerder som skal flyttes, dyr som skal fôres, fjøs som skal vaskes, men også om hvordan hverdagen i landbruket faktisk oppleves når du står midt i den.Vi snakker om forskjellen på forestillingen om bondeidyll og realiteten på gården, om hvorfor fysisk erfaring endrer hvordan du ser på mat, dyrevelferd og ressursbruk, og om hvordan forståelsen for landbrukspolitikk og tilskuddssystemer vokser frem når du ser konsekvensene i praksis. Ingvild deler også hvorfor hun mener dette angår langt flere enn bøndene selv. Også mener vi, to byfolk, litt om sauesanking!God fornøyelse!

I uken episode får vi del 2 av samtalen med Jon Almaas. Ellen har fått fri - og Jon deler sine observasjoner om norsk landbruk.God fornøyelse!

I ukens episode møter vi Jon Almaas og Ellen Heider. For noen år siden, solgte de huset i Oslo, kjøpte seg gård på Brårud, og ble bønder!Mange har blitt bedre kjent med dem gjennom TV-serien Jon blir bonde, hvor det er plunder og heft, og hvor man får et godt innblikk i hvor krevende og givende det er å faktisk være bonde.God fornøyelse!

Hva er det egentlig som skjer under føttene våre når jorda får mer ro, flere planter og mindre kjemi? Og hva betyr det i praksis å gå fra konvensjonell drift til et mer regenerativt jordbruk?I denne episoden møter vi bonde Dag Molteberg som holder til i Skjeberg, Østfold. Dag tar oss med igjennom sin lange og gradvise reise fra konvensjonell gårdsdrift og kornproduksjon til en drift der jordhelse, biologisk mangfold og redusert miljøpåvirkning står i sentrum - og en regenerativ gård. Underveis har han systematisk testet metoder, målt effekter og erfart både motstand og muligheter i møtet med et annet syn på agronomi.Vi snakker om hvorfor jorda begynte å si ifra, om erfaringer med fangvekster, grønt plantedekke og mindre jordarbeiding, og om hvordan endringer i jorda påvirker plantehelse, smak, næringsinnhold og økonomi. Vi går også inn i risikoen ved å legge om drift, betydningen av tid og tålmodighet – og hva som faktisk skjer hvis vi lar biologien gjøre mer av jobben.God fornøyelse!

Denne episoden er støttet av Csoaps.Som lytter av Takk for maten får du 20 % rabatt på hele sortimentet med koden takkformaten20.Gjelder ut mars 2026.Hva jobber kokker i praksis på et profesjonelt kjøkken – der tempoet er høyt, marginene små og kravene store? Og hva kan du og jeg faktisk lære av hvordan profesjonelle kokker jobber med råvarer, menysetting, planlegging og det å smake til retter?I denne episoden møter vi kokk Runa Kvendseth, som deler erfaringer fra både konkurransekjøkken og arbeidshverdagen i fra noen av landets beste restaurant og kjøkken. Vi er innom norsk matkultur, husmannskost, forholdet mellom kokk og råvareprodusent, og hvorfor god planlegging ofte er det viktigste bærekraftstiltaket – både hjemme og på jobb.Runa har bakgrunn fra noen av Norges mest profilerte kjøkken, og har konkurrert på høyt nivå i både NM, VM og Årets kokk. Hun er særlig opptatt av norske råvarer i sesong, direkte kontakt med produsenter og hvordan matsvinn faktisk oppstår – ikke i teorien, men i hverdagen.God fornøyelse!02:30 Arbeid i jula og store leveranser04:30 Logistikk som eget fag06:10 Konkurranser som læring08:40 Hvorfor konkurranser motiverer11:00 Presisjon og overførbar kunnskap13:30 Kjøkkenhverdagen i praksis15:30 Ro, stress og sikkerhet17:40 Kjøkkenet som samspill18:50 Bærekraft som ansvar21:00 Kontakt med bønder og produsenter23:30 Å spise etter sesong26:00 Skrei som eksempel28:30 Kunnskap og terskler for fisk31:30 Enkle grep for mer fisk34:30 Teknikker som forenkler37:30 Mestring på kjøkkenet40:00 Å bli mett av å lage mat43:00 Smaking versus måltid45:30 Tid, pris og tilgjengelighet48:30 Planlegging som nøkkel51:30 Hel råvare, flere måltider54:30 Matsvinn i hjemmet58:00 Økonomi og prioriteringer01:01:30 Matbudsjett som valg01:05:00 Matglede fremfor effektivitet01:08:00 Kunnskap over perfeksjon01:11:30 Fisk er ikke så vanskelig01:15:00 Litt for lite er bedre enn for mye01:18:00 Å lære gjennom erfaring01:22:00 Mat som kultur og ansvar01:26:00 Privilegier og bevisste valg01:29:30 Avsluttende refleksjoner

Denne episoden er støttet av Csoaps.Som lytter av Takk for maten får du 20 % rabatt på hele sortimentet med koden takkformaten20.Gjelder ut mars 2026.I flere tiår har kostrådene pekt i samme retning, men likevel fortsetter fedme og livsstilssykdommer å øke – både i Norge og globalt. Hva er det vi har oversett underveis?I denne episoden går vi grundig inn i hvordan kroppen faktisk responderer på mat. Vi snakker om fett og karbohydrater, hormoner og energimetabolisme, og hvorfor det ikke er nok å se på enkelt­næringsstoffer isolert. Vi snakker om de nye kostrådene i USA, ultraprosessert mat, hvordan moderne matproduksjon påvirker helsa vår, og hvorfor mange tradisjonelle antakelser i ernæringslæren ikke har holdt mål i praksis. Underveis diskuterer vi både norske og amerikanske kostråd, og hvilke strukturelle valg som har formet maten vi spiser i dag.Simon Dankel er professor ved Universitetet i Bergen. Han forsker på energimetabolisme, ernæring og livsstilssykdommer, leder flere forskningsprosjekter innen kosthold, og er tilknyttet Mohn senter for diabetes presisjonsmedisin. Dankel sitter også i Helsedirektoratets Nasjonalt råd for ernæring.God fornøyelse!

Denne uken reiser vi til Napp i Lofoten for å møte Angelita fra Lofoten Seaweed – en av pionerene som har løftet tang og tare fra nisje til en ny, norsk råvare med internasjonal interesse. Vi snakker om oppveksten i Lofotens natur, reisen inn i tangverdenen, og hvordan de første tångene ble tørket i en bastu på et klestativ før et profesjonelt tørkeri så dagens lys.Angelita deler hvordan det var å bygge en helt ny næring midt i et tradisjonelt fiskerisamfunn, om skepsisen i starten og vendepunktet da fiskerne på kaia tok henne i hånden og sa: «Det du gjør, er framtiden.» Vi går også inn i det politiske arbeidet bak lovendringen som gjorde at tang endelig ble definert som sjømat i Norge – og hvorfor det var helt avgjørende for næringens videre vekst.Dette er en episode om havets grønnsaker, om innovasjon i kystsamfunn, og om hvordan nye råvarer kan få plass i den norske matkulturen når noen våger å gå foran.God lytt.

Velkommen til første episoden av min nye serie FISK&SJØMAT, hvor jeg utforsker norsk fisk og sjømat - fra A til Å. Og hva bedre å snakke om i den første episoden, enn skreien?Jonas Walsøe er leder for SKREI Research center og er et vandrende skrei-leksikon. Allerede første dagen min i Svolvær møtte jeg noen lokale som kjente til Jonas og at hans arbeid med fiske og blant annet lutefisken. Skrei har vært en bærebjelke i vårt samfunn i godt over 1.000 år - både som mat, men kanskje viktigst som eksportvare og inntektskilde. Visste du at tørrfisk har 18 ulike graderinger? Og at skreien svømmer 1500 nautiske mil for å komme for å gyte utenfor Lofoten og Vesterålen? Dette, og mye mer forteller Jonas om i ukas episode!God fornøyelse!01:31 Hvem er Jonas?05:00 Fra eksport til tørrfisk10:15 Hva skrei egentlig er15:40 Produksjon: fra fisk til tørrfisk21:05 Hanseatene og tørrfiskhandel23:00 Store linjer i fiskeriet27:35 Motorisering og nye fiskerier30:00 Modernisering, olje og yrkesvalg35:50 Kvote: eierskap og fordeling43:25 Tilbake til kvotesystemet47:55 Kvotepriser og unge fiskere54:35 Hvem har makt i leveringen?58:25 Sløying, hode og biprodukter59:25 Vekt, gradering og oppgjør01:01:20 Minstepris og prisdannelse01:02:25 Fersk eksport eller foredling01:04:30 Markedsføring og Sjømatrådet01:06:50 Når lønner foredling seg?01:09:40 Arbeidskraft, regler og lønn01:12:00 Hvorfor finner vi det ikke i butikk?01:14:10 Frossent, ferskt og filetlogikk01:15:10 Kvalitetssortering og «vraking»01:16:25 Tørrfisk som snack vs mat01:21:45 Årshjulet for tørrfisk01:25:40 Merking og sporbarhet01:33:00 Tørrfiskens reiser og historier01:33:55 Hvor får du tak i tørrfisk?01:34:50 Oppskrifter og inspirasjon01:35:25 Lutefisk: hva er det?01:38:15 Konsistens, utvanning og smak01:40:05 Oppsummering og veien videre01:41:20 Takk for praten og avslutning

Velkommen til første episoden av min nye serie SÁPMI, hvor jeg utforsker samisk mat og matkultur. Og hva bedre å snakke om i den første episoden, enn rein?Máret Rávdná Buljo er reindriftsutøver, formidler og vinner av Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris. Hun står midt i den samiske matkulturen, både som tradisjonsbærer og som en stemme som løfter frem en kunnskap som i dag er under press.Vi snakker om reinen og livet i siidaen, om krafta i maten (og spesielt kraft) og om slakting som en praksis som rommer både etikk, spiritualitet og dypt forankret respekt. Máret beskriver hvordan hele dyret brukes, hva man lærer av å være tett på prosessen, og hvorfor et samfunn mister noe grunnleggende når avstandene mellom oss og maten blir for store.Hun forklarer hva som ligger i begrepet rødlistet samisk matkultur, hvilke tradisjoner som er mest sårbare, og hva som skjer når beiteområder bygges ned av industri, veier eller vindkraft. Vi snakker om arealkonflikter, natur, politikk og matsikkerhet – og hvorfor samisk mat kun kan eksistere så lenge områdene finnes.Dette er også en samtale om minner, identitet og heling. Om hvordan kroppen husker, hvordan mat kan bære traumer og hvordan stolthet og tradisjon kan gjenopprettes gjennom smak, språk og kunnskap. Máret deler personlig om reisen fra skam til styrke, og om hvorfor hun fortsatt har håp for fremtiden.God fornøyelse!

Hva får en ung mann fra Tyskland til å reise helt til Vesterålen, slå seg ned på et småbruk og bygge et liv nord for polarsirkelen?I denne BONDEN-episoden møter vi René Cortis fra Nøisomhed gård. René har vunnet pris for sitt engasjement for økologisk landbruk, og er en tydelig og reflektert ambassadør for økologisk mat og produksjon. Han driver landbruk på en måte som utfordrer mye av det vi tar for gitt.Vi snakker om reisen hans fra sør til nord, møtet med norsk landbruk og kontrastene han opplevde. Om hva som skjer når man forsøker å leve tett på naturen, i stedet for å presse den til å levere mer enn den egentlig kan. René beskriver hva «nøysomhet» betyr i praksis, hvorfor jord bare er fornybar når den forvaltes riktig, og hvordan småbruk kan romme en kraft som har gått litt i glemmeboka i et moderne matsystem.Samtalen berører også jorda som fellesskapets ressurs, hva som skjer når kapital eier jorda i stedet for bonden, og hvorfor han mener landbruket aldri helt vil passe inn i en økonomi bygget på evig vekst. Det personlige glir over i det strukturelle – fra hverdagen på gården til de store spørsmålene om mat, politikk og fremtidens landbruk.God lytt!Annonse / samarbeidBruk rabattkoden TAKKFORMATEN hos Monil og få gratis bruk i hele 2026, pluss 1.500 kroner i avslag på bestillingen.Gjelder GPS-klaver for beitedyr. Mer info på monil.com.

I Vesterålen møter jeg Dag Arvid Kristiansen, som driver Vesterålspotet. Det er en historie om potetproduksjon i nord, men enda mer om risiko, makt og et matsystem som ikke fungerer slik det burde. Dag beskriver en verdikjede der bonden tar den største risikoen, men sitter igjen med minst. Hvorfor er det slik, og hvordan har vi endt opp her?Vi snakker om marginpress, kontrakter og hvordan dagligvarekjedene påvirker alt fra pris til maktfordeling. Vi snakker om norsk beredskap og hvor sårbare vi faktisk er når stadig mer av maten vår er avhengig av import. Vi snakker om klima og karbonbinding, og hvordan politiske beslutninger ofte overser helheten i landbruket. Og vi snakker om hvorfor Dag, som mange andre unge bønder, ser seg nødt til å bygge sin egen merkevare for å ta tilbake en del av verdiene som forsvinner i systemet.Dette er en ærlig samtale om potet, risiko og et system med skjev maktfordeling. En episode som sier mye om hva det vil si å være bonde i Nord-Norge i dag, og hva som står på spill for framtida vår.

Hva vet vi egentlig om aldring, hvordan henger det sammen med maten vi spiser, og hva kan vi gjøre for å få flere gode leveår? Ernæringsfysiolog Inge Lindseth forklarer forskjellen på aldring og sykdom, hva som faktisk kan bremse biologisk aldring, og hvorfor råvarer spiller en større rolle enn kosttilskudd og «mirakelprodukter».Vi snakker om mat, faste, fytokjemikalier, økologisk vs. konvensjonell produksjon, handleliste for et lengre liv – og hvorfor kvaliteten på norsk matproduksjon er helt relevant når vi snakker om helse. Og - Inge gir sine beste tips til alle ulike aldere!God fornøyelse!

Innerst i Lauvdalen i Lofoten ligger Aalan gård, et av landets mest kjente gårdsysterier. Her har Knut og Tove brukt over 40 år på å bygge opp en drift basert på geiter, melk fra naboer, sterke verdier og en respekt for landskapet og naturen rundt dem. I episoden forteller Knut hvorfor han mener at lokalmat er framtida – ikke bare som identitet og stolthet, men som helt nødvendig beredskap. Vi snakker om hvordan det egentlig er å være bonde i en region som forbindes mer med turisme enn landbruk, og hvordan klima, avstand og logistikk former hverdagen i nord.Samtalen beveger seg inn i temaer som beite og kulturlandskap, og hva som skjer når natur ikke lenger blir brukt av dyr. Vi snakker om hvordan samarbeidet i LoVe Food løfter produsentene i Lofoten og Vesterålen, og hva som må til for at små aktører skal klare seg i et stadig mer krevende marked. I tillegg snakker Knut om hva han har sett som er de største endringene i de 40 årene han har vært bonde, hvorfor det offentlige må ta en større rolle, lokalt - og hva hadde skjedd om ei bru hadde kollapset inn til Lofoten.God fornøyelse!

Bjørg-Elin Kärn er prosjektleder for LoVe Food - som er en satsning på lokalmat i Lofoten og Vesterålen. Det er et nettverk for produsenter, av lokal mat i regionen, og de jobber i fellesskap for å øke markedsføring, salg og distribusjon av varer og produkter i regionen. Bjørg-Elin er en drivkraft som virkelig brenner for å skape mer regionale effekter - og det er noe vi dekker i episoden. Hvordan er det man kan komme seg fremover, sammen, istedenfor at alle drar i egne retninger?God fornøyelse!

Raymund, Camilla og dere tre gutter driver Delås gård som ligger rett utenfor Sarpsborg. Det er en allsidig, relativt liten gård, med en variert produksjon. Vi spilte inn en episode sammen i 2024, og det ble den mest avspilte i løpet av hele året. Så jeg er tilbake hos Raymund og Camilla for å snakke om hva som har skjedd siden sist! Og, det er mye. I episoden snakker vi om hvorfor de valgte å få kuer, om boka de har skrevet, om selvberging - og vi snakker om hvordan de lager mat i løpet av høsten og konserverer til hele året, grisene de slakta og skjærte ned, og om å ta ansvar! God fornøyelse!

Christopher Sjuve er mathistoriker og fagansvarlig for grønnsaker, poteter, frukt, bær hos Norsk Gartnerforbund. I tillegg til det er han en drivende dyktig formilder, og kan snakke om norsk frukt og grønt på inn og utpust. Vi er innom utgangspunktet for frukt og grøntproduksjon i Norge, om hvordan systemet er rigga for kjøtt, korn og melk, om grønnsakenes historie, og hvorfor vi aldri kommer til å spise sunt.God fornøyelse!

I denne episoden møter jeg Thomas Cottis, universitetslektor i landbruk og klimakunnskap ved Universitetet i Innlandet – og økologisk bonde i over 30 år.Vi snakker om hvordan norsk jordbruk må tilpasse seg et endret klima, om kostholdsrådene og hvorfor de faktisk kan gi oss mer norsk mat på tallerkenen, og om hvordan økologisk og regenerativ drift kan være en nøkkel til et mer robust matsystem.Thomas deler sin ærlige vurdering av dagens jordbrukspolitikk, hva som fungerer – og hva som må endres dersom vi skal produsere mer mat på egne ressurser.God lytt!

Christer Rødseth er kjøkkensjef og kokk på Vaaghals, og har lang erfaring med formidling om og for mat og kokkefaget. Når han ikke jobber i service på Vaaghals er han å se på God Morgen Norge - alltid med et smil og et engasjerende driv. Vi snakker om reisen hans som kokk, hvordan han endte opp på God Morgen Norge, Vaaghals, hvor han henter inspirasjon fra, matsvinn og hans forhold til norsk mat og den norske bonden.God fornøyelse!

I denne episoden møter vi Tor Jacob Solberg – bonden som gikk fra to kyr knytt til ei bjørk til å lede Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Tor Jacob er kjent for sitt engasjement, sin optimism og evne til å utfordre systemet – enten det handler om selvforsyning, klima, eller hvordan vi kan bygge et mer rettferdig og robust norsk landbruk.I episoden snakker vi om reisen hans, om hva som må endres i norsk landbruk, litt om bondeopprøret, forskjellen på NBS og Bondelaget, rovdyrpolitikk, klimaavtalen i jordbruket, hva slags framtid han ser for norsk matproduksjon - og mye mer!God lytt!

Hva skjer med den norske matjorda og når landbruk om vi fortsetter å drive på samme måte fremover?I denne episoden møter jeg Karen Lykke, forsker ved Universitetet i Oslo, til en samtale om jordhelse, norsk landbrukspolitikk og fremtidens løsninger. Vi snakker om kanaliseringspolitikken og dens konsekvenser, om mineralgjødsel og hvorfor jorda blir utarmet, om regenerativt landbruk og hvordan bønder som legger om både får bedre jord og mer arbeidsglede. Vi snakker om jerntriangelet i norsk landbruk, insentiver som mangler – og hvorfor Karen mener vi står foran et paradigmeskifte.God lytt!Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg å se gjest, tema og fokus. Du kan enkelt søke opp temaet om du f.eks bare vil høre episoder med BONDEN.BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdagKOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelserMATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår matenMAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:MAT&MENNESKER – ildsjeler og personlige stemmerMAT&HELSE – maten, kroppen og folkehelsaMAT&VITEN – forskere, og mer akademiske episoderMAT&SYSTEMET – politikk, kjeder og systemet rundt matenKilder og mer informasjon fra Karen:Tilstand i Oslofjorden: https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2025/januar-2025/tilstandsrapport-for-oslofjorden/VitalAnalyse: https://vitalanalyse.no/Regenerativ bonde: https://www.regenerativbonde.no/Regenerativt Norge: https://www.regenerativtnorge.no/Regenerativ region: https://www.globe.uio.no/forskning/prosjekter/regenerativ-region/Rapporter:RIPARAGRO: riparagro-rapport-wp1-02.09.2025.pdfRegenerativ Region: delrapport-1-fra-workshop-med-regenerativ-region.pdf   regenerativ-region-delrapport-2-fra-workshop-om-kunnskapsbehov-innen-rl.pdfReferansegårdsprosjektet: (PDF) Regenerativ dyrking i praksis - referansegårder 2021-2023 [Regenerative agriculture in practise - reference farms 2021-2023]John Kempf podkast: Podcasts - Advancing Eco AgricultureTim Parton: https://www.timpartonfarming.com/

I ukens episode møter vi Sonja og Per Ådne. På noen få år har de bygd opp Jerseymeieriet til å bli landsdekkende med prisvinnende produkter av jerseymelk. Det er åpenbart noe i Jerseymelka og den Jærbuske lufta, for de har et voldsomt driv og engasjement for både sin gård, men også norsk landbruk. Vi snakker om hvordan de endte opp som bønder, om historien til Jerseykua, hvorfor jerseymelk - og forskjellen på den melka vs. den “vanlige”, hvordan de bygde opp meieriet, det å gå mot strømmen, hvorfor de har valgt å få driften dyrevernmerket - også måtte vi innom metanhemmere.God fornøyelse!Jeg har delt episodene i Takk for maten inn i serier, slik at det blir enklere for deg å se gjest, tema og fokus. Du kan enkelt søke opp temaet om du f.eks bare vil høre episoder med BONDEN.BONDEN – livet på gården, råvarene og bondens hverdagKOKKEN – kokkefaget, kjøkkenet og råvarer som blir til opplevelserMATKULTUR – tradisjoner, historie og hvordan vi forstår matenMAT&… – system-seriene om kreftene i og rundt maten:MAT&MENNESKER – ildsjeler og personlige stemmerMAT&HELSE – maten, kroppen og folkehelsaMAT&VITEN – forskere, og mer akademiske episoderMAT&SYSTEMET – politikk, kjeder og systemet rundt maten